Romerbrevet 9:15
For til Moses sier Han, Jeg vil vise barmhjertighet mot den jeg viser barmhjertighet, og jeg vil ha medfølelse med den jeg har medfølelse.
For til Moses sier Han, Jeg vil vise barmhjertighet mot den jeg viser barmhjertighet, og jeg vil ha medfølelse med den jeg har medfølelse.
For han sier til Moses: Jeg viser miskunn mot den jeg viser miskunn, og jeg forbarmer meg over den jeg forbarmer meg.
For han sier til Moses: Jeg vil vise miskunn mot den jeg vil, og jeg vil forbarme meg over den jeg vil.
For han sier til Moses: 'Jeg viser barmhjertighet mot den jeg viser barmhjertighet, og jeg forbarmer meg over den jeg forbarmer meg'.
For han sier til Moses: Jeg vil ha barmhjertighet med den jeg vil ha barmhjertighet med, og jeg vil ha medfølelse med den jeg vil ha medfølelse med.
For til Moses sier han: "Jeg vil ha barmhjertighet med den jeg vil ha barmhjertighet med, og jeg vil vise medfølelse med den jeg vil vise medfølelse."
For han sier til Moses: Jeg vil ha barmhjertighet med hvem jeg vil ha barmhjertighet, og jeg vil vise medlidenhet med hvem jeg vil vise medlidenhet.
For han sier til Moses: «Jeg vil være barmhjertig mot den jeg er barmhjertig mot, og vise nåde mot den jeg viser nåde mot.»
For han sier til Moses: Jeg vil være barmhjertig mot den jeg er barmhjertig mot, og jeg vil forbarme meg over den jeg forbarmar meg over.
For han sier til Moses: «Jeg vil vise miskunn mot den jeg viser miskunn, og jeg vil ha medfølelse med den jeg har medfølelse.»
For han sier til Moses: Jeg vil vise miskunn mot den jeg viser miskunn, og jeg vil ha medlidenhet med den jeg har medlidenhet.
For han sier til Moses: 'Jeg har barmhjertighet med den jeg vil, og jeg vil vise medfølelse med den jeg vil.'
For han sier til Moses: «Jeg vil vise nåde mot den jeg vil, og jeg vil vise barmhjertighet mot den jeg vil.»
For han sier til Moses: «Jeg vil vise nåde mot den jeg vil, og jeg vil vise barmhjertighet mot den jeg vil.»
For han sier til Moses: 'Jeg vil vise barmhjertighet mot den jeg vil vise barmhjertighet, og jeg vil ha medlidenhet med den jeg vil ha medlidenhet.'
For he says to Moses, 'I will have mercy on whom I have mercy, and I will have compassion on whom I have compassion.'
For Han sier til Moses: Jeg vil vise barmhjertighet mot hvem jeg vil vise barmhjertighet, og jeg vil ha medynk med hvem jeg vil ha medynk.
Thi han siger til Moses: Jeg vil være den miskundelig, hvilken jeg er miskundelig, og forbarme mig over den, hvilken jeg forbarmer mig over.
For he saith to Moses, I will have mercy on whom I will have mercy, and I will have compassion on whom I will have compassion.
For han sier til Moses: Jeg vil være barmhjertig mot den jeg vil være barmhjertig mot, og jeg vil ha medfølelse med den jeg vil ha medfølelse med.
For He says to Moses, I will have mercy on whom I will have mercy, and I will have compassion on whom I will have compassion.
For he saith to Moses, I will have mercy on whom I will have mercy, and I will have compassion on whom I will have compassion.
For han sier til Moses: Jeg vil vise miskunn mot den jeg viser miskunn, og jeg vil ha medlidenhet med den jeg har medlidenhet.
For han sier til Moses: Jeg vil være barmhjertig mot hvem jeg vil, og jeg vil vise medlidenhet mot hvem jeg vil.
For han sier til Moses: Jeg vil vise nåde mot den jeg viser nåde, og miskunne meg over den jeg miskunner meg over.
For he saith to Moses, I will have mercy on whom I will have mercy, and I will have compassion on whom I will have compassion.
For he sayth to Moses: I will shewe mercye to who I shewe mercy: and will have compassion on whom I have copassion.
For he sayeth vnto Moses: I shewe mercy, to whom I shewe mercy: and haue copassion,
For he saith to Moses, I wil haue mercy on him, to whom I wil shew mercie: and wil haue compassion on him, on who I wil haue copassion.
For he sayth to Moyses: I wyll shewe mercy to whom I shewe mercy: And wyll haue compassion, on whom I haue compassion.
For he saith to Moses, I will have mercy on whom I will have mercy, and I will have compassion on whom I will have compassion.
For he said to Moses, "I will have mercy on whom I have mercy, and I will have compassion on whom I have compassion."
For he saith to Moses, I will have mercy on whom I have mercy, and I will have compassion on whom I have compassion.
For he saith to Moses, I will have mercy on whom I have mercy, and I will have compassion on whom I have compassion.
For he says to Moses, I will have mercy on whom I will have mercy, and pity on whom I will have pity.
For he said to Moses, "I will have mercy on whom I have mercy, and I will have compassion on whom I have compassion."
For he says to Moses:“I will have mercy on whom I have mercy, and I will have compassion on whom I have compassion.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Så det avhenger altså ikke av den som vil eller den som løper, men av Gud som viser barmhjertighet.
17For Skriften sier til Farao—For dette formål har jeg oppreist deg, for at jeg kunne vise min makt i deg, og at mitt navn kunne proklameres over hele jorden.
18Så, da, gjør han barmhjertighet mot hvem Han vil, og Han forherder hvem Han vil.
19Da vil du si til meg, Hvorfor klandrer Han fortsatt? for hvem har motstått Hans vilje?
20Men, hvem er du, o menneske, som svarer Gud? Vil det som er formet si til Ham som formet det, Hvorfor gjorde du meg slik?
21Har ikke pottemakeren makt over leiren, av den samme klumpen å lage ett kar til ære, og et annet til vanære?
22Og hvis Gud, i ønsket om å vise vrede og gjøre sin kraft kjent, har utholdt med stor tålmodighet vredeskåler klargjort for ødeleggelse,
23og for at Han kunne gjøre rikdommene av sin herlighet kjent på barmhjertighetskåler, som Han før forberedte til herlighet, som Han også kalte—oss—
24ikke bare ut fra jødene, men også ut fra nasjonene,
19Han sa: 'Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og utrope Herrens navn for deg. Jeg vil være nådig mot den jeg er nådig mot, og barmhjertig mot den jeg er barmhjertig mot.'
13Som det er skrevet, Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.
14Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Slett ikke!
29for Guds gaver og kall er uten anger.
30For likesom dere en gang ikke trodde på Gud, men nå har funnet nåde ved at disse ikke trodde,
31slik har også disse nå ikke trodd, at også de ved den nåde dere har fått, kan finne nåde.
32For Gud har overgitt alle til vantro, så Han kan vise barmhjertighet mot alle.
9slik at nasjonene kan lovprise Gud for hans barmhjertighet, som det står skrevet: 'Derfor vil jeg lovprise deg blant nasjonene og synge lovsang til ditt navn.'
13for dommen uten nåde er for den som ikke har vist nåde, men nåde triumferer over dommen.
1Og Herren sa til Moses: «Gå inn til farao, for jeg har gjort hans hjerte hardt, og hjertene til hans tjenere, slik at jeg kan sette mine tegn blant dem.
32For selv om han har plaget, viser han medynk, i henhold til overfloden av hans nåde.
17Herren sa til Moses: 'Jeg vil også gjøre dette som du har bedt om, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.'
6og hvis det er av nåde, er det ikke lenger ved gjerninger, ellers ville ikke nåden lenger være nåde; og hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde, ellers ville gjerningen ikke lenger være gjerning.
11(for de var ennå ikke født og hadde ikke gjort verken godt eller ondt, for at Guds hensikt etter utvelgelse skulle bestå; ikke av gjerninger, men av Ham som kaller,) ble det sagt til henne—
12Og Herren forherdet Faraos hjerte, og han ville ikke lytte til dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
18Hvem er en Gud som deg, som tilgir synd og forbigår overtredelse hos resten av sin arv? Han holder ikke vredes glød for evig, fordi han har velbehag i nåde.
9Og Herren sa til Moses: 'Farao vil ikke høre på dere, for at mine mirakler skal bli mange i Egypt;'
9Herren sa videre til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
33Herren sa til Moses: 'Den som har syndet mot meg, vil jeg stryke ut av min bok.
8Nåde er Herren, og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn.
23Jeg vil så henne for meg selv i landet, jeg vil forbarme meg over Lo-Ruhamah, og jeg vil si til Lo-Ammi: Du er mitt folk, og han skal si: Min Gud!
16Men på grunn av dette fant jeg nåde, for at Jesus Kristus kunne vise all tålmodighet, som et eksempel for dem som skulle komme til å tro på ham til evig liv.
11Men Moses sa til Gud: «Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?»
4Og jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, så han forfølger dem, og jeg vil bli æret gjennom farao og hele hans hær, og egypterne skal vite at jeg er Herren. Og Israels barn gjorde slik.
15Men Herren sa til ham: 'Gå, for han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for folkeslag og konger og Israels barn.
8Nåde og barmhjertighet har Herren, han er sein til vrede og rik på godhet.
19Men jeg sier: Visste ikke Israel det? Først sier Moses: «Jeg vil vekke deres nidkjærhet med et folk som ikke er et folk; med et uforstandig folk vil jeg gjøre dere harme.»
12Moses sa til Herren: 'Se, du sier til meg: Fører dette folket opp. Men du har ikke fortalt meg hvem du vil sende med meg. Likevel sier du: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.'
6Hvorfor forherder dere hjertene slik egypterne og farao gjorde? Sendte de ikke bort israelerne da Gud viste sin makt mot dem?
14Og Herren sa til Moses: "Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket dra.
35Og Faraos hjerte var hardt, og han ville ikke slippe Israels barn, slik som Herren hadde sagt gjennom Moses.
15Men du, Herre, er nådig og barmhjertig, sen til vrede, og rik på miskunn og sannhet.
15Men da farao så at det ble lettelse, herdet han hjertet sitt og hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
21Og Herren sa til Moses: 'Når du går tilbake til Egypt, se til at du gjør alle de under som jeg har gitt deg makt til å utføre foran farao. Men jeg skal forherde hans hjerte, så han ikke lar folket gå.'
12Og Jeg vil gi dere nåde, og han skal vise barmhjertighet mot dere, så dere kan vende tilbake til deres eget land.
5Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han utøser sin vrede? (Jeg taler på menneskelig vis)
10Dere som en gang ikke var et folk, er nå Guds folk; dere som ikke hadde funnet nåde, har nå funnet nåde.
45Han husket sin pakt med dem og viste barmhjertighet etter sin store nåde.
9Han sa: 'Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, la Herren gå med oss, selv om det er et sta folk, og tilgi vår misgjerning og vår synd, og gjør oss til din eiendom.'
27Men Herren herdet faraos hjerte, og han var ikke villig til å la dem dra.
11For Gud gjør ikke forskjell på folk.