Habakkuk 1:2

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Hvor lenge, Herre, skal jeg rope, og du hører ikke? Jeg roper til deg – 'Vold,' men du frelser ikke.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 14:9 : 9 Hvorfor er du som en målløs mann, som en mektig mann som ikke kan redde? Du er jo midt iblant oss, Herre, og ditt navn er blitt påkalt over oss, forlat oss ikke.
  • Klag 3:8 : 8 Selv når jeg kaller og roper ut, har han stengt ute min bønn.
  • Sal 13:1-2 : 1 Til dirigenten. En salme av David. Hvor lenge, Herre, vil du glemme meg? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg? 2 Hvor lenge skal jeg være bekymret i min sjel? Sorg i mitt hjerte hver dag? Hvor lenge skal fienden min være opphøyet over meg?
  • Sal 22:1-2 : 1 Til sangmesteren, på `Morgenrødens hind.' – En salme av David. Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Langt borte fra min frelse, ordene fra min klage. 2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, og om natten, men jeg finner ingen ro.
  • Sal 74:9-9 : 9 Våre tegn ser vi ikke, det er ikke mer noen profet, og ingen hos oss vet hvor lenge. 10 Hvor lenge, Gud, vil en fiende håne? Vil en motstander forakte ditt navn for alltid?
  • Sal 94:3 : 3 Hvor lenge skal de ugudelige, Herre? Hvor lenge skal de ugudelige juble?
  • Åp 6:10 : 10 Og de ropte med høy røst og sa: 'Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 3Hvorfor lar du meg se urett, og lar meg se ondskap? Ran og vold er foran meg, det er strid og krangel reiser seg.

  • 1Det syn som profeten Habakkuk har sett:

  • 1En salme av David. Herre, jeg har kalt på Deg, skynd Deg til meg, lytt til min stemme når jeg roper til Deg.

  • Hab 3:1-2
    2 vers
    73%

    1En bønn av profeten Habakkuk for de som farer vill:

    2Å, Herre, jeg har hørt ditt rykte, og jeg har blitt redd. Herre, ditt verk! Oppfrisk det i årenes løp, I årenes løp gjør det kjent. I vrede husker du barmhjertighet.

  • 41De roper, men det er ingen frelse, til Herren, men Han svarer dem ikke.

  • 8Fra den tid jeg begynte å tale, roper jeg om vold og ødeleggelse. For Herrens ord er blitt til spott og hån for meg hele dagen.

  • 7Se, jeg roper om vold, men får ikke svar. Jeg roper høyt, men det er ingen dom.

  • 21Hvor lenge skal jeg se et banner? Skal jeg høre lyden av en trompet?

  • 14Jeg har vært stille lenge, jeg har holdt meg tilbake, som en fødende kvinne skriker jeg, jeg ødelegger og fortærer sammen.

  • 1En bønn av den bedrøvede når han er svak, og utøser sin klage for Herren. Å Herre, hør min bønn, ja, mitt rop når fram til deg.

  • 12Bryr det dere ikke, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg som min sorg, som er blitt lagt på meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.

  • 19Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært de vakre engene i ødemarken, og en flamme har brent opp alle trær i marken.

  • 12For dette vil du holde deg tilbake, Herre? Du forblir taus og plager oss voldsomt!

  • 20Jeg roper til Deg, men Du svarer ikke, jeg står der, og Du ser på meg.

  • 4Da roper de til Herren, men han svarer dem ikke. Han skjuler sitt ansikt for dem i den tid, siden de har gjort ondt.

  • 1En instruksjon av David, en bønn når han er i hulen. Min stemme løfter jeg til Herren, jeg roper, min stemme løfter jeg til Herren, jeg ber om nåde.

  • 2Vær oppmerksom på meg og svar meg; jeg er urolig i mine tanker og forstyrrer meg selv med min klage.

  • 3Og min sjel er svært urolig. Men du, Herre, hvor lenge?

  • 18Og Jeg vil også handle i harme, Mitt øye vil ikke spare, og Jeg vil ikke skåne, og de vil rope med høy røst i Mine ører, men Jeg vil ikke høre dem.'

  • 42De roper, men ingen frelser; til Jehova, men han svarer dem ikke.

  • 9På grunn av de mange undertrykkelsene, roper de ut; de roper på grunn av de mektiges arm.

  • 4Jehovah, hærskarenes Gud, hvor lenge skal din vrede brenne mot ditt folks bønn?

  • 2Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, og om natten, men jeg finner ingen ro.

  • 18Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min lidelse, mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.

  • 11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører en ulykke over dem som de ikke kan unnslippe, og de skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.

  • 20Se, o Jehovah, og se oppmerksomt, til hvem du har handlet slik, kan kvinner spise deres frukt, spedbarn en håndbredd store? Prest og profet er slått i hjel i Herrens helligdom.

  • 1Hvorfor, Herre, står du på avstand? Hvorfor skjuler du deg i nødens tid?

  • 15Se, de sier til meg: 'Hvor er Herrens ord? La det komme.'

  • 10På den dagen, sier Herren, skal det lyde et rop fra Fiskeporten, et skrik fra den andre siden, og et stort brak fra høydene.

  • 20Se, Herre, for jeg er i nød. Mine innvoller er opprørt, mitt hjerte er vendt i min indre, for jeg har opprørt svært. Utenfor har sverdet berøvet meg, inne er det som død.

  • 12Hør min bønn, Herre, gi øre til mitt rop, vær ikke taus for mine tårer, for jeg er en fremmed hos deg, en gjest som alle mine fedre.

  • 11Jeg spurte: «Hvor lenge, Herre?» Og han svarte: «Inntil byene ligger øde, uten innbyggere, og husene uten folk, og landet er ødelagt og øde,

  • 1En sang, en salme av Korahs sønner, til lederen, 'Om lidelsens sykdom.' En lærepenge av Heman, esrahitten. Herre, Gud for min frelse, daglig har jeg ropt, nattlig foran deg.

  • 16For dette gråter jeg, mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte er en trøster som kunne forfriske min sjel, mine barn er forlatt fordi fienden er blitt mektig.

  • 1Til dirigenten, med strengeinstrumenter. Av David. Hør, Gud, mitt høye rop, lytt til min bønn.

  • 1En sang ved oppstigningene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte meg.

  • 8Til deg, Herre, roper jeg, og til Herren ber jeg om nåde.

  • 46Hvor lenge, Herre, vil du være skjult? For alltid skal din vrede brenne som ild?

  • 1Av David. Til deg, Herre, roper jeg, min klippe, vær ikke stum mot meg! Hvis du tier, blir jeg som dem som går ned i graven.

  • 1En sang på vei opp. Fra dypene har jeg ropt til deg, Herre.

  • 69%

    1Til dirigenten. En salme av David. Hvor lenge, Herre, vil du glemme meg? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?

    2Hvor lenge skal jeg være bekymret i min sjel? Sorg i mitt hjerte hver dag? Hvor lenge skal fienden min være opphøyet over meg?

  • 22Du har sett det, Herre, vær ikke stille, Herre, vær ikke langt borte fra meg.

  • 20Men, Herre, hærskarenes Gud, du som dømmer rettferdig, som prøver hjertet og nyrene, la meg se din hevn over dem, for deg har jeg betrodd min sak.

  • 6I min nød påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud. Han hørte min stemme fra sitt tempel, mitt rop kom fram for Hans ører.

  • 19Har du helt forkastet Juda? Er din sjel trette av Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi håpet på fred, men det finnes ingen godt, og på en tid for helbredelse, men se, det er terror.

  • 13Renere øyne enn at du kan se det onde, du kan ikke se urett, hvorfor ser du på svikefulle, og tier når den onde sluker den som er rettferdigere enn ham?

  • 2Vær oppmerksom på stemmen av mitt rop, min konge og min Gud, for til deg ber jeg stadig.

  • 19For et folk vil bo i Sion i Jerusalem, Gråt ikke, gråt ikke. Å, han vil ha medlidenhet med deg ved lyd av ditt rop; Når han hører, vil han svare deg.