Jobs bok 4:6
Er ikke din fromhet din tillit? Din håp er jo integriteten i dine veier.
Er ikke din fromhet din tillit? Din håp er jo integriteten i dine veier.
Er ikke din gudsfrykt din trygghet, ditt håp og rettskaffenheten i dine veier?
Er ikke din gudsfrykt din trygghet, ditt håp – rettskaffenheten i dine veier?
Var ikke din gudsfrykt din trygghet, og ditt håp rettskaffenheten i dine veier?
Er ikke din frykt for Gud din styrke, ditt håp og din ære?
Er ikke dette din gudsfrykt, din tiltro, ditt håp og rettskaffenhetens vei?
Er ikke dette din frykt, tillit, håp og rettferdighet?
Var ikke din gudsfrykt ditt håp, og din livsvandring din forventning?
Er ikke din gudsfrykt din tillit, og din rettlede livsførsel ditt håp?
Er ikke dette din frykt, din tillit, ditt håp, og det rettskafne i dine veier?
Er ikke dette din frykt, din tillit, ditt håp, og rettskaffenheten i dine veier?
Er ikke dette din frykt, din tillit, ditt håp, og det rettskafne i dine veier?
Er ikke din gudsfrykt din trygghet, og ditt håp din redelighet?
Isn't your fear of God your confidence, and the integrity of your ways your hope?
Er ikke din fromhet din tillit og din håp, din rettskaffenhet?
Var ikke din Gudsfrygt dit Haab, (og dine) Veies Fuldkommenhed din Forventelse?
Is not this thy fear, thy confidence, thy hope, and the uprightness of thy ways?
Er ikke dette din frykt, din tillit, ditt håp, og rettskaffenheten i dine veier?
Is not this your fear, your confidence, your hope, and the integrity of your ways?
Is not this thy fear, thy confidence, thy hope, and the uprightness of thy ways?
Er ikke din fromhet din trygghet, rettskaffenheten i dine veier ditt håp?
Er ikke din gudsfrykt din tillit, og din livsrettskaffenhet ditt håp?
Er ikke din gudsfrykt din støtte, og ditt rettferdige liv ditt håp?
Is not thy fear [of God] thy confidence, [And] the integrity of thy ways thy hope?
Is not this thy fear, thy confidence, thy hope, and the uprightness of thy ways?
Where is now thy feare of God, thy stedfastnesse, thy pacience, and the perfectnesse of thy life?
Is not this thy feare, thy confidence, thy pacience, and the vprightnesse of thy wayes?
Was not thy feare according to thy hope? and the perfectnesse of thy wayes according to thy expectation?
[Is] not [this] thy fear, thy confidence, thy hope, and the uprightness of thy ways?
Isn't your piety your confidence, The integrity of your ways your hope?
Is not thy fear `of God' thy confidence, `And' the integrity of thy ways thy hope?
Is not thy fear [of God] thy confidence, [And] the integrity of thy ways thy hope?
Is not your fear of God your support, and your upright way of life your hope?
Isn't your piety your confidence? Isn't the integrity of your ways your hope?
Is not your piety your confidence, and your blameless ways your hope?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Dine ord reiste opp den som snublet, og du styrket dem som bøyde kne.
5Men nå kommer det over deg, og du er trett; det rammer deg, og du er urolig.
15For da kan du løfte ditt ansikt uten flekk, du vil være fast og fryktløs.
7Husk, jeg ber deg, hvem som var uskyldig har gått til grunne? Og hvor har de rettferdige blitt avskåret?
3Er det en glede for Den Mektige at du er rettferdig? Er det en gevinst at du gjør dine veier fullkomne?
4Det er for din gudsfrykt Han grunner med deg? Han går til rettssak med deg?
5Er ikke din ondskap stor, og det er ingen ende på dine misgjerninger?
11Skal ikke Hans majestets ærefrykt slå dere med frykt? Og Hans redsler falle over dere?
10I din store ferd har du slitt deg ut, men sa ikke: 'Det er forgjeves.' Du fant liv i din hånd, derfor ble du ikke syk.
11Hvem har du vært redd for og fryktet, siden du lyver og ikke husker meg? Du har ikke tenkt på det i ditt hjerte. Har ikke jeg vært stille, endog fra gamle dager, og du fryktet meg ikke?
6Hvis du er ren og rettskaffen, vil Han sikkert våke over deg nå og gjenreise ditt rettferdighets bosted.
4Har du kjent dette fra gammelt av, siden mennesket ble satt på jorden?
4Ja, du gjør ærbødighet meningsløs, og svekker refleksjonen foran Gud.
25Vær ikke redd for plutselige redsler, eller for ondskapens ødeleggelse når den kommer.
26For Herren er ved din side, og han skal bevare din fot fra fangenskap.
7Og nå, Herre, hva venter jeg på? Mitt håp er i deg.
18Og du vil ha tillit fordi det er håp, og når du søker, vil du legge deg i trygghet,
6At du etterforsker min synd, og leter etter min misgjerning?
5Bring rettferdige offer, og stol på Herren.
3Likevel åpner du dine øyne mot meg, Og drar meg for din dom.
9De som håper på å fange ham, bedrar seg selv; kommer noen til å falle over synet av ham?
17Vær ikke en skrekk for meg; du er mitt håp på en ond dag.
10Derfor omgir snarer deg, og plutselig skremmer frykt deg.
13Er ikke min hjelp med meg, og styrken frarøvet meg?
24Hvis jeg har satt min tillit til gull, og til det rene gull har jeg sagt: 'Min trygghet,'
14Ja, selv om du sier at du ikke ser Ham, er dommen foran Ham, og vent på Ham.
11Er Guds trøst for liten for deg? Og et mildt ord er med deg?
2Dette har du regnet som dom: Du har sagt – 'Min rettferdighet er større enn Guds.'
4Du sier: 'Mine ord er rene, jeg er ren i dine øyne.'
28Frykter jeg for all min sorg, jeg vet at Du ikke vil frikjenne meg.
13For du vender din ånd mot Gud? Og har ført ord ut av din munn:
15Og hvor er nå mitt håp? Ja, mitt håp, hvem kan se det?
27Når frykten kommer som en ødeleggelse, og deres ulykke kommer som en storm, når trengsel og nød kommer over dere.
8Vil du også forkaste min dom? Vil du fordømme meg for at du selv skal være rettferdig?
19Hvor stor er din godhet, som du har gjemt for dem som frykter deg.
7Veien for de rettferdige er rettferdighet, du, den oppriktige, veier opp de rettferdiges vei.
17Er et dødelig menneske mer rettferdig enn Gud? Er en mann mer ren enn sin skaper?
26I frykten for Herren er det sterk sikkerhet, og for hans barn er det et tilfluktssted.
11Hva er min styrke at jeg skal håpe? Og hva er min ende at jeg skal forlenge mitt liv?
17Og du oppfyller dommen over de ugudelige, men hevden og rettferdigheten er opprettholdt på grunn av vrede.
21Sannelig, nå er dere blitt det samme! Dere ser et fall og blir redde.
18Din vei og dine gjerninger har gjort dette mot deg, dette er din elendighet, for det er bittert, og det har truffet hjertet ditt.
26Da kan du glede deg over Den Mektige, og løfte ditt ansikt mot Gud.
4Men hos deg er det tilgivelse, for at du skal fryktes.
4Resultatet av ydmykhet er frykt for Herren, rikdom, ære og liv.
3Er det godt for deg å undertrykke? At du forakter dine henders verk, og lar de ugudeliges råd skinne?
6Hvis du har syndet, hva gjør du mot Ham? Og dine overtredelser er mange, hva gjør du mot Ham?
12Er ikke du fra gammelt, Herre, min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø, Herre, du har bestemt det for dom, og, O Faste Klippe, du har grunnfestet det til tukt.
7'Se mannen som ikke gjorde Gud til sitt tilfluktssted, men stolte på sin store rikdom og søkte styrke i sin ondskap.'
4Ser ikke han mine veier og teller alle mine skritt?