2 Kongebok 4:20
Tjeneren løftet ham opp, bar ham til moren, og han satt på fanget hennes til midt på dagen. Så døde han.
Tjeneren løftet ham opp, bar ham til moren, og han satt på fanget hennes til midt på dagen. Så døde han.
Han tok ham og bar ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen, og så døde han.
Han bar ham og kom med ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen; da døde han.
Han bar ham og brakte ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen; da døde han.
Tjeneren løftet ham opp, bar ham til moren, og han satt på fanget hennes til midt på dagen. Da døde han.
Så han bar ham til moren, og han satt på hennes knær til middagstid, og så døde han.
Da han kom til moren, satte han seg på fanget hennes frem til middag, og så døde han.
Han bar gutten til moren, og han satt på fanget hennes til midt på dagen, da døde han.
Han bar ham til moren, og gutten satt på fanget hennes til midt på dagen, og så døde han.
Gutten ble båret til moren, satt på hennes fang til middag, og da døde han.
Da gutten ble ført til sin mor, satt han i fanget hennes til middag – og deretter døde han.
Gutten ble båret til moren, satt på hennes fang til middag, og da døde han.
The servant carried the boy to his mother, and the child sat on her lap until noon, and then he died.
Han tok ham og bar ham til hans mor. Gutten satt på hennes fang til middagstid og døde.
Og han bar ham og førte ham til sin Moder; og han sad paa hendes Knæ indtil om Middagen, da døde han.
And when he had taken him, and brought him to his mother, he sat on her knees till noon, and then died.
Han tok ham, brakte ham til moren, og han satt på hennes fang til midt på dagen, da døde han.
And when he had taken him, and brought him to his mother, he sat on her knees till noon, and then died.
And when he had taken him, and brought him to his mother, he sat on her knees till noon, and then died.
Da han hadde tatt ham og brakt ham til hans mor, satt han på hennes fang til middagstid, og så døde han.
Da gutten ble båret inn til moren, satt han på hennes fang til klokken tolv og døde.
Tjeneren tok ham og bar ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til middagstid, og da døde han.
Tjenestegutten tok ham med til moren, som holdt ham på fanget til om middagen, da han døde.
And he toke him, and broughte him to his mother: and she set him vpon hir lappe vntyll ye noone daye, & the he dyed.
And hee tooke him & brought him to his mother, and hee sate on her knees till noone, and dyed.
And when he had taken him & brought him to his mother, he sate on her knees till noone, and then dyed.
And when he had taken him, and brought him to his mother, he sat on her knees till noon, and [then] died.
When he had taken him, and brought him to his mother, he sat on her knees until noon, and then died.
and he beareth him, and bringeth him in unto his mother, and he sitteth on her knees till the noon, and dieth.
And when he had taken him, and brought him to his mother, he sat on her knees till noon, and then died.
And when he had taken him, and brought him to his mother, he sat on her knees till noon, and then died.
And he took him in to his mother, and she took him on her knees and kept him there till the middle of the day, when his life went from him.
When he had taken him, and brought him to his mother, he sat on her knees until noon, and then died.
So he picked him up and took him to his mother. He sat on her lap until noon and then died.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn året etter, på den tiden som Elisja hadde sagt til henne.
18Da gutten var blitt større, gikk han en dag ut til faren sin, som var sammen med høstfolkene.
19Han sa til faren: «Hodet mitt! Hodet mitt!» Faren sa til tjeneren: «Bær ham til moren.»
17Senere ble sønnen til kvinnen som eide huset syk. Han ble svært syk, så han til slutt ikke lenger hadde pust i ham.
18Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å drepe min sønn?»
19Han sa til henne: «Gi meg din sønn.» Han tok ham fra hennes armer, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
20Han ropte til Herren og sa: «Herre, min Gud, har du også gjort dette mot denne enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?»
21Deretter strakte han seg tre ganger ut over gutten og ropte til Herren: «Herre, min Gud, la barnets sjel komme tilbake i ham!»
22Herren hørte Elias røst, og barnets sjel vendte tilbake til det, og han levde.
23Elia tok gutten, bar ham ned fra loftet inn i huset og ga ham til hans mor, og Elia sa: «Se, din sønn lever.»
30Men guttens mor sa: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.» Så reiste han seg og fulgte henne.
31Gehasi hadde gått i forveien og lagt staven på guttens ansikt, men det var ingen reaksjon. Ingen lyd eller tegn til liv. Han gikk tilbake og fortalte det til Elisja og sa: «Gutten er ikke våknet.»
32Da Elisja kom til huset, lå gutten død på sengen hans.
33Han gikk inn, lukket døren etter seg og gutten, og han ba til Herren.
34Så la han seg oppå gutten med munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender, og han bøyde seg over ham. Da ble guttens kropp varm.
35Han reiste seg, gikk en gang fram og tilbake i rommet, og bøyde seg deretter over gutten igjen. Da nøs gutten syv ganger, og han åpnet øynene.
36Elisja kalte på Gehasi og sa: «Kall på kvinnen fra Sjunem.» Han gjorde det, og da hun kom inn, sa Elisja: «Ta sønnen din.»
37Hun kom inn, falt ned for føttene hans og kastet seg ned mot jorden. Deretter tok hun sønnen sin og gikk ut.
21Hun gikk opp og la ham på sengen til gudsmannen. Så lukket hun døren og gikk ut.
22Hun kalte på mannen sin og sa: «Send meg en av tjenerne og en esel, så jeg kan dra til gudsmannen og komme tilbake.»
19Men denne kvinnens sønn døde om natten fordi hun lå på ham.
20Så sto hun opp midt på natten, tok min sønn fra siden av meg mens jeg, din tjenestekvinne, sov, og la ham i sin favn, mens den døde sønnen la hun i min favn.
21Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, se, han var død. Men da jeg så på ham om morgenen, se, det var ikke min sønn som jeg hadde født.'
21Tjenerne hans spurte ham: «Hva er dette du har gjort? Mens barnet var i live, fastet og gråt du, men nå som barnet er dødt, reiser du deg opp og spiser.»
22Han svarte: «Mens barnet var i live, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem vet om ikke Herren kan bli meg nådig og la barnet leve?
23Men nå er det dødt. Hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg bringe det tilbake igjen? Jeg går til det, men det kommer ikke tilbake til meg.»
12Stå nå opp og gå hjem. Når føttene dine går inn i byen, skal gutten dø.
20Omtrent på dødstidspunktet sa de som stod om henne: «Vær ikke redd, for du har født en sønn.» Men hun svarte ikke og la heller ikke merke til det.
15Den døde satte seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham tilbake til hans mor.
16David ba til Gud for barnet. Han fastet, gikk inn og lå hele natten på bakken.
17De eldste i hans hus forsøkte å få ham til å reise seg fra bakken, men han ville ikke. Han spiste heller ikke sammen med dem.
18På den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa til hverandre: «Mens barnet ennå levde, talte vi til ham, men han hørte ikke på oss. Hvordan kan vi da si til ham at barnet er dødt? Han kunne gjøre noe forferdelig.»
19Men da David så at tjenerne hvisket sammen, forsto han at barnet var dødt. David spurte sine tjenere: «Er barnet dødt?» De svarte: «Ja, det er dødt.»
24Så snart hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med en tre år gammel okse, en efa med mel, og en sekk med vin. Hun brakte ham til Herrens hus i Shilo, og gutten var ung.
25Der slaktet de oksen og førte gutten til Eli.
27Men da hun kom fram til gudsmannen på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å dytte henne bort, men gudsmannen sa: «La henne være, for hun er i stor smerte, og Herren har skjult det for meg. Han har ikke latt meg vite det.»
16Han sa til kongen: ‘Slik sier Herren: Fordi du har sendt budbringere for å spørre Baal-Zebub, guden i Ekron, som om det ikke var noen Gud i Israel å spørre hans ord, derfor skal du ikke gå ned fra sengen du har lagt deg i, men du vil dø.’
17Og han døde i samsvar med Herrens ord som Elia hadde talt. Josef ble konge i hans sted, i det andre året for Joram, sønn av Josafat, kongen av Juda, fordi han ikke hadde noen sønn.
28Så spurte kongen henne: 'Hva går det ut på?' Hun svarte: 'Denne kvinnen sa til meg: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.'
17Jeroboams kone sto opp og dro til Tirsa. Da hun kom til dørterskelen til huset, døde gutten.
16Noomi tok barnet og la det i fanget sitt og ble dets fostermor.
14Da Elisha ble syk med den sykdommen han skulle dø av, kom Joasj, Israels konge, ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: "Min far, min far, Israels vogner og ryttere!"
11En dag kom han dit, gikk opp til rommet og la seg der.
4Derfor, så sier Herren: Sengen du har lagt deg i, skal du ikke forlate, for du vil dø.” Så gikk Elia.
31Etter at han hadde gravlagt ham, sa han til sønnene sine: 'Når jeg dør, legg meg i samme grav som Guds mannen er lagt i. Legg mine bein ved siden av hans bein.
11Hun sa: «Må kongen ved Herren sin Gud sikre at blodhevneren ikke skal ødelegge mer, og at de ikke skal utslette min sønn.» Kongen sa: «Så sant Herren lever, skal ikke ett hår av din sønn falle på jorden.»
12Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut. Han var den eneste sønnen til en mor som var enke, og en stor folkemengde fra byen fulgte henne.
37Kongen døde, og han ble ført til Samaria. Der begravde de kongen.
5Mens Gehazi fortalte kongen om hvordan Elisha hadde gjenopplivet den døde, kom kvinnen som hadde fått sønnen sin gjenopplivet, og ropte til kongen om sitt hus og sin mark. Gehazi sa: 'Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn, som Elisha gjenopplivet.'