Salmenes bok 10:11

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Han sier i sitt hjerte: "Gud har glemt; han har gjemt sitt ansikt; han ser det aldri."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 73:11 : 11 Og de sier: 'Hvordan kan Gud vite? Hva vet Den høyeste?'.
  • Sal 94:7 : 7 De sier: «Herren ser ikke, Jakobs Gud merker ikke.»
  • Esek 8:12 : 12 Han sa til meg: «Har du sett, menneskesønn, hva Israels hus' eldste gjør i mørket, hver i sitt rom for utskårne bilder? For de sier: 'Herren ser oss ikke. Herren har forlatt landet.'»
  • Esek 9:9 : 9 Da sa han til meg: 'Israels og Judas skyld er meget stor, og landet er fullt av blod, og byen er full av urettferdighet. For de sier: 'Herren har forlatt landet, og Herren ser det ikke.'
  • Mark 2:6 : 6 Men noen av de skriftlærde satt der og tenkte i sine hjerter:
  • Luk 7:39 : 39 Da fariseeren som hadde innbudt ham, så dette, tenkte han med seg selv: «Hvis han var en profet, ville han vite hva slags kvinne dette er som rører ved ham, at hun er en synder.»
  • Fork 8:11 : 11 Fordi en ond gjerning ikke straks blir straffet, fylles menneskenes hjerter i dem med lyst til å gjøre ondt.
  • Job 22:13-14 : 13 Men du sier: 'Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom mørket? 14 Skyene er et dekke for ham, så han ser ikke, og han går omkring på himmelhvelvingen.'
  • Sal 10:6 : 6 Han sier i sitt hjerte: "Jeg skal ingenlunde vakle; fra slekt til slekt skal jeg være uten ulykke."
  • Sal 64:5 : 5 for å skyte den uskyldige i hemmelighet. Plutselig skyter de uten frykt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    12Reis deg, Herre Gud! Løft opp din hånd, glem ikke de elendige!

    13Hvorfor forakter den ugudelige Gud? Han sier i sitt hjerte: "Du krever ikke til regnskap."

    14Men du har jo sett, for du ser urett og vrede, for å ta det i din hånd. Den fattige overlater seg til deg; du er den farløses hjelper.

  • 80%

    1Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du deg i tider med nød?

    2I sin ondskaps stolthet forfølger den ugudelige den fattige; de blir fanget i de lumske planene de har klekket ut.

    3For den ugudelige roser seg av sin egen sjels lyst, og den som er grådig velsigner, ja, han forakter Herren.

    4Den ugudelige sier i sitt hovmodige sinne: "Han søker ikke; det er ingen Gud i alle hans tanker."

    5Hans veier er alltid vellykkede; dine dommer er høyt over ham, ute av syne for ham; alle hans fiender, han blåser i dem.

    6Han sier i sitt hjerte: "Jeg skal ingenlunde vakle; fra slekt til slekt skal jeg være uten ulykke."

  • 78%

    7Om natten minnes jeg min sang, i hjertet betrakter jeg det, og min ånd gransker.

    8Vil Herren forkaste for alltid, vil han aldri mer vise nåde?

    9Er hans godhet forsvunnet for alltid, er hans løfte til generasjon etter generasjon opphørt?

    10Har Gud glemt sin nåde? Har han i vrede lukket sin medfølelse? Sela.

  • 7De sier: «Herren ser ikke, Jakobs Gud merker ikke.»

  • 10Han kryper sammen, han lurer, slik at den stakkars faller i hans sterke grep.

  • 12Syng lovsang til Herren, han som bor i Sion, kunngjør blant folkene hans gjerninger.

  • 1Til sangmesteren. En salme av David.

  • 16For han viste ingen barmhjertighet, men forfulgte den fattige og trengende og den knuste i hjertet for å drepe dem.

  • 11De sier: “Gud har forlatt ham, forfølg ham og grip ham, for det er ingen som redder.”

  • 24Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg! Forstøt oss ikke for alltid.

  • 7Også Gud skal bryte deg ned for evig. Han skal ta deg bort, rive deg løs fra teltet og rykke deg opp med roten fra de levendes land. Sela.

  • 73%

    17Herren har gjort seg kjent, han har utført rettferdighet; den onde er fanget i hendene sine egne verk. Pause.

    18De onde skal vende tilbake til dødsriket, alle nasjonene som glemmer Gud.

  • 17Du har fjernet min fred, jeg har glemt hva det gode er.

  • 11For han kjenner menneskers falskhet, han ser ondskap og legger merke til den.

  • 72%

    1Til korlederen. Av Herrens tjener, David.

    2Overtredelsens tale til den ugudelige er i mitt hjerte; det er ingen Guds frykt for hans øyne.

  • 4Da skal de rope til Herren, men han vil ikke svare dem. Han vil skjule sitt ansikt for dem på den tid, fordi de har handlet ondt.

  • 18Men om den rives ut fra sitt sted, vil den nekte for at jeg har sett deg.

  • 24De som frykter Herren, pris ham! All Jakobs etterkommere, ære ham; frykt ham, alle Israels etterkommere!

  • 20Hvorfor glemmer du oss for alltid og forlater oss så lenge?

  • 11Så blåser de videre som vinden, og farer over og blir til skyldene; styrken deres er deres gud.

  • 19Han har forløst min sjel i fred fra striden mot meg, for mange var de som var mot meg.

  • 14Men Sion sa: Herren har forlatt meg, min Herre har glemt meg.

  • 11De glemte hans gjerninger og de undere han hadde latt dem se.

  • 17Hans minne vil gå tapt fra jorden, og han vil ikke ha noe navn ute.

  • 10Du stolte på din ondskap og sa: 'Ingen ser meg.' Din visdom og din kunnskap har forført deg, og du sa i ditt hjerte: 'Jeg er det, og ingen ved siden av me.

  • 27Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min retts sak blir oversett av min Gud?

  • 6Da de befant seg på god beite, ble de tilfredse, de ble mette, og derfor ble deres hjerte hovmodig, og de glemte meg.

  • 22Forstå dette, dere som glemmer Gud, så jeg ikke river i stykker, og ingen kan redde.

  • 18For ellers vil Herren se det og mislike det, og vende sin vrede vekk fra ham.

  • 9Om dagen sender Herren sin miskunn, og om natten skal hans sang være hos meg, en bønn til min livs Gud.

  • 7Men det er ikke hans mening, og i hans hjerte tenker han ikke slik. For å tilintetgjøre er i hans hjerte, og å utrydde mange nasjoner.

  • 1Til sangmesteren. En læresalme av David. På Maḥălat.

  • 1Til sangeren. Av David. Dåren sier i sitt hjerte: 'Det er ingen Gud.' De har handlet ondt og gjort avskyelige gjerninger; det er ingen som gjør godt.

  • 9Øyet som så ham, vil ikke se ham mer, og hans sted vil aldri mer få øye på ham.

  • 6Han skal være som en busk i ørkenen, og han ser ikke når lykken kommer, men skal bo steder der ingen bor, i den salte ødemarken.

  • 11Se, han går forbi meg, men jeg ser ham ikke; han drar forbi, og jeg merker det ikke.

  • 31For Herren forkaster ikke til evig tid.

  • 4For deres hjerte har du skjult for innsikt, derfor vil du ikke opphøye dem.