Dommernes bok 5:4
Herre, da du dro ut fra Seir, da du drog fra Edoms marker, skalv jorden, himlene dryppet, skyene dryppet vann.
Herre, da du dro ut fra Seir, da du drog fra Edoms marker, skalv jorden, himlene dryppet, skyene dryppet vann.
Herre, da du drog ut fra Se’ir, da du marsjerte fra Edoms marker, skalv jorden, himlene dryppet, ja, skyene lot vann strømme.
Herre, da du dro ut fra Se’ir, da du skred fram fra Edoms mark, skalv jorden; også himlene dryppet, skyene dryppet vann.
Herre, da du dro ut fra Se’ir, da du skred fram fra Edoms mark, skalv jorden; også himlene dryppet, ja, skyene dryppet vann.
Herre, da du dro ut fra Seir, og steg fram fra Edoms land, rystet jorden, himmelen dryppet, ja, skyene slapp regn.
Herre, da du dro ut fra Se'ir, da du gikk fram fra Edoms mark, skalv jorden, og himlene dryppet, skyene lot vann falle.
HERRE, når du gikk ut fra Seir, da du marsjerte ut fra Edoms mark, ristet jorden, og himmelen dryppet; skyene slapp ned vann.
Herre, da du dro ut fra Seir, da du gikk ut fra Edoms mark, skalv jorden, himlene dryppet også, og skyene dryppet med vann.
Herre, da du dro ut fra Se'ir, da du skred frem fra Edoms marker, da skalv jorden og himlene dryppet, ja, skyene dryppet vann.
Herre, da du dro ut fra Seir, da du marsjerte fra Edoms marker, skalv jorden, og himmelen dryppet, skyene lot også vann falle.
Herre, da du forlot Seir og marsjerte ut fra Edoms felt, skalv jorden, himmelen vaklet, og skyene slapp ned regn.
Herre, da du dro ut fra Seir, da du marsjerte fra Edoms marker, skalv jorden, og himmelen dryppet, skyene lot også vann falle.
O Lord, when You went out from Seir, when You marched from the fields of Edom, the earth trembled, and the heavens poured down, the clouds poured down water.
Herre, da du dro ut fra Seir, da du steg frem fra Edoms mark, rystet jorden, himmelen dryppet, ja skyene dryppet vann.
Herre, der du uddrog af Seir, der du fremgik af Edoms Mark, da bævede Jorden, Himlene dryppede ogsaa, ogsaa Skyerne dryppede med Vand.
LORD, when thou wentest out of Seir, when thou marchedst out of the field of Edom, the earth trembled, and the heavens dropped, the clouds also dropped water.
Herre, da du dro ut fra Se'ir, da du marsjerte ut fra Edoms mark, skalv jorden, himmelen dryppet og skyene ga regn.
LORD, when you went out of Seir, when you marched out of the field of Edom, the earth trembled, and the heavens poured, the clouds also poured water.
LORD, when thou wentest out of Seir, when thou marchedst out of the field of Edom, the earth trembled, and the heavens dropped, the clouds also dropped water.
Yahweh, da du dro ut fra Seir, da du marsjerte fra Edoms marker, skalv jorden, himmelen dryppet, ja, skyene dryppet vann.
Herre, når du gikk ut fra Seir, da du steg opp fra Edoms mark, skalv jorden, og himlene dryppet, ja, skyene lot vann dryppe.
Herre, da du dro ut fra Seir, da du gikk fram fra Edoms mark, skalv jorden, også himlene dryppet, ja skyene dryppet vann.
Herre, da du dro ut fra Seir, beveget som en hær fra Edoms mark, skalv jorden og himlene ble urolige, og skyene sendte ut vann.
LORDE, whan thou wentest out from Seir, & camest in from the felde of Edom, ye earth quaked, the heauen dropped, and the cloudes dropped with water.
Lorde, when thou wentest out of Seir, when thou departedst out of the field of Edom, the earth trembled, and the heauens rained, the cloudes also dropped water.
Lorde, whan thou wentest out of Seir, whan thou departedst out of the fielde of Edom, the earth trembled, and the heauens rayned, the cloudes also dropped water:
LORD, when thou wentest out of Seir, when thou marchedst out of the field of Edom, the earth trembled, and the heavens dropped, the clouds also dropped water.
Yahweh, when you went forth out of Seir, When you marched out of the field of Edom, The earth trembled, the sky also dropped, Yes, the clouds dropped water.
Jehovah, in Thy going forth out of Seir, In Thy stepping out of the field of Edom, Earth trembled, also the heavens dropped, Also thick clouds dropped water.
Jehovah, when thou wentest forth out of Seir, When thou marchedst out of the field of Edom, The earth trembled, the heavens also dropped, Yea, the clouds dropped water.
Jehovah, when thou wentest forth out of Seir, When thou marchedst out of the field of Edom, The earth trembled, the heavens also dropped, Yea, the clouds dropped water.
Lord, when you went out from Seir, moving like an army from the field of Edom, the earth was shaking and the heavens were troubled, and the clouds were dropping water.
"Yahweh, when you went forth out of Seir, when you marched out of the field of Edom, the earth trembled, the sky also dropped. Yes, the clouds dropped water.
O LORD, when you departed from Seir, when you marched from Edom’s plains, the earth shook, the heavens poured down, the clouds poured down rain.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Fjellene smeltet for Herrens åsyn, Sinai, for Herrens åsyn, Israels Gud.
7Gud gir de ensomme et hjem, fører fanger ut til lykke, men de gjenstridige bor i en tørr ørken.
8Gud, da du drog ut foran folket ditt, da du marsjerte gjennom ødemarken, selah.
9Jorden skalv, himlene dryppet for Guds ansikt, Sinai selv for Guds ansikt, Israels Gud.
9Du blottet din bue, sverdenes eder ble oppfylt. Selah. Med elvene kløvde du jorden.
10Fjellene så deg og skalv; et stort vann flommet over; avgrunnen løftet sin røst, hevet sine hender høyt.
1Som når ildens glød smelter vannet, slik at ditt navn blir kjent for dine fiender, skal folkeslagene skjelve foran deg.
2Når du gjør fryktinngytende ting som vi ikke ventet på, kom du ned, og fjellene skalv foran deg.
3Fra evighet har ingen hørt eller lyttet, intet øye har sett noen gud uten deg som gjør slikt for dem som venter på ham.
3Hør, konger! Lyss, fyrster! Jeg, til Herren, vil jeg synge, spille for Herren, Israels Gud.
4Hans lyn opplyste verden, jorden så det og skalv.
5Fjellene smeltet som voks for Herren, for Herren av hele jorden.
16Med din arm har du løst ut ditt folk, Jakobs og Josefs barn. Sela.
17Vannet så deg, Gud; vannet så deg og skalv, også dypene skalv.
18Skyene øste vann, himlene ga torden, dine piler fløy frem og tilbake.
3Havet så det og flyktet, Jordan vendte om og fløt tilbake.
4Fjellene hoppet som værer, haugene som lam.
5Hva er det med deg, hav, siden du flykter? Og med deg, Jordan, siden du snur tilbake?
6Fjellene, hvorfor hopper dere som værer, og haugene som lam?
7Skrubløs for Herren, du jord, for Jakobs Gud.
3Se, Herren går ut fra sitt sted; han stiger ned og tråkker på jordens høyder.
4Fjellene smelter under ham, dalene revner som voks foran ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.
4Han refser havet og tørker det ut, og alle elvene gjør han øde. Basan og Karmel visner, og Libanons blomstring visner bort.
5Fjellene skjelver foran ham, og haugene smelter bort. Jorden rister ved hans nærvær, ja, verden og alle som bor i den.
5Herre, bøy dine himler og stig ned, rør ved fjellene så de ryker.
8Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv og ble rystet fordi han var vred.
7I min nød kalte jeg på Herren; jeg ropte til min Gud om hjelp. Han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop kom inn for hans øre.
6Han stod og rystet jorden; han så og fikk nasjonene til å skjelve. De evige fjell ble knust, de eldgamle høyder sank, hans veier er evige.
7Jeg så Kusjans telt i nød; teltene i Midjans land ble rystet.
24Jeg så fjellene, og se, de rystet, og alle høydene skalv.
5Herren, hærskarenes Gud, rører ved jorden så den smelter, og alle som bor der sørger; den stiger som Nilen, og synker som Egypts flod.
6Gud er midt i den, den skal ikke vakle. Gud hjelper den når morgenen gryr.
8Du er fryktinngytende, og hvem kan stå foran deg når din vrede bryter ut?
14Herren tordnet fra himmelen, den Høyeste lot sin røst lyde.
3Gud kom fra Teman, den Hellige fra Paran-fjellet. Selah. Hans herlighet dekket himlene, og jorden ble fylt med hans pris.
15Han sendte ut sine piler og spredte dem, lyn etter lyn, og forvirret dem.
21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ørkenene; han lot vann flyte for dem fra klippen, han kløvet klippen, og vannet strømmet.
8Herrens røst får ørkenen til å skjelve, Herren får Kadesj-ørkenen til å skjelve.
21Når de går inn i sprekkene i fjellene og inn i kløftene i jordskorpen for Herrens redsler og hans herlige majestet når han reiser seg for å skremme jorden.
11Men det landet dere går over for å ta i eie, er et land med fjell og daler, som drikker vann fra himmelens regn.
24Men la rett bryte fram som vann, og rettferdighet som en stadig strømmende bekk.
7For ditt refsende ord flyktet vannet; ved lyden av din torden forsvant det.
8Fjell hevet seg, daler sank til stedet du grunnfestet for dem.
12I vrede skrittet du over jorden, i vrede tråkket du nasjonene ned.
19Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært ørkendybdene, og flammen har svidd alle markens trær.
16Jeg hørte det, og mitt indre skalv; ved lyden skalv mine lepper, forråtnelse kom inn i mine ben, og jeg skalv hvor jeg stod. Jeg vil roe meg i nødens dag, til han går opp mot folket som angriper oss.
20Neste morgen, ved tiden for matofferet, kom vannet veien fra Edom, og landet ble fylt med vann.
15Du åpnet kilder og bekker, tørket opp aldri sviktende elver.
7For Herren din Gud fører deg til et godt land, et land med bekker av vann, kilder og dypvann som strømmer frem i dalen og på fjellet.