Apostlenes gjerninger 28:21
De svarte ham: "Vi har verken mottatt brev om deg fra Judea, eller har noen av brødrene som har kommet, rapportert eller sagt noe ondt om deg.
De svarte ham: "Vi har verken mottatt brev om deg fra Judea, eller har noen av brødrene som har kommet, rapportert eller sagt noe ondt om deg.
De sa til ham: 'Vi har verken fått brev fra Judea om deg eller har noen av brødrene som er kommet, meldt eller sagt noe ondt om deg.'
De sa til ham: «Vi har verken fått brev om deg fra Judea, og heller ikke har noen av brødrene som er kommet, meldt fra eller sagt noe ondt om deg.»
De sa til ham: "Vi har verken mottatt noen brev om deg fra Judea, eller har noen av brødrene som er kommet hit, meldt eller sagt noe ondt om deg."
Og de sa til ham: 'Vi har verken mottatt brev fra Judea angående deg, eller noen av brødrene som har kommet, har meldt eller talt noe ondt om deg.'
De sa til ham: "Vi har hverken fått brev fra Judéa angående deg, eller noen av brødrene som har kommet hit har rapportert eller sagt noe ondt om deg."
Og de sa til ham: "Vi har hverken fått brev fra Judea angående deg, eller noen av brødrene som har besøkt oss har sagt eller gjort noe dårlig om deg."
De sa til ham: Vi har ikke mottatt noen brev fra Judea om deg, og ingen av brødrene har kommet for å si noe vondt om deg.
De sa til ham: Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller har noen av brødrene kommet hit og sagt noe ondt om deg.
De svarte ham: 'Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller har noen brødre kommet hit og fortalt eller sagt noe ondt om deg.'
De sa til ham: 'Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, heller ikke har noen av de brødrene som har kommet, sagt noe vondt om deg.'
De sa: «Vi har verken mottatt brev fra Judaea om deg, eller hørt noen av brødrene omtale noe galt med deg.»
De svarte ham: «Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller hørt noen av brødrene som er kommet derfra si noe ondt om deg.
De svarte ham: «Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller hørt noen av brødrene som er kommet derfra si noe ondt om deg.
They replied, 'We have not received any letters about you from Judea, nor has any of the brothers who came here reported or said anything bad about you.'
De svarte ham: «Vi har ikke fått noen brev om deg fra Judea, og ingen av de brødre som er kommet hit, har meldt eller sagt noe ondt om deg.
Men de sagde til ham: Vi have hverken faaet Brev fra Judæa om dig, ikke heller er nogen af Brødrene kommen, som haver forkyndt eller sagt noget Ondt om dig;
And they said unto him, We neither received letters out of Judaea concerning thee, neither any of the brethren that came shewed or spake any harm of thee.
De sa til ham: «Vi har ikke mottatt noen brev fra Judea om deg, og ingen av brødrene som har kommet, har fortalt eller sagt noe ondt om deg.
And they said to him, We have neither received letters from Judea concerning you, nor have any of the brethren who came reported or spoken any evil of you.
And they said unto him, We neither received letters out of Judaea concerning thee, neither any of the brethren that came shewed or spake any harm of thee.
De sa til ham: «Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller fått noen rapport fra brødrene som har kommet hit og snakket noe ondt om deg.
De sa til ham: «Vi har verken mottatt brev om deg fra Judea, eller har noen av brødrene som har kommet, meldt om eller sagt noe ondt om deg.
De sa til ham: Vi har verken mottatt brev fra Judea angående deg, eller har noen av brødrene kommet og rapportert eller sagt noe ondt om deg.
De sa til ham: «Vi har ikke fått noen brev fra Judea om deg, og ingen av brødrene som har kommet har fortalt eller sagt noe ondt om deg.
And they sayde vnto him: We nether receaved letters out of Iewry pertayninge vnto ye nether came eny of the brethren that shewed or spake eny harme of the.
They sayde vnto hi: We haue nether receaued letter out of Iewry cocernynge the, nether came there eny of the brethre, yt shewed or spake eny harme of ye.
Then they saide vnto him, We neither receiued letters out of Iudea concerning thee, neither came any of the brethren that shewed or spake any euill of thee.
And they said vnto him: We neither receaued letters out of Iurie concernyng thee, neither any of the brethren that came, shewed or spake any harme of thee.
And they said unto him, We neither received letters out of Judaea concerning thee, neither any of the brethren that came shewed or spake any harm of thee.
They said to him, "We neither received letters from Judea concerning you, nor did any of the brothers come here and report or speak any evil of you.
And they said unto him, `We did neither receive letters concerning thee from Judea, nor did any one who came of the brethren declare or speak any evil concerning thee,
And they said unto him, We neither received letters from Judaea concerning thee, nor did any of the brethren come hither and report or speak any harm of thee.
And they said unto him, We neither received letters from Judaea concerning thee, nor did any of the brethren come hither and report or speak any harm of thee.
And they said to him, We have not had letters from Judaea about you, and no one of the brothers has come to us here to give an account or say any evil about you.
They said to him, "We neither received letters from Judea concerning you, nor did any of the brothers come here and report or speak any evil of you.
They replied,“We have received no letters from Judea about you, nor have any of the brothers come from there and reported or said anything bad about you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Men vi vil gjerne høre direkte fra deg hva du mener, for det er kjent for oss at denne sekten blir motsagt overalt."
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, men jeg ble likevel fengslet i Jerusalem og overgitt til romerne.
18Etter å ha undersøkt meg, ønsket de å løslate meg, siden det ikke var noen grunn til dødsstraff i min sak.
19Men da jødene motsatte seg dette, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg hadde noen anklage mot mitt folk.
20Derfor ønsket jeg å møte dere og tale med dere, for det er på grunn av Israels håp at jeg bærer denne lenken.
19Paulus hilste dem og fortalte i detalj alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
20Da de hørte det, priste de Gud og sa til ham: «Du ser, bror, hvor mange tusener blant jødene som har kommet til tro, og alle er de nidkjære for loven.
21Men de har fått høre om deg at du lærer alle jøder som bor blant hedningene, å forlate Moses, ved å si at de ikke skal omskjære barna eller følge våre skikker.
22Hva skal vi gjøre? De vil helt sikkert få høre at du er kommet.
17Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.
24Vi har hørt at noen fra oss har skapt uro blant dere med sine ord og forvirret dere ved å si at dere må la dere omskjære og holde loven, uten at vi ga noen slik ordre.
25Derfor bestemte vi, i enighet, å velge menn og sende dem til dere sammen med våre kjære venner Barnabas og Paulus,
7Da han kom, omringet de jødene som var kommet ned fra Jerusalem, Paulus, og anklaget ham for mange alvorlige saker de ikke kunne bevise.
8Paulus svarte til sitt forsvar: "Verken mot jødenes lov, templet eller mot keiseren har jeg begått noen forbrytelse."
28Ønsker å forstå hva han ble anklaget for, brakte jeg ham til deres råd.
29Jeg fant ut at han ble anklaget i saker angående deres lov, men ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
30Da det ble rapportert til meg at et bakhold mot mannen ville bli utført av jødene, sendte jeg ham straks til deg, samtidig som jeg befalte hans anklagere å fremføre deres siktelser mot ham foran deg. Farvel.
14Der fant vi noen brødre og ble bedt om å bli hos dem i syv dager. På denne måten kom vi til Roma.
15Da brødrene der hørte om oss, kom de for å møte oss så langt som til Appius Forum og Tre Kroer. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.
12Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der Paulus om ikke å dra opp til Jerusalem.
12Verken i tempelet fant de meg i diskusjon med noen, eller samle en mengde, verken i synagogene eller i byen.
13De kan heller ikke bevise det de nå anklager meg for.
31Da de hadde trukket seg tilbake, snakket de med hverandre og sa: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»
15Da jeg var i Jerusalem, kom øversteprestene og de eldste blant jødene med anklager mot ham, og ba om at han måtte bli dømt.
18Mens jeg var ren i tempelet, uten mengde og uten opprør, fant noen jøder fra Asia meg.
19Disse burde ha vært her og anklaget meg om de har noe imot meg.
20Eller la dem selv si hva de fant da jeg sto for rådet,
4Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de rapporterte alt hva Gud hadde gjort gjennom dem.
18og så ham si til meg: Skynd deg, gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke motta ditt vitnesbyrd om meg.
18Da hans anklagere kom fram, førte de ingen anklager av det jeg hadde forventet.
29At du ikke skal gjøre oss noe ondt, slik som vi ikke har berørt deg, men bare gjort deg godt og sendt deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.'"
40For vi er i fare for å bli anklaget for opptøyer for dagens hendelse, ettersom det ikke finnes noen årsak vi kan gi som rettferdiggjør denne forsamlingen.» Med dette lot han forsamlingen gå.
2Gi oss plass i deres hjerter; vi har ikke gjort noen urett, vi har ikke ødelagt noen, vi har ikke utnyttet noen.
37For dere har ført disse mennene hit, men de har verken røvet templer eller spottet vår gudinne.
2Da Paulus ble kalt inn, begynte Tertullus å anklage ham og sa: "Vi har opplevd stor fred takket være deg, og gjennom din omsorg har dette folket fått mange forbedringer.
1Menn, brødre og fedre, hør nå min forsvarstale til dere.
23"Fengselet fant vi forsvarlig låst, og vaktene sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne."
21Etter å ha truet dem mer, lot de dem gå fri, da de ikke fant noen måte å straffe dem på på grunn av folket, fordi alle priste Gud for det som hadde skjedd.
33Etter en tid ble de sendt bort i fred fra brødrene tilbake til apostlene.
30Da brødrene fikk vite det, førte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsus.
21De forkynner skikker som det ikke er lovlig for oss å godta eller praktisere, vi som er romere.'
27Vi har derfor sendt Judas og Silas, som muntlig vil bekrefte de samme tingene.
1Apostlene og brødrene i Judea hadde hørt at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
29De hadde nemlig sett Trophimus fra Efesos sammen med ham i byen og trodde at Paulus hadde tatt ham med inn i tempelet.
21Alle som hørte det, ble forbauset og sa: "Er ikke dette han som i Jerusalem ville ødelegge alle som påkalte dette navnet? Hit kom han også for å føre dem bundet til yppersteprestene."
22Men jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
23De hadde bare hørt at: 'Han som før forfulgte oss, forkynner nå den tro han en gang forsøkte å ødelegge.'
7Vi fortsatte sjøreisen fra Tyros og kom til Ptolemais. Der hilste vi på brødrene og ble hos dem en dag.
9Det ble et stort rop, og de skriftlærde hos Fariseerne sto opp og stridde heftig, og sa: «Vi finner ingen feil hos denne mannen; om en ånd eller en engel har talt til ham, kan vi ikke stride mot Gud.»
27Da de hadde ført dem fram, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten forhørte dem.