Kong David var nå gammel og sliten i årene, og de kledde ham med klær, men han fikk ikke varme.

Derfor sa hans tjenere til ham: «La det bli funnet en ung jomfru for min herre kongen – la henne stå ved hans side, pleie ham og ligge nær ham, så han kan få varme.»

De lette derfor etter en vakker ung kvinne over alle Israels kyster, og fant Abishag, en shunamitt, som de brakte til kongen.

Damselen var svært vakker og pleide kongen og tjente ham, men kongen kjente henne ikke.

Så opphøyde Adonijah, Haggiths sønn, seg selv og sa: «Jeg skal bli konge!» Han skaffet seg stridsvogner, ryttere og femti menn som skulle gå foran ham.

Hans far hadde aldri irettesatt ham med et «Hvorfor har du gjort slik?» – han var dessuten en særdeles staselig mann, og hans mor fødte ham i Absaloms bilde.

Han rådførte seg med Joab, Zeruias sønn, og med presten Abiatar, og de fulgte Adonijah og hjalp ham.

Men presten Sadok, Benaia, Jehoiadas sønn, profeten Natan, Shimei, Rei og de tapre menn som tilhørte David, var ikke med Adonijah.

Adonijah slaktet får, oksaner og fete storfe ved steinen Zoheleth, som ligger ved Enrogel, og kalte sammen alle kongens sønner og alle Judas tjenere.

Men han kalte ikke inn profeten Natan, Benaia, de tapre mennene eller sin bror Salomo.

Derfor talte Natan til Bathseba, Salomos mor, og sa: «Har du ikke hørt at Adonijah, Haggiths sønn, gjør seg til konge, mens David, vår herre, ikke vet det?»

Kom derfor, la meg gi deg et råd, så du kan redde ditt eget liv og din sønn Salomos liv.

Gå til kong David og si: «Min herre, har du ikke sverget ved Herren, Israels Gud, at din sønn Salomo uten tvil skal regjere etter deg og sitte på tronen? Hvorfor er det da Adonijah som ser ut til å regere?»

Se, mens du ennå taler med kongen, vil jeg komme inn etter deg og bekrefte dine ord.

Bathseba gikk inn til kongen i rommet. Kongen var svært gammel, og Abishag, den shunamittiske kvinnen, tjente ham.

Bathseba bøyde seg ned og viste kongen ærbødighet. Da spurte kongen: «Hva ønsker du?»

Hun svarte: «Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne at din sønn Salomo uten tvil skal regjere etter deg og sitte på tronen.»

Men se, nå regjerer Adonijah – og, min herre kongen, er du det vel ikke klar over?

Han har i overflod slaktet oksaner, fete storfe og får, og han har kalt alle kongens sønner, presten Abiatar og hærens kaptein Joab. Men din tjener Salomo har han ikke kalt.

Du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg, for at du skal si hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen.

Ellers, når vår herre kongen sover sammen med sine forfedre, vil jeg og min sønn Salomo bli regnet som lovbrytere.

Og se, mens hun ennå snakket med kongen, kom profeten Natan også inn.

De ropte til kongen: «Se, profeten Natan!» Da han kom frem for kongen, bøyde han seg med sitt ansikt inntil jorden.

Natan spurte: «Min herre, konge, har du sagt at Adonijah skal regere etter deg og sitte på tronen?»

For han har i dag gått ned og slaktet oksaner, fete storfe og får i overflod. Han har kalt alle kongens sønner, hærens offiserer og presten Abiatar, og se, de spiser og drikker foran ham og roper: «Gud bevare konge Adonijah!»

Men meg, din tjener, sammen med presten Sadok, Benaia, Jehoiadas sønn og din tjener Salomo, har han ikke kalt.

Har vår herre kongen gjort dette uten å gjøre det kjent for sin tjener, som skal sitte på tronen etter ham?

Da svarte kong David: «Kall meg Bathseba.» Og hun trådte inn i kongens nærvær og sto foran ham.

Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har frelst min sjel fra all nød…»

«Som jeg sverget til deg ved Israels Herre, at din sønn Salomo uten tvil skal regjere etter meg og sitte på tronen i mitt sted, slik skal jeg i dag helt virkelig gjøre.»

Da bøyde Bathseba seg med ansiktet inntil jorden og viste kongen ærbødighet, og sa: «Må min herre kong David leve for evig!»

Kong David sa: «Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaia, Jehoiadas sønn.» Og de kom inn for kongen.

Kongen sa videre til dem: «Ta med deres tjenere og sørg for at min sønn Salomo rir på mitt eget muldyr, og før ham ned til Gihon.»

«La presten Sadok og profeten Natan salve ham der til konge over Israel, og blåse i trompeten mens dere roper: ‘Gud bevare konge Salomo!’»

«Deretter skal dere følge etter ham, slik at han kan komme og sitte på min trone; for han skal være konge i mitt sted, og jeg har utnevnt ham til hersker over både Israel og Juda.»

Benaia, Jehoiadas sønn, svarte kongen: «Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, la det være slik.»

«Sånn som Herren har vært med min herre kongen, må han også være med Salomo – og han skal gjøre Salomos trone større enn kong David sin.»

Da gikk presten Sadok, profeten Natan, Benaia, Jehoiadas sønn og de kærethittene og pelethittene ned, og fikk Salomo til å ri på kong Davids muldyr før de førte ham til Gihon.

Sadok tok et horn med olje fra tabernaklet og salvet Salomo. Deretter blåste de i trompeten, og hele folket ropte: «Gud bevare konge Salomo!»

Hele folket fulgte etter ham; de spilte fløyter og jublet med stor glede, slik at lyden runget over hele jorden.

Adonijah og alle gjestene hos ham hørte jubelen så snart de var ferdige med å spise. Da Joab hørte trompetlyden, spurte han: «Hvorfor er det slik oppstyr i byen?»

Mens han ennå talte, kom Jonathan, presten Abiatars sønn. Adonijah sa til ham: «Kom inn, for du er en tapper mann som bringer gode nyheter.»

Jonathan svarte Adonijah: «Sannelig, vår herre kong David har utropt Salomo til konge.»

Kongen har sendt med ham presten Sadok, profeten Natan, Benaia, Jehoiadas sønn og de kærethittene og pelethittene, og de har fått Salomo til å ri på kongens muldyr.

Presten Sadok og profeten Natan har salvet ham til konge i Gihon, og de har kommet opp derfra i jubel slik at byen igjen runget. Dette er lyden dere har hørt.

Og dessuten sitter Salomo nå på kongetronen.

Kongens tjenere kom også for å velsigne vår herre kong David og sa: «Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt og hans trone større enn din!» Kongen bøyde seg ved sengen.

Kongen sa videre: «Velsignet være HERRENS Gud, Israels Gud, som i dag har gitt meg en som kan sitte på min trone, mens mine egne øyne ser det.»

Alle gjestene hos Adonijah ble redde, reiste seg og gikk hver sin vei.

Adonijah ble også redd for Salomo. Han reiste seg, gikk bort og tok tak i alterets horn.

Det ble meldt til Salomo: «Se, Adonijah frykter deg, for han har tatt tak i alterets horn og sier: ‘La kong Salomo i dag sverge meg at han ikke skal drepe sin tjener med sverdet.’»

Salomo sa: «Om han viser seg verdig, skal ikke et eneste hår fra ham falle til jorden; men om det finnes ondskap i ham, skal han dø.»

Kong Salomo sendte etter ham, og de førte ham ned fra alteret. Han kom og bøyde seg for kong Salomo, og Salomo sa til ham: «Gå hjem til ditt hus.»