2 Samuelsbok 19:5
Kongen dekket ansiktet og ropte høyt: "Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!"
Kongen dekket ansiktet og ropte høyt: "Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!"
Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere til skamme, de som i dag har berget livet ditt, livet til dine sønner og dine døtre, og dine hustruers og medhustrers liv;
Kongen dekket til ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!»
Kongen dekket ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!»
Kongen dekket sitt ansikt, og han ropte med høy røst: 'Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!'
Joab kom inn i huset til kongen og sa: I dag har du skammet ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt liv og livet til dine sønner, dine døtre, dine koner og dine medhustruer,
Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: "Du har gjort dine tjenere skamfulle i dag, de som har reddet livet ditt og livene til dine sønner og døtre, samt livene til dine koner og medhustruer.
Joab gikk inn til kongen i hans hus og sa: I dag har du vannæret ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt eget liv, dine sønners liv, dine døtres liv, dine hustruers liv og dine medhustruers liv.
Kongen dekket ansiktet og ropte høyt: 'Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!'
Joab gikk inn i huset til kongen og sa: «Du har i dag gjort dine tjeneres ansikter til skamme, de som i dag har reddet livet ditt, livet til sønnene og døtrene dine, og livet til konene og medhustruene dine.
Joab kom inn til kongen og sa: «I dag har du gjort alle dine tjenere til skamme – dem som denne dagen reddet ditt liv, liksom livene til dine sønner, døtre, hustruer og bihustruer.»
Joab gikk inn i huset til kongen og sa: «Du har i dag gjort dine tjeneres ansikter til skamme, de som i dag har reddet livet ditt, livet til sønnene og døtrene dine, og livet til konene og medhustruene dine.
The king covered his face and cried out in a loud voice, "My son Absalom! Absalom, my son, my son!"
Kongen dekket ansiktet sitt og ropte med høy røst: 'Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!'
Og Joab gik ind til Kongen i Huset og sagde: Du haver idag beskjæmmet alle dine Tjeneres Ansigt, som idag reddede dit Liv og dine Sønners og dine Døttres Liv, og dine Hustruers Liv og dine Medhustruers Liv,
And Joab came into the house to the king, and said, Thou hast shamed this day the faces of all thy servants, which this day have saved thy life, and the lives of thy sons and of thy daughters, and the lives of thy wives, and the lives of thy concubines;
Joab kom inn i huset til kongen og sa: Du har ydmyket dine tjenere i dag, dem som har reddet livet ditt, livet til dine sønner og døtre, og livet til dine koner og medhustruer.
And Joab came into the house to the king and said, You have shamed today the faces of all your servants, who this day have saved your life, and the lives of your sons and daughters, and the lives of your wives, and the lives of your concubines;
And Joab came into the house to the king, and said, Thou hast shamed this day the faces of all thy servants, which this day have saved thy life, and the lives of thy sons and of thy daughters, and the lives of thy wives, and the lives of thy concubines;
Joab kom inn i huset til kongen og sa: Du har i dag vanæret alle dine tjenere, som i dag har reddet ditt liv, og livet til dine sønner og dine døtre, og livet til dine koner og dine medhustruer;
Joab kom inn i huset til kongen og sa: «I dag har du gjort skam på alle dine tjeneres ansikter, de som har reddet ditt liv i dag, og livet til dine sønner og døtre, og livet til dine koner og medhustruer.
Joab kom til kongens hus og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere skamfulle, som i dag har reddet ditt liv, dine sønners og døtres liv, dine hustruers liv, og din medhustruers liv;
Joab kom inn til kongen og sa: I dag har du latt alle dine tjenere skamme seg, de som har reddet deg og dine sønner, døtre, koner og medhustruer fra døden.
But Ioab came to the kynge in to the house, and sayde: This daye hast thou shamed all thy seruauntes (which haue delyuered thy soule this daye, and the soules of thy sonnes, of thy doughters, of thy wyues, and of thy cocubynes)
Then Ioab came into the house to the King, and said, Thou hast shamed this day the faces of all thy seruants, which this day haue saued thy life & the liues of thy sones, & of thy daughters, and the liues of thy wiues, and the liues of thy concubines,
And Ioab came into the house to the king, and sayd: Thou hast shamed this day the faces of all thy seruautes, which this day haue saued thy life, & the liues of thy sonnes, and of thy daughters, & the liues of thy wyues, and of thy concubines,
And Joab came into the house to the king, and said, Thou hast shamed this day the faces of all thy servants, which this day have saved thy life, and the lives of thy sons and of thy daughters, and the lives of thy wives, and the lives of thy concubines;
Joab came into the house to the king, and said, You have shamed this day the faces of all your servants, who this day have saved your life, and the lives of your sons and of your daughters, and the lives of your wives, and the lives of your concubines;
And Joab cometh in unto the king to the house, and saith, `Thou hast put to shame to-day the faces of all thy servants, those delivering thy life to-day, and the life of thy sons, and of thy daughters, and the life of thy wives, and the life of thy concubines,
And Joab came into the house to the king, and said, Thou hast shamed this day the faces of all thy servants, who this day have saved thy life, and the lives of thy sons and of thy daughters, and the lives of thy wives, and the lives of thy concubines;
And Joab came into the house to the king, and said, Thou hast shamed this day the faces of all thy servants, who this day have saved thy life, and the lives of thy sons and of thy daughters, and the lives of thy wives, and the lives of thy concubines;
And Joab came into the house to the king and said, Today you have put to shame the faces of all your servants who even now have kept you and your sons and your daughters and your wives and all your women safe from death;
Joab came into the house to the king, and said, "You have shamed this day the faces of all your servants, who this day have saved your life, and the lives of your sons and of your daughters, and the lives of your wives, and the lives of your concubines;
So Joab visited the king at his home. He said,“Today you have embarrassed all your servants who have saved your life this day, as well as the lives of your sons, your daughters, your wives, and your concubines.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da ble kongen rystet, og han gikk opp på rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: "Min sønn, Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hvis bare jeg kunne ha dødd i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!"
2Da ble det rapportert til Joab: "Se, kongen gråter og sørger over Absalom."
3Og seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, fordi folket den dagen fikk høre at kongen var dypt bedrøvet over sin sønn.
4Alle soldatene snek seg tilbake til byen den dagen, som folk som flykter fra slaget i skam.
6Joab kom inn i huset til kongen og sa: "I dag har du gjort alle dine tjenere skamfulle, de som i dag har reddet ditt liv, livene til dine sønner og døtre, dine hustruer og dine medhustruer!"
7"Du elsker dine fiender og hater dem som elsker deg. Du har i dag gjort det klart at du ikke bryr deg om befalene og dine tjenere, for jeg ser at hvis Absalom var i live og vi alle var døde i dag, da ville det vært bedre for deg."
35Jonadab sa til kongen: 'Se, kongens sønner kommer, akkurat slik din tjener sa.'
36Da han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De løftet stemmen og gråt. Også kongen og alle hans tjenere gråt heftige, bitre tårer.
29Tjenerne til Absalom gjorde mot Amnon som Absalom hadde befalt dem. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på muldyrene sine og flyktet.
30Mens de ennå var på veien, kom et rykte til David: 'Absalom har slått alle kongens sønner i hjel, og ikke én er blitt tilbake!'
31Joab reiste seg, gikk til Absalom i huset hans og sa: «Hvorfor har dine tjenere satt ild på min åker?»
32Absalom svarte: «Jeg sendte bud etter deg og sa: ‘Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å spørre: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å bli der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Hvis det er skyld hos meg, la ham ta mitt liv.’»
33Joab gikk til kongen og sa dette til ham. Kongen kalte på Absalom, som kom og bøyde seg med ansiktet mot jorden foran kongen. Og kongen kysset Absalom.
19Kongen spurte: «Har Joabs hånd vært med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre og konge, ingen kan vende seg til høyre eller venstre uten at min herre og konge merker det. Ja, det var din tjener Joab som instruerte meg, og han la alle ordene i munnen til din tjenerinne.»
20«For å få snudd saken har din tjener Joab gjort dette. Min herre er vis, lik en Guds engel, til å vite alt som skjer på jorden.»
21Kongen sa til Joab: «Se, nå skal dette gjøres. Gå og hent tilbake den unge mannen Absalom.»
22Joab falt med ansiktet mot jorden, bøyde seg og velsignet kongen. Han sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre og konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners bønn.»
23Joab reiste seg, gikk til Gesjur og hentet Absalom tilbake til Jerusalem.
24Men kongen sa: «La ham gå til sitt eget hus og ikke vise seg for mitt ansikt.» Derfor gikk Absalom til sitt eget hus og viste seg ikke for kongens ansikt.
5Kongen ga Joab, Abisjai og Ittai denne befaling: "Behandle den unge Absalom varsomt for min skyld." Hele hæren hørte når kongen ga lederne denne befaling angående Absalom.
9Så reiste kongen seg og satte seg i porten. Og hele folket fikk beskjed: "Se, kongen sitter i porten." Og hele folket kom foran kongen. Men Israel hadde flyktet, hver mann til sitt telt.
10Hele folket i alle stammene i Israel begynte å strides og sa: "Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, og han befridde oss fra filisternes hånd. Men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom."
13Hvis jeg hadde handlet forrædersk mot hans liv - og ingenting kan skjules for kongen - ville du selv holdt deg unna."
14Joab sa: "Jeg kan ikke kaste bort tid på deg." Så tok han tre spyd i hånden og stakk dem gjennom Absaloms hjerte mens han fortsatt levde, hengende i eiken.
15Deretter omringet ti av Joabs våpenbærere Absalom, slo ham og drepte ham.
5Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hvordan han drepte to hærførere i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, og lot blodet fra krigen renne i fredstid. Han lot krigsblod søke inn i beltet om sine hofter og i sandalene på sine føtter.
24Joab gikk til kongen og sa: 'Hva har du gjort? Abner kom til deg, hvorfor lot du ham gå slik at han kunne dra fritt?'
1Joab, Serujas sønn, forsto at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
2Joab sendte noen til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: «Late som du sørger. Ta på deg sørgeklær og ikke salv deg med olje. Vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.»
3Deretter skal du gå til kongen og tale til ham som jeg instruerer deg.» Joab la ordene i munnen hennes.
21Ahitofel sa til Absalom: «Gå inn til din fars konkubiner, som han har latt tilbake for å vokte huset. Da vil hele Israel høre at du er blitt foraktet av din far, og styrken til alle som er med deg, vil øke.»
22Så slo de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars konkubiner i all Israels påsyn.
8Herren har vendt tilbake over deg alt blodet fra Sauls hus, som du har erstattet som konge, og Herren har gitt riket i din sønn Absaloms hånd. Se, du er nå i din egen ondskap, fordi du er en blodig mann.»
19Ahimaas, Sadoks sønn, sa: "La meg løpe og bringe kongen nyheten om at Herren har frelst ham fra hans fiender."
20Men Joab svarte: "I dag skal du ikke være budbringer. Det kan du være en annen dag, men ikke i dag, fordi kongens sønn er død."
28Ahimaas ropte og sa til kongen: "Fred!" Han bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen og sa: "Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen."
29Kongen spurte: "Hvordan går det med den unge mannen Absalom?" Ahimaas svarte: "Jeg så et stort oppstyr da kongens tjener Joab sendte meg av gårde, men jeg vet ikke hva som skjedde."
14Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Reis dere og la oss flykte! Ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere, så han ikke tar oss igjen, kaster ulykke over oss og slår byen med sverdet.»
15Kongens tjenere svarte ham: «Alt vår herre kongen bestemmer, står dine tjenere klare til å gjøre.»
38Kongen sa til sine tjenere: 'Vet dere ikke at en stor leder og en betydningsfull mann har falt i Israel denne dagen?'
24David kom til Mahanaim, mens Absalom og hele Israel som var med ham, gikk over Jordan.
9'Nå er han sikkert gjemt i en av hulene eller på et annet sted. Hvis noen av våre menn faller først, vil ryktet spre seg og si at det har vært et nederlag blant folket som følger Absalom.'
31Kongen sa til ham: 'Gjør som han har sagt! Slå ham i hjel og begrav ham. Fjern det uskyldige blodet som Joab har utgytt, fra meg og min fars hus.'
32Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn han selv, Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda, uten at min far David visste om det.
31David sa til Joab og folket som var med ham: 'Riv klærne deres, ta på sekkestrie og sørg over Abner.' Kong David fulgte likbåren.
34Etter Ahitofel kom Jehojada, sønn av Benaja, og Abjatar. Joab var hærsjef hos kongen.
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Du slo Hetitten Uria med sverdet, og tok hans hustru til kone. Du drepte ham ved ammonittenes sverd.
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Din tjenere vil jeg være, konge. Som jeg tidligere har vært din fars tjener, vil jeg nå være din tjener,' kan du motarbeide Ahitofels råd for meg.
17Han nærmet seg henne, og kvinnen spurte: "Er du Joab?" Han svarte: "Ja, det er jeg." Da sa hun til ham: "Hør din tjenestekvinnes ord." Og han svarte: "Jeg hører."