1 Mosebok 37:11
Hans brødre ble misunnelige på ham, men hans far holdt saken i minne.
Hans brødre ble misunnelige på ham, men hans far holdt saken i minne.
Brødrene hans misunte ham, men faren beholdt det i minnet.
Brødrene ble misunnelige på ham, men faren la det på hjertet.
Brødrene hans ble misunnelige på ham, men faren la det på minne.
Hans brødre misunte ham, men hans far bevarte saken i sitt sinn.
Hans brødre misunte ham; men hans far holdt det i minne.
Og brødrene hans var misunnelige på ham; men faren hans bevarte saken i sitt hjerte.
Brødrene hans ble sjalu på ham, men faren husket det han hadde sagt.
Hans brødre misunte ham, men faren holdt fast ved dette i sitt sinn.
Brødrene hans misunte ham, men hans far tok vare på saken.
Hans brødre misunte ham, men faren tok ordene hans til etterretning.
Brødrene hans misunte ham, men hans far tok vare på saken.
His brothers were jealous of him, but his father kept the matter in mind.
Og hans brødre misunte ham, men hans far tok vare på saken.
Og hans Brødre bleve avindsyge paa ham; men hans Fader bevarede den Tale.
And his brethren envied him; but his father observed the saying.
Hans brødre misunte ham, men hans far bevarte ordet i sitt sinn.
And his brothers envied him; but his father observed the saying.
And his brethren envied him; but his father observed the saying.
Hans brødre misunte ham, men hans far bevarte dette i sitt hjerte.
Brødrene hans ble misunnelige på ham, men faren husket ordet.
Hans brødre misunte ham, men hans far holdt det i minne.
Og brødrene hans ble fulle av misunnelse; men faren hans husket ordene hans.
And his brethern hated him but his father noted the saynge.
And his brethre had envie at him. But his father marcked this sayenge.
And his brethren enuied him, but his father noted the saying.
And his brethren enuied hym: but his father noted the saying.
And his brethren envied him; but his father observed the saying.
His brothers envied him; but his father kept this saying in mind.
and his brethren are zealous against him, and his father hath watched the matter.
And his brethren envied him; but his father kept the saying in mind.
And his brethren envied him; but his father kept the saying in mind.
And his brothers were full of envy; but his father kept his words in mind.
His brothers envied him, but his father kept this saying in mind.
His brothers were jealous of him, but his father kept in mind what Joseph said.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jakob bosatte seg i Kanaan, det landet hvor hans far hadde bodd som fremmed.
2Dette er historien om Jakobs slekt: Josef, sytten år gammel, var sammen med sine brødre og gjette flokken. Han var ung og var med sønnene til Bilha og Zilpa, hans fars hustruer. Josef brakte deres onde rykte til sin far.
3Israel elsket Josef mer enn alle sine andre sønner, fordi han var en sønn av hans alderdom, og han laget en vakker kjortel til ham.
4Da brødrene så at deres far elsket Josef mest, hatet de ham og kunne ikke snakke vennlig til ham.
5Josef hadde en drøm og fortalte det til sine brødre. De hate ham enda mer.
6Han sa til dem: "Hør, jeg ber dere, på denne drømmen som jeg har hatt.
7Vi bandt kornbånd ute på marken, og plutselig reiste mitt kornbånd seg og sto oppreist, mens deres bånd sirklet rundt og bøyde seg for min."
8Brødrene sa til ham: "Skal du virkelig bli konge over oss? Eller skal du virkelig herske over oss?" Og de hatet ham enda mer for hans drømmer og for hva han sa.
9Josef hadde enda en drøm som han fortalte til sine brødre: "Se, jeg drømte en ny drøm. Solen, månen og elleve stjerner bøyde seg for meg."
10Han fortalte også drømmen til sin far og sine brødre, og hans far irettesatte ham og sa: "Hva er denne drømmen du har hatt? Skal jeg, din mor og dine brødre virkelig komme og bøye oss ned til jorden for deg?"
12En dag dro brødrene av sted for å gjete deres fars flokk i Sikem.
16Josef svarte: "Jeg leter etter brødrene mine. Kan du fortelle meg hvor de gjeter?"
17Mannen svarte: "De har reist videre herfra. Jeg hørte dem si: 'La oss dra til Dotan.'" Så gikk Josef etter brødrene og fant dem i Dotan.
18Da de så ham på avstand, la de planer om å drepe ham før han kom nær dem.
19De sa til hverandre: "Se, den drømmeren kommer.
20Kom, la oss drepe ham og kaste ham i en av brønnene. Vi kan si at et villdyr har slukt ham. La oss få se hva det blir av drømmene hans da!"
9Patriarkene ble misunnelige på Josef og solgte ham til Egypt, men Gud var med ham.
7Josef kjente igjen sine brødre, men de kjente ikke ham. Han opptrådte som en fremmed mot dem og talte harde ord til dem.
8Josef kjente dem igjen, men de kjente ikke ham.
15Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: «Kanskje Josef vil bære nag mot oss og helt visst gjengjelde oss alt det onde vi har gjort mot ham.»
16De sendte bud til Josef og sa: «Din far ga oss befaling før sin død og sa:
28Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt lagt tilbake – her i sekken! Da mistet hjertene deres motet, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?
29Da de kom til Jakob, sin far, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
19Men faren nektet og sa: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, og også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli mange folkeslag.'
27Kom, la oss selge ham til ismaelittene, så legger vi ikke hånd på ham. Han er jo vår bror, vårt eget kjød." Brødrene hørte på ham.
5Da sa farao til Josef: "Din far og dine brødre er kommet til deg.
32Deretter sendte de den vakre kjortelen til sin far og sa: "Vi har funnet dette. Vær så snill å undersøke om det er din sønns kjortel."
36I mellomtiden hadde midianittene solgt Josef til Potifar, en embetsmann hos Farao, hoffsjefen.
24Han sendte sine brødre av sted og sa til dem: «Krangle ikke på veien.»
41Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen hans far hadde gitt ham. Og Esau sa i sitt hjerte: «Dagene for min fars sorg nærmer seg. Da skal jeg drepe Jakob, min bror.»
5Han sa til dem: «Jeg ser at deres fars ansikt ikke er vennlig mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.
12Josef forsørget sin far og sine brødre og hele sin fars husstand med brød etter antall personer.
7De svarte: «Mannen spurte nøye om oss og vår slekt: ‘Lever deres far ennå? Har dere en annen bror?’ Vi svarte ham som han spurte. Kunne vi vite at han ville si: ‘Bring deres bror hit’?»
14Da sa Israel: "Gå og se om det står bra til med brødrene dine og flokken, og kom tilbake til meg med en rapport." Så sendte han Josef fra Hebrons dal, og Josef dro til Sikem.
25Han trodde at hans brødre skulle forstå at Gud ville gi dem frelse ved hans hånd, men de forsto det ikke.