← Back
←Previous: 1-kings 2
Chapter 3
Next: 1-kings 4→

Verse 1

Og Salomo inngikk allianse med farao, kongen av Egypt, tok faraos datter og førte henne inn i Davids by, inntil han hadde fullført byggingen av sitt eget hus, Herrens hus og Jerusalems murer rundt omkring.

Verse 2

Men folket ofret på høye steder, fordi det ikke var reist et hus til Herrens navns ære før den tid.

Verse 3

Salomo elsket Herren og fulgte sin far Davids forskrifter, men han ofret og brente røkelse bare på høye steder.

Verse 4

Kongen dro til Gibeon for å ofre der, for det var den store høyden, og Salomo ofret et tusen brennoffer på det alteret.

Verse 5

I Gibeon åpenbarte Herren seg for Salomo i en nattlig drøm, og Gud sa: «Spør, så skal jeg gi deg det du ber om.»

Verse 6

Salomo svarte: «Du har vist din tjener, David, min far, stor miskunn, ettersom han vandret for deg i sannhet, rettferdighet og oppriktighet i sitt hjerte; og du har gitt ham denne store godheten at du har gitt ham en sønn som kan sitte på hans trone, slik det er i dag.»

Verse 7

«Og nå, Herre min Gud, du har gjort din tjener til konge i stedet for David, min far; men jeg er bare et lite barn og vet ikke hvordan jeg skal komme inn og gå ut.»

Verse 8

«Din tjener er midt i ditt utvalgte folk, et stort folk som ikke kan telles med tall.»

Verse 9

«Gi derfor din tjener et innsiktsfullt hjerte til å dømme ditt folk, så jeg kan skille mellom rett og galt, for hvem kan ellers dømme ditt så store folk?»

Verse 10

Og Herren ble behaget i den bønnen Salomo fremførte.

Verse 11

Gud sa til ham: «Fordi du har bedt om dette, og ikke har spurt om lang levetid for deg selv, ei heller om rikdom eller fiendes liv, men har bedt om innsikt for å kunne dømme rettferdig…»

Verse 12

«Se, jeg har gjort etter dine ord; se, jeg har gitt deg et klokt og forstandig hjerte, slik at det aldri før har vært noen som deg, og ingen skal komme etter deg som kan måle seg med deg.»

Verse 13

«Jeg har også gitt deg det du ikke ba om, nemlig rikdom og ære, slik at det ikke finnes noen konge som deg i alle dine dager.»

Verse 14

«Om du vil vandre i mine veier, holde mine forskrifter og bud, slik din far David gjorde, da vil jeg forlenge dine dager.»

Verse 15

Da våknet Salomo, og han så at det bare var en drøm. Han dro så til Jerusalem, stilte seg foran paktens ark for Herren og ofret brennoffer, fredsoffer og holdt en fest for alle sine tjenere.

Verse 16

Så kom to kvinner, som var prostituerte, til kongen og sto foran ham.

Verse 17

Den ene kvinnen sa: «Herre, jeg og denne kvinnen bor under samme tak, og jeg fødte et barn sammen med henne i huset.»

Verse 18

«Den tredje dagen etter at jeg fødte, fødte også denne kvinnen, og vi var alene sammen; det var ingen andre i huset enn oss to.»

Verse 19

«Men denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun la seg over det.»

Verse 20

«Hun sto opp midt på natten, tok mitt barn fra ved min side mens din tjener sov, la det i sin favn og byttet det med sitt døde barn som hun la ved min side.»

Verse 21

«Da jeg våknet om morgenen for å amme mitt barn, så jeg at det var dødt; men da jeg tenkte nærmere over det, oppdaget jeg at det ikke var mitt barn, det jeg hadde født.»

Verse 22

«Da sa den ene kvinnen: 'Nei, mitt barn lever, og ditt barn er dødt.' Og den andre svarte: 'Nei, ditt barn er dødt, og mitt barn lever.' Slik talte de begge for kongen.»

Verse 23

Da sa kongen: «Den ene sier: 'Dette er mitt levende barn, og ditt er dødt,' og den andre sier: 'Nei, ditt barn er dødt, og mitt er levende.'»

Verse 24

Så sa kongen: «Bring meg et sverd.» Og de førte et sverd fram for ham.

Verse 25

Kongen sa: «Del det levende barnet i to, og gi halvdelen til den ene og halvdelen til den andre.»

Verse 26

Da talte kvinnen hvis barn var levende til kongen, for hennes inderste sår lengtet etter barnet, og hun sa: «Herre, gi henne det levende barnet, så det ikke blir drept.» Den andre kvinnen svarte: «La det verken bli mitt eller ditt, men del det.»

Verse 27

Kongen svarte: «Gi henne det levende barnet, og drep det på ingen måte; for hun er den sanne mor.»

Verse 28

Hele Israel hørte om dommen som kongen avsa, og de fryktet ham, for de så at Guds visdom var i ham til å dømme rettferdig.

←Previous: 1-kings 2
Chapter 3
Next: 1-kings 4→