Markus 7:28
Men hun svarte ham: Ja, Herre, men også hundene under bordet spiser av barnas smuler.
Men hun svarte ham: Ja, Herre, men også hundene under bordet spiser av barnas smuler.
Hun svarte og sa til ham: Ja, Herre; men hundene under bordet spiser jo av barnas smuler.
Hun svarte: Ja, Herre, for også hundevalpene under bordet spiser av smulene fra barna.
Hun svarte ham: Ja, Herre; men også hundevalpene under bordet spiser av smulene fra barna.
Og hun svarte og sa til ham: «Ja, Herre; men også hundene under bordet spiser av smulene fra barna.»
Men hun svarte og sa til ham: "Ja, Herre! For selv hundene under bordet spiser av smulene som faller fra barnas bord."
Og hun svarte og sa til ham: "Ja, Herre; men hundene under bordet spiser av smulene fra barna."
Hun svarte og sa til ham: Jo, Herre! For også små hunder spiser under bordet av barnas smuler.
Men hun svarte og sa til ham: Ja, Herre, men også de små hundene under bordet spiser smulene etter barna.
Men hun svarte og sa til ham: «Ja, Herre, men også de små hundene under bordet får spise av barnas smuler.»
Og hun svarte og sa til ham: Ja, Herre: men hundene under bordet spiser av barnas smuler.
Hun svarte: 'Ja, Herre, men hundene under bordet spiser likevel barnas smuler.'
Hun svarte ham og sa: «Ja, Herre! Men selv hundene under bordet spiser smulene fra barna.»
Hun svarte ham og sa: «Ja, Herre! Men selv hundene under bordet spiser smulene fra barna.»
She replied to Him, "Yes, Lord, but even the little dogs under the table eat the crumbs that fall from the children."
Men hun svarte og sa til ham: «Ja, Herre, men også de små hundene under bordet spiser av smulene fra barna.»
Men hun svarede og sagde til ham: Jo, Herre! thi og de smaae Hunde æde under Bordet af Børnenes Smuler.
And she answered and said unto him, Yes, Lord: yet the dogs under the table eat of the children's crumbs.
Hun svarte: Ja, Herre; men også hundene under bordet spiser av barnas smuler.
And she answered and said to him, Yes, Lord, yet even the dogs under the table eat from the children's crumbs.
And she answered and said unto him, Yes, Lord: yet the dogs under the table eat of the children's crumbs.
Hun svarte: "Ja, Herre, men også hundene under bordet spiser av barnas smuler."
Men hun svarte og sa til ham: 'Ja, Herre, for de små hundene under bordet spiser også av barnas smuler.'
Men hun svarte og sa til ham: Ja, Herre, men selv hundene under bordet spiser de smulene barna etterlater.
Men hun svarte: Ja, Herre, likevel kan hundene under bordet få de smulene som barna slipper.
She answered and sayde vnto him: even soo master neverthelesse the whelppes also eate vnder the table of the chyldrens cromes.
She answered and sayde vnto him: Yee LORDE, neuertheles the whelpes also eate vnder ye table, of ye childres cromes.
Then shee answered, and saide vnto him, Trueth, Lord: yet in deede the whelpes eate vnder the table of the childrens crommes.
She aunswered, and saide vnto hym, euen so Lorde: neuerthelesse, the litle dogges also eate vnder the table, of the chyldrens crumbes.
And she answered and said unto him, Yes, Lord: yet the dogs under the table eat of the children's crumbs.
But she answered him, "Yes, Lord. Yet even the dogs under the table eat the children's crumbs."
And she answered and saith to him, `Yes, sir; for the little dogs also under the table do eat of the children's crumbs.'
But she answered and saith unto him, Yea, Lord; even the dogs under the table eat of the children's crumbs.
But she answered and saith unto him, Yea, Lord; even the dogs under the table eat of the children's crumbs.
But she said to him in answer, Yes, Lord: even the dogs under the table take the bits dropped by the children.
But she answered him, "Yes, Lord. Yet even the dogs under the table eat the children's crumbs."
She answered,“Yes, Lord, but even the dogs under the table eat the children’s crumbs.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Og se, en kanaaneisk kvinne fra den området kom og ropte: «Herre, Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter er hardt plaget av en ond ånd.»
23Men han svarte henne ikke et ord. Da kom disiplene hans og ba ham: «Send henne bort; hun roper etter oss.»
24Men han svarte og sa: «Jeg er ikke sendt til andre enn til de tapte sauene av Israels hus.»
25Da kom hun og falt ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!»
26Han svarte: «Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til hundene.»
27Men hun sa: «Ja, Herre, men selv hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.»
28Da svarte Jesus henne: «Kvinne, din tro er stor! Det skal bli som du vil.» Og hennes datter ble frisk fra den timen.
25En kvinne hvis datter hadde en uren ånd, hørte om ham, og hun kom og falt ned for hans føtter.
26Kvinnen var gresk, av syrisk fønikisk nasjonalitet, og hun ba ham om å drive demonen ut av hennes datter.
27Men Jesus sa til henne: La først barna bli mette, for det er ikke riktig å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.
21og ønsket bare å bli mettet med smulene som falt fra den rike mannens bord. Også hundene kom og slikket sårene hans.
29Da sa han til henne: For dette ordets skyld, gå bort; demonen har forlatt din datter.
30Hun gikk hjem, fant barnet liggende på sengen, og at demonen var gått ut av henne.
27Hun svarte: «Ja, Herre. Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.»
6Gi ikke det hellige til hundene, og kast ikke perlene deres foran svin, for at de ikke skal tråkke dem ned med føttene sine og vende seg om og rive dere i stykker.
18Mens han talte dette til dem, kom en synagogeforstander og knelte for ham og sa: Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så hun skal leve.
34Han sa til henne: 'Datter, din tro har frelst deg. Gå bort i fred, og vær helbredet fra din plage.'
35Mens han enda talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: 'Din datter er død. Hvorfor bry noen mesteren lengre?'
50Men han sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred.»
47Da kvinnen innså at det ikke kunne skjules, kom hun skjelvende, falt ned for ham og forklarte foran hele folket hvorfor hun hadde rørt ved ham og hvordan hun straks var blitt helbredet.
48Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred.
49Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Ulemp ikke Mesteren lenger.
50Men da Jesus hørte dette, svarte han: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli helbredet.
22Jesus snudde seg, så henne og sa: Vær ved godt mot, datter, din tro har frelst deg. Og fra den stunden ble kvinnen frisk.
27Mens han sa dette, løftet en kvinne i folkemengden sin røst og sa til ham: Salig er det morsliv som bar deg, og de bryst som du diet.
28Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.
28For hun sa: 'Hvis jeg bare rører ved klærne hans, blir jeg helbredet.'
4Og disiplene hans svarte ham: Hvor skal noen kunne mette disse med brød her i ødemarken?
5Han spurte dem: Hvor mange brød har dere? De svarte: Sju.
6Han ba folket sette seg ned på jorden, og da han hadde tatt de sju brødene og takket, brøt han dem og ga dem til disiplene sine for å legge fram for folket, og de la dem foran folket.
7De hadde også noen få små fisk, og velsignet dem og ba dem legge også disse fram.
55Hennes ånd vendte tilbake, og hun reiste seg straks opp. Og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
21Han sa til henne: 'Hva ønsker du?' Hun sier til ham: 'Si at disse mine to sønner kan få sitte, én ved din høyre hånd og én ved din venstre, i ditt rike.'
35Han ba folkemengden sette seg ned på bakken.
36Så tok han de sju brødene og fiskene, takket, brøt dem opp og gav til disiplene, og disiplene gav til folkemengden.
15En av dem som satt til bords med ham, sa til ham: "Velsignet er den som spiser brød i Guds rike.
48Og han sa til henne: «Dine synder er tilgitt.»
43Han ga dem streng beskjed om at ingen måtte få vite dette, og sa at de skulle gi henne noe å spise.
31I mellomtiden ba disiplene ham: "Rabbi, spis noe."
23Og han bønnfalt ham innstendig og sa: 'Min lille datter ligger for døden. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve.'
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil straks si til ham når han kommer inn fra marken: 'Kom hit og sett deg til bords'?
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: «Ta også med et stykke brød til meg!»
34De sa til ham: 'Herre, gi oss alltid dette brødet.'
44Da satte han det fram for dem, og de spiste og hadde til overs, slik som Herrens ord hadde sagt.
22Tjeneren sa: 'Herre, det er gjort som du befalte, men det er enda plass.'
31Folkemengden irettesatte dem for at de skulle tie, men de ropte enda høyere: 'Herre, miskunn deg over oss, Davids Sønn!'
6Men Jesus sa: «La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.»
13Men han svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker – med mindre vi selv skal gå og kjøpe mat til hele denne folkemengden.»
41Han tok barnets hånd og sa til henne: 'Talitha koumi', som betyr: 'Lille jente, jeg sier deg, stå opp!'
16De sa til ham: «Hører du hva disse sier?» Jesus svarte: «Ja. Har dere aldri lest: ‘Fra småbarns og spedbarns munn har du latt lovsang lyde’?»