2 Kongebok 5:20
Gehasi, tjeneren til Elisja, Guds mann, sa til seg selv: Min herre har spart denne arameeren Naaman ved ikke å ta imot hva han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.
Gehasi, tjeneren til Elisja, Guds mann, sa til seg selv: Min herre har spart denne arameeren Naaman ved ikke å ta imot hva han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.
Men Gehasi, Elisas tjener, Guds mann, sa: Se, min herre har spart Na’aman, denne arameeren, ved ikke å ta imot av hans hånd det han hadde med. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og få noe av ham.
Gehasi, tjeneren til Guds mann Elisja, sa: "Se, min herre har spart denne arameeren Na’aman ved ikke å ta imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham."
Gehasi, Elisas tjener, sa: Se, min herre har spart denne arameeren Na'aman ved ikke å ta imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta imot noe fra ham.
Da tenkte Gehazi, Elishas tjener: «Se, min herre har skånet denne arameeren Na'aman ved ikke å ta imot noe fra ham. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta imot noe fra ham.»
Men Gehazi, Elisas tjener, sa: "Se, min herre har spart denne syriske Naaman ved ikke å ta imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg skal løpe etter ham og ta imot noe fra ham."
Men Gehazi, tjenesten til Elisa, Guds mann, sa: «Se, min herre har spart Naaman, denne syriske, fra å ta imot det han har brakt; men, så sant Herren lever, vil jeg løpe etter ham og få noe fra ham.»
Men Gehazi, Elisas tjener, sa til seg selv: "Se, min herre har spart denne syreren Naaman ved ikke å ta imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg skal springe etter ham og få noe fra ham."
Men Gehazi, tjeneren til Elisja, Guds mann, sa til seg selv: "Min herre har spart Naaman, arameeren, ved ikke å ta imot det han har bragt. Så sant Herren lever, jeg skal løpe etter ham og ta noe fra ham."
Men Gehazi, Elishas tjener, gudsmannen, sa: Se, min herre har spart Naaman denne syrieren ved ikke å ta imot det han hadde med. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.
Men Gehazi, Elishas tjener, sa: 'Se, min herre viste nåde til denne syrian Naaman ved å ikke ta imot alt han bar med seg. Men, ved Herrens liv, vil jeg løpe etter ham og tilegne meg noe fra ham.'
Men Gehazi, Elishas tjener, gudsmannen, sa: Se, min herre har spart Naaman denne syrieren ved ikke å ta imot det han hadde med. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.
Gehazi, the servant of Elisha, the man of God, said to himself, 'Look, my master has let this Aramean, Naaman, go without accepting what he brought. As surely as the LORD lives, I will run after him and take something from him.'
Da sa Gehasi, tjeneren til Guds mann Elisja, til seg selv: 'Min herre har spart denne arameeren Naaman ved ikke å ta imot det han brakte. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta imot noe fra ham.'
Da sagde Gihesi, Elisas, den Guds Mands, Dreng: See, min Herre sparede denne Syrer Naaman, at han tog ikke af hans Haand, det han førte; (saa vist som) Herren lever, jeg vil løbe efter ham og tage Noget af ham.
But Gehazi, the servant of Elisha the man of God, said, Behold, my master hath spared Naaman this Syrian, in not receiving at his hands that which he brought: but, as the LORD liveth, I will run after him, and take somewhat of him.
Men Gehazi, Guds mann Elishas tjener, sa: "Se, min herre har spart Naaman, denne syreren, ved ikke å ta imot fra hans hånd det han brakte. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham."
But Gehazi, the servant of Elisha the man of God, said, Behold, my master has spared Naaman this Syrian, by not receiving from his hands what he brought: but, as the LORD lives, I will run after him, and take something from him.
But Gehazi, the servant of Elisha the man of God, said, Behold, my master hath spared Naaman this Syrian, in not receiving at his hands that which he brought: but, as the LORD liveth, I will run after him, and take somewhat of him.
Men Gehazi, Elishas tjener, sa til seg selv: «Se, min herre har spart denne syriske Naaman og ikke tatt imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.»
Men Gehazi, tjeneren til Elisha, Guds mann, sa: 'Min herre har spart Naaman, denne arameeren, ved ikke å motta noe av det han brakte; så sant Herren lever, jeg skal løpe etter ham og ta noe fra ham.'
Gehasi, Elisjas tjener, sa: «Se, min herre har spart denne Naaman fra Syria, og ikke tatt imot noe av det han har brakt; så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.»
Men Gehasi, tjeneren til Elisha, Guds mann, sa: Min herre har latt denne arameeren Na’aman komme fra seg uten å ta imot noe av det han ville gi ham. Så sant Herren lever, jeg skal løpe etter ham og få noe fra ham.
Gehasi the seruaunt of Eliseus ye man of God thoughte: beholde, my lorde hath spared Naama this Syrian, so that he hath not taken from him yt which he broughte: As truly as ye LORDE lyueth, I wil rune after him, & take somthinge of him.
And Gehazi the seruant of Elisha the man of God sayde, Beholde, my master hath spared this Aramite Naaman, receiuing not those things at his hand that he brought: as the Lord liueth, I will runne after him, and take somewhat of him.
Gehezi the seruaunt of Elisa the man of God, said: Beholde, my maister hath spared Naaman this Syrian, that he would not receaue at his hande those thinges that he offered: As the Lorde lyueth, I wyll runne after him, & take somewhat of him.
¶ But Gehazi, the servant of Elisha the man of God, said, Behold, my master hath spared Naaman this Syrian, in not receiving at his hands that which he brought: but, [as] the LORD liveth, I will run after him, and take somewhat of him.
But Gehazi the servant of Elisha the man of God, said, Behold, my master has spared this Naaman the Syrian, in not receiving at his hands that which he brought: as Yahweh lives, I will run after him, and take somewhat of him.
And Gehazi, servant of Elisha the man of God, saith, `Lo, my lord hath spared Naaman this Aramaean, not to receive from his hand that which he brought; Jehovah liveth; surely if I have run after him, then I have taken from him something.'
But Gehazi the servant of Elisha the man of God, said, Behold, my master hath spared this Naaman the Syrian, in not receiving at his hands that which he brought: as Jehovah liveth, I will run after him, and take somewhat of him.
But Gehazi the servant of Elisha the man of God, said, Behold, my master hath spared this Naaman the Syrian, in not receiving at his hands that which he brought: as Jehovah liveth, I will run after him, and take somewhat of him.
But Gehazi, the servant of Elisha, the man of God, said, Now my master has taken nothing from Naaman, this Aramaean, of what he would have given him: by the living Lord, I will go after him and get something from him.
But Gehazi the servant of Elisha the man of God, said, "Behold, my master has spared this Naaman the Syrian, in not receiving at his hands that which he brought. As Yahweh lives, I will run after him, and take something from him."
Gehazi, the prophet Elisha’s servant, thought,“Look, my master did not accept what this Syrian Naaman offered him. As certainly as the LORD lives, I will run after him and accept something from him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Så løp Gehasi etter Naaman. Da Naaman så noen løpe etter seg, steg han av vognen for å møte ham og sa: Er alt i orden?
22Han svarte: Ja, men min herre har sendt meg og sier: Nå nettopp har det kommet to unge menn fra Efraims fjell, fra profetsønnene. Gi dem, vær så snill, en talent sølv og to sett klær.
23Naaman sa: Vær så snill, ta to talenter! Han insisterte og pakket to talenter sølv i to sekker, sammen med to sett klær, og overlot dem til to av tjenerne sine, som bar dem foran Gehasi.
24Da han kom til høyden, tok Gehasi sekkene fra dem og la dem i huset sitt. Så sendte han mennene av gårde, og de dro.
25Da Gehasi kom inn til sin herre, spurte Elisja: Hvor har du vært, Gehasi? Han svarte: Din tjener har ikke vært noe sted.
26Men Elisja sa til ham: Var ikke min ånd med deg da mannen steg ned fra vognen for å møte deg? Er det tid for å ta imot penger og klær, oliventrær og vingårder, sauer og storfe, tjenere og tjenestepiker?
27Naamans spedalskhet skal henge ved deg og dine etterkommere for alltid. Så gikk han ut fra Elisja, spedalsk, hvit som snø.
15Da vendte han tilbake til Guds mann, han og hele følget hans. Han kom og stilte seg framfor Elisja og sa: Nå vet jeg at det ikke er noen Gud i hele verden, utenom i Israel. Så vær så snill å ta imot en gave fra din tjener.
16Men Elisja svarte: Så sant Herren lever, han som jeg står foran, jeg vil ikke ta imot noe. Og selv om Naaman insisterte, nektet han.
17Da sa Naaman: Om ikke, så la meg, din tjener, få ta med meg så mye jord som kan bæres av et par muldyr. For din tjener vil aldri mer ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn Herren.
18Men én ting må Herren tilgi din tjener: Når min herre drar inn i Rimmons tempel for å tilbe der og støtter seg på min arm, og jeg også bøyer meg ned i Rimmons tempel, måtte Herren tilgi din tjener for dette.
19Elisja sa til ham: Gå i fred. Så dro Naaman av sted et stykke land.
1Naaman, øverstkommanderende for hæren til kongen av Aram, var en stor mann for sin herre og høyt ansett, for ved ham hadde Herren gitt seier til Aram. Mannen var en mektig kriger, men han hadde spedalskhet.
2Arameerne hadde dratt ut på plyndringstokt og tatt til fange en ung jente fra Israels land, og hun ble tjenestepike for Naamans kone.
3Hun sa til sin frue: Om bare min herre var hos profeten som er i Samaria! Da ville han fjerne spedalskheten hans.
4Naaman gikk og fortalte sin herre dette: Slik og slik har den unge jenta fra Israels land sagt.
5Kongen av Aram sa: Dra av sted! Jeg skal sende et brev til kongen av Israel. Så dro han og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sikler gull og ti skifter klær.
6Han leverte brevet til kongen av Israel, hvor det sto: Se, sammen med dette brevet har jeg sendt min tjener Naaman til deg, så du kan helbrede ham fra hans spedalskhet.
7Da kongen av Israel hadde lest brevet, rev han klærne sine og sa: Er jeg Gud, som kan gi død og liv, siden denne mannen sender noen til meg for å helbrede en mann fra spedalskhet? Se hvordan han søker en anledning mot meg!
8Da Elisja, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så han kan få vite at det er en profet i Israel.
9Så kom Naaman med sine hester og vogner og sto ved inngangen til Elisjas hus.
10Elisja sendte en budbærer ut til ham og sa: Gå og vask deg sju ganger i Jordan, så skal kroppen din bli gjenopprettet til deg, og du skal bli ren.
11Men Naaman ble sint og dro sin vei. Han sa: Jeg tenkte at han i det minste ville komme ut og møte meg og stå og påkalle Herrens navn, hans Gud, vifte med hånden over stedet og ta bort spedalskheten.
12Er ikke elvene i Damaskus, Abana og Parpar, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så snudde han og dro bort i raseri.
13Men tjenerne hans kom fram, talte til ham og sa: Min far, hvis profeten hadde bedt deg gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han bare sier: Vask deg, og du skal bli ren?
29Da sa Elisja til Gehasi: «Bind opp beltet og ta staven min i hånden. Gå, og om du møter noen, skal du verken hilse eller svare. Legg staven på guttens ansikt.»
30Men guttens mor sa: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.» Så reiste han seg og fulgte henne.
4Kongen snakket med Gehazi, gudsmannens tjener, og sa: 'Fortell meg om alle de store ting Elisha har gjort.'
5Mens Gehazi fortalte kongen om hvordan Elisha hadde gjenopplivet den døde, kom kvinnen som hadde fått sønnen sin gjenopplivet, og ropte til kongen om sitt hus og sin mark. Gehazi sa: 'Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn, som Elisha gjenopplivet.'
13Haza'el svarte: 'Hva er vel din tjener, en hund, at han skulle gjøre dette store?' Elisha svarte: 'Herren har vist meg at du skal være konge over Aram.'
14Haza'el dro fra Elisha og gikk til sin herre. Han spurte ham: 'Hva sa Elisha til deg?' Haza'el svarte: 'Han sa at du vil sikkert bli frisk.'
27Det var også mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, men ingen av dem ble renset, bortsett fra Naaman fra Syria."
9Han svarte budbærerne til Ben-Hadad: "Si til min herre kongen: Alt det du først forlangte av din tjener, vil jeg gjøre, men dette andre kan jeg ikke gjøre." Budbærerne dro tilbake og brakte dette svar.
27Men da hun kom fram til gudsmannen på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å dytte henne bort, men gudsmannen sa: «La henne være, for hun er i stor smerte, og Herren har skjult det for meg. Han har ikke latt meg vite det.»
39Mens kongen passerte, ropte han til kongen og sa: "Din tjener deltok i striden. Da kom en mann og førte en annen mann fram for meg og sa: 'Vokt denne mannen! Hvis han mangler, er det ditt liv for hans liv, eller du må betale en talent sølv.'"
9Haza'el dro for å møte Elisha, tok med seg en gave, alt det beste fra Damaskus, lastet på førti kameler. Han kom og stod foran ham og sa: 'Din sønn Ben-Hadad, kongen i Aram, har sendt meg for å spørre: Vil jeg bli frisk fra denne sykdommen?'
10Elisha svarte ham: 'Gå og si til ham: Du vil sikkert bli frisk. Men Herren har vist meg at han vil sikkert dø.'
31Han sa: 'Måtte Gud la det gå meg ille, ja enda verre, om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, blir stående på ham i dag!'
35En av profetens disipler sa til sin neste ved Herrens ord: "Slå meg!" Men mannen nektet å slå ham.
7Elisha kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk. Det ble fortalt ham: 'Guds mann har kommet hit.'
4Elia sa til ham: «Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko.» Men han svarte: «Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de kom til Jeriko.
20Elisha lot oksene stå, løp etter Elias og sa: «La meg først få gi min far og min mor et farvelkyss. Så vil jeg følge deg.» Elias svarte: «Gå tilbake! Hva har jeg gjort deg?»
36Elisja kalte på Gehasi og sa: «Kall på kvinnen fra Sjunem.» Han gjorde det, og da hun kom inn, sa Elisja: «Ta sønnen din.»
14Elisha svarte: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, hvis det ikke var for Josjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke ha lagt merke til deg eller sett på deg.'
12En av tjenerne svarte: 'Ingen, min herre konge, men Elisja, profeten i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i ditt eget soverom.'
13Kongen sa: 'Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende menn og hente ham.' Det ble meldt til ham: 'Han er i Dotan.'
21Han ropte til Guds mannen som var kommet fra Juda: 'Så sier Herren: Fordi du var ulydig mot Herrens ord og ikke holdt budet som Herren din Gud ga deg,
16De sa til ham: «Se, det er femti sterke menn hos dine tjenere. La dem gå og søke etter din mester. Kanskje Herrens Ånd har løftet ham opp og kastet ham på et av fjellene eller i en av dalene.» Men han sa: «Dere skal ikke sende dem.»
12Han sa til Gehasi, tjeneren sin: «Kall på kvinnen fra Sjunem.» Han kalte på henne, og hun kom og stilte seg foran ham.
6Elia sa til ham: «Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan.» Og han svarte: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de gikk begge sammen.