Når det gjelder inndelingen av porterne: Av Korhittenes slekt var Meshelemia, Kores sønn, blant Asafs sønner.

Meshelemias sønner var: Zecharia, den førstefødte, Jediael den andre, Zebadja den tredje og Jathniel den fjerde.

Elam var den femte, Jehohanan den sjette og Elioenai den sjuende.

Videre var Obededoms sønner: Shemaia, den førstefødte, Jehozabad den andre, Joah den tredje, Sacar den fjerde og Nethaneel den femte.

Ammiel var den sjette, Issachar den syvende og Peulthai den åttende; for Gud velsignet ham.

Til Shemaia, hans sønn, ble det født sønner som senere styrte over sin fars hus, for de var modige menn.

Shemaias sønner var Othni, Refael, Obed, Elzabad; og blant deres brødre, som også var sterke menn, var Elihu og Semachia.

Alle disse, Obededoms sønner, med deres sønner og brødre, var sterke menn klare for tjeneste, til sammen seksti-to av Obededom.

Meshelemia hadde i tillegg atten sønner og brødre, alle sterke menn.

Hosah, blant Meraris barn, hadde også sønner; Simri var overhode (for selv om han ikke var førstefødt, gjorde faren ham til leder).

Så kom Hilkia som den andre, Tebalia den tredje og Zecharia den fjerde; til sammen var Hosahs sønner og brødre tretten.

Blant disse var inndelingene av portene, altså blant de fremste menn, som hver hadde sin gruppe å føre til synsvaret for tjenesten i Herrens hus.

De lot lodd, både for de små og de store, etter deres fedres hus, for hver port.

Loddet for Shelemia falt mot øst. Deretter lot de lodd for Zecharia, hans sønn, en vis rådgiver; og hans lodd gikk mot nord.

For Obededom falt loddet mot sør, og for hans sønner, til Asuppims hus.

Mot Shuppim og Hosah kom loddet vestover, ved porten Shallecheth, langs oppstigningsveien, der hver gruppe hadde sin plass.

Mot øst var det seks levitter, mot nord fire om gangen, mot sør fire om gangen, og mot Asuppim kom de to og to.

Ved Parbar, mot vest, var det fire ved veien og to ved Parbar selv.

Dette er inndelingene av portene blant Korhittens og Meraris sønner.

Blant levittene var Ahijah satt over Guds hus skatter og over de helligdedikerte ting.

Når det gjelder Laadans sønner: Av Laadans Gershonittiske slekt var Jehieli den ledende far.

Jehielis sønner var Zetham og hans bror Joel, som hadde ansvaret for Herrens hus skatter.

Blant Amramittene, Izharittene, Hebronittene og Uzzielittene:

Shebuel, Gershoms sønn og Moses’ sønn, var satt til å lede skattene.

Hans brødre, etter den eldste Eliezer, var Rehabiahs, Jesaiahs, Jorams, Zichris og Shelomits sønner.

Shelomith og hans brødre hadde ansvaret for alle de helligdedikerte ting som kong David, de ledende fedrene, hærens ledere for tusener og hundre, og hærens kapitener hadde viet.

Av byttet vunnet i kamp viet de disse til opprettholdelsen av Herrens hus.

Alt som Samuel profeten, Saul, Kishs sønn, Abner, Ners sønn og Joab, Zeruiahs sønn, hadde viet, og alt som var viet, falt under Shelomith og hans brødres omsorg.

Blant Izharittene var Chenania og hans sønner ansvarlige for de ytre anliggene i Israel, som tjenere og dommere.

Blant Hebronittene var Hashabiah og hans brødre, modige menn, til sammen tusen syvhundre, som var tjenestemenn blant israelittene på vestsiden av Jordan i alle Herrens saker og i kongens tjeneste.

Blant Hebronittene var Jerijah den ledende, slik det fulgte av fedrenes slekt. I det førtiende året av Davids regjeringstid ble de etterlyst, og i Jazer i Gileads distrikt ble modige menn funnet.

Hans brødre, modige menn, utgjorde til sammen to tusen syvhundre ledende fedre, som kong David utpekte til å styre over Rubenittene, Gadittene og halvstammen til Manasse, i alle anliggender som gjaldt Gud og kongens saker.