← Back
←Previous: 1-corinthians 9
Chapter 10
Next: 1-corinthians 11→

Verse 1

Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre forfedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.

Verse 2

Og alle ble døpt etter Mose, i skyen og i havet.

Verse 3

Og alle spiste den samme åndelige maten.

Verse 4

Og alle drakk den samme åndelige drikken, for de drakk av den åndelige Klippen som fulgte dem, og den Klippen var Kristus.

Verse 5

Men med mange av dem var Gud ikke fornøyd, for de falt i ørkenen.

Verse 6

Disse hendelsene tjente som eksempler for oss, slik at vi ikke skal begjære det onde slik de gjorde.

Verse 7

La dere heller ikke bli avgudsdyrkere, slik noen av dem var; for det står skrevet: 'Folket satte seg ned for å spise og drikke, og reiste seg for å feste.'

Verse 8

La oss heller ikke begå utukt, slik noen av dem gjorde, og dermed omkomtre tre og tjue tusen på én dag.

Verse 9

La oss heller ikke friste Kristus, slik noen av dem fristet ham og ble ødelagt av slanger.

Verse 10

Klag heller ikke, slik noen av dem klaget, og ble tilintetgjort av den ødeleggende.

Verse 11

Alle disse tingene skjedde som eksempler, og de er skrevet for vår formaning, for dem som nå møter verdens ende.

Verse 12

Derfor må den som tror han står, se opp for at han ikke faller.

Verse 13

Ingen fristelse har rammet dere utover den som er vanlig for mennesker. Gud er trofast og vil ikke la dere bli fristet over det dere tåler, men sammen med fristelsen vil han også åpne en utvei, så dere kan bære den.

Verse 14

Derfor, mine kjære, flykt unna avgudsdyrkelse.

Verse 15

Jeg taler til dere som til vise menn; vurder derfor hva jeg sier.

Verse 16

Velsignelseskoppen, som vi velsigner, er den ikke fellesskapet med Kristi blod? Brødet vi bryter, er det ikke fellesskapet med Kristi legeme?

Verse 17

For selv om vi er mange, er vi ett brød og ett legeme, for vi alle deler det ene brød.

Verse 18

Se til Israel etter kjødet: Er ikke de som spiser av ofrene, deltakere ved alteret?

Verse 19

Hva sier jeg da? Er avguden noe, eller er det som ofres til avguder, noe?

Verse 20

Men jeg sier: Det folk ofrer, ofrer de til djevlene og ikke til Gud; og jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med djevlene.

Verse 21

Dere kan ikke drikke Herrens kopp og samtidig djevelens kopp, og dere kan ikke delta ved Herrens bord og djevelens bord.

Verse 22

Fremskynder vi Guds misunnelse? Er vi sterkere enn han?

Verse 23

Alt er tillatt for meg, men alt er ikke til nytte; alt er tillatt, men ingenting bygger opp.

Verse 24

La ingen søke sitt eget, men la alle søke det som gagner andre.

Verse 25

Alt som selges på slakterstedene, det kan man spise uten å stille spørsmål av samvittighetshensyn,

Verse 26

for jorden og alt den bærer, er Herrens.

Verse 27

Om en av dem som ikke tror, inviterer dere til fest, og dere ønsker å gå, så spis alt som blir lagt fram for dere uten å stille spørsmål av samvittighetshensyn.

Verse 28

Men dersom noen sier til dere: 'Dette er ofret til avguder', så spis ikke for den som har påpekt det, av hensyn til samvittigheten, for jorden og alt den bærer, er Herrens.

Verse 29

Jeg sier, se ikke kun på din egen samvittighet, men også på den andres; for hvorfor skulle min frihet bli dømt etter en annens samvittighet?

Verse 30

For om jeg ved nåde er med i fellesskapet, hvorfor skal jeg da bli ondskapsfullt omtalte for det jeg takker for?

Verse 31

Derfor, enten dere spiser, drikker eller gjør noe som helst, skal alt skje til Guds ære.

Verse 32

Skap ingen anstøt, verken for jøder, hedninger eller Guds menighet.

Verse 33

Som jeg forsøker å glede alle i alt, søker jeg ikke min egen vinning, men andres, så de mange kan bli frelst.

←Previous: 1-corinthians 9
Chapter 10
Next: 1-corinthians 11→