1 Mosebok 19:23
Solen steg opp over jorden da Lot kom til Soar.
Solen steg opp over jorden da Lot kom til Soar.
Solen var gått opp over landet da Lot kom inn i Soar.
Solen var gått opp over landet da Lot kom til Soar.
Solen sto opp over landet da Lot kom til Soar.
Solen var steget opp over landet da Lot kom til Soar.
Solen hadde gått opp over landet da Lot gikk inn i Soar.
Solen hadde steget opp over jorden da Lot kom inn i Zoar.
Solen gikk opp over jorden da Lot kom til Soar.
Solen var gått opp over jorden da Lot ankom Soar.
Solen hadde stått opp over jorden da Lot kom inn i Soar.
Sola var opp over jorden da Lot kom inn i Zoar.
Solen hadde stått opp over jorden da Lot kom inn i Soar.
By the time Lot reached Zoar, the sun had risen over the land.
Solen hadde steget over landet da Lot kom til Soar.
Solen var opgangen over Jorden, og Loth kom til Zoar.
The sun was risen upon the earth when Lot entered into Zoar.
Solen hadde steget over jorden da Lot kom inn i Zoar.
The sun had risen upon the earth when Lot entered into Zoar.
The sun was risen upon the earth when Lot entered into Zoar.
Solen var oppe over jorden da Lot kom til Zoar.
Solen hadde steget over jorden da Lot kom inn i Zoar.
Solen var gått opp over jorden da Lot kom til Soar.
Solen var alt kommet opp da Lot kom til Soar.
And the sone was vppon the erth when Lot was entred in to Zoar.
And the Sonne was vp vpon the earth, whan Lot came in to Zoar.
The sunne did rise vpon the earth, when Lot entred into Zoar.
And the sonne was nowe rysen vpon the earth, and Lot was entred into Soar.
The sun was risen upon the earth when Lot entered into Zoar.
The sun was risen on the earth when Lot came to Zoar.
The sun hath gone out on the earth, and Lot hath entered into Zoar,
The sun was risen upon the earth when Lot came unto Zoar.
The sun was risen upon the earth when Lot came unto Zoar.
The sun was up when Lot came to Zoar.
The sun had risen on the earth when Lot came to Zoar.
The sun had just risen over the land as Lot reached Zoar.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Han svarte: «Jeg gir deg også denne gang gratie; jeg skal ikke ødelegge den byen du taler om.
22Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du har kommet dit.» Derfor kaller de byen for Soar.
8«Se, jeg har to døtre som ikke har vært sammen med noen mann. La meg føre dem ut til dere, så dere kan gjøre med dem som dere vil. Men gjør ikke noe mot disse mennene, siden de er kommet under mitt tak.»
9De svarte: «Flytt deg til side!» Og de sa: «Den ene kom hit for å bo som fremmed, og nå vil han oppta seg med å være dommer! Nå skal vi gjøre verre mot deg enn mot dem.» De presset hardt på Lot og nærmet seg for å bryte ned døren.
10Men mennene rakte ut hendene, trakk Lot inn i huset til seg og stengte døren.
11De slo mennene som var ved inngangen til huset, med blindhet, både små og store, slik at de strevde forgjeves med å finne inngangen.
12Da sa mennene til Lot: «Har du noen andre her? Svigersønner, sønner, døtre eller noen andre i byen som tilhører deg, så før dem ut av stedet.
13For vi skal ødelegge dette stedet, for skriket over det hos Herren er blitt veldig stort, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
14Da gikk Lot ut og talte til sine svigersønner, som skulle gifte seg med døtrene hans, og sa: «Stå opp, gå bort fra dette stedet, for Herren skal ødelegge byen.» Men for svigersønnene virket det som han bare spøkte.
15Ved morgengry skyndte englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke blir feid bort på grunn av byens synd.»
16Og da han nølte, grep mennene ham, hans kone og hans to døtre i hendene, fordi Herren hadde medlidenhet med ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Da de hadde ført dem ut, sa en: «Flykt for livet ditt! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten! Flykt til fjellene, så du ikke går til grunne.»
18Men Lot sa til dem: «Ikke slik, min herre!»
1På kvelden kom de to englene til Sodoma. Lot satt i byporten, og da han så dem, reiste han seg opp og gikk for å møte dem. Han bøyde seg til jorden.
2Han sa: «Jeg ber dere, mine herrer, kom inn i huset til deres tjener og bli her over natten. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.» Men de svarte: «Nei, vi vil overnatte på torget.»
24Og Herren lot det regne svovel og ild over Sodoma og Gomorra fra himmelen.
25Han omstyrtet disse byene, hele sletten, alle innbyggerne i byene og alt som grodde på marken.
26Men Lots kone, som var bak ham, snudde seg og så seg tilbake, og hun ble til en søyle av salt.
27Tidlig om morgenen gikk Abraham til det stedet hvor han hadde stått for Herren.
28Han så nedover Sodoma og Gomorra og over hele sletten og så at røyk steg opp fra jorden som røyk fra en smelteovn.
29Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham og førte Lot ut fra ødeleggelsen mens han omstyrtet byene der Lot hadde bodd.
30Lot gikk opp fra Soar og bosatte seg i fjellet sammen med sine to døtre, for han våget ikke å være i Soar. Han bodde i en hule med sine to døtre.
31Den eldste sa til den yngste: «Vår far er gammel, og det finnes ingen mann i landet som kan gå inn til oss etter hele jordens skikk.»
28På samme måte som det var i Lots dager: De spiste og drakk, kjøpte og solgte, plantet og bygde.
29Men den dagen da Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
30Slik vil det være på den dag da Menneskesønnen åpenbares.
10Lot løftet blikket og så hele Jordan-dalen, som var rik på vann, før Herren ødela Sodoma og Gomorra, som Herrens hage, som Egypt, når du kommer til Soar.
11Lot valgte hele Jordan-dalen for seg selv, og Lot dro østover. De skiltes, den ene fra den andre.
12Abram bodde i landet Kanaan og Lot i byene på sletten og slo sine telt opp så langt som til Sodoma.
13Men mennene i Sodoma var onde og syndet grovt mot Herren.
4Før de la seg, samlet mennene i byen, mennene i Sodoma, seg rundt huset — unge og gamle, hele folket fra alle kanter.
5De ropte til Lot og sa til ham: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan kjenne dem.»
6Lot gikk ut til dem ved inngangen, lukket døren bak seg,
26Kvinnen kom ved daggry til huset hvor hennes herre var, og falt sammen ved inngangen til huset og ble liggende til det ble lyst.
1Abram dro opp fra Egypt, han og hans kone, og alt han hadde, og Lot var med ham til Negev.
23Alle folkeslag skal spørre: 'Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet? Hvorfor denne store vrede?'
5Solen går opp, og solen går ned, og skynder seg tilbake til stedet hvor den går opp.
14Så dro de videre, og solen gikk ned da de nådde Gibea, som tilhører Benjamins stamme.
12De tok Lot, Abrams brorson, og hans eiendeler, for han bodde i Sodoma, og dro av sted.
3Sydlandet og Jordandalen, Jeriko-palmenes by, helt til Soar.
9Da mannen og hans medhustru og tjener gjorde seg klare til å dra, sa svigerfaren, faren til den unge kvinnen: «Se, dagen heller mot kveld, bli over her i natt, og la hjertet ditt være glad. I morgen kan dere stå opp tidlig og dra hjem.»
10Siddim-dalen var full av jordbek-pits, og kongene av Sodoma og Gomorra flyktet og falt der, og de som ble igjen flyktet til fjellene.
7Men Han reddet den rettferdige Lot, som var plaget av den løsslupne levemåten til de lovløse.