Og det skjedde at da Salomo hadde fullført byggingen av Herrens hus, kongens palass og alt det Salomo ønsket å gjøre,

da viste Herren seg for Salomo for andre gang, slik han tidligere hadde vist seg for ham ved Gibeon.

Og Herren sa til ham: «Jeg har hørt din bønn og din påkallelse, som du har fremsatt for meg. Jeg har innviet dette huset, som du har bygd, for at mitt navn skal være der for evig, og mine øyne og mitt hjerte skal for alltid være der.»

«Om du vil vandre for meg, slik som David, din far, vandret med et helt hjertes integritet og rettskaffenhet, og om du holder alle de bud og forskrifter jeg har gitt deg,

da vil jeg sikre tronen over ditt kongerike i Israel for evig, slik jeg lovet David, din far, da jeg sa: Det skal aldri mangle en etterfølger på Israels trone.»

«Men dersom du eller dine barn noen gang vender dere bort fra å følge meg, ikke holder mine bud og de forskrifter jeg har fastsatt for dere, og i stedet setter deres lit til andre guder og tilber dem,

da vil jeg utrydde Israel fra landet jeg har gitt dem, og dette huset som jeg har innviet for mitt navn, vil jeg fjerne fra mitt åsyn; og Israel skal bli et ordspråk og en advarsel blant alle folkeslag.»

«Ved dette store huset skal alle som passerer forbi, undres og gispe, og de skal si: ‘Hvorfor har Herren handlet slik med dette landet og dette huset?’

Og de vil svare: ‘Fordi de forlot Herren, sin Gud, som førte deres fedre ut av Egypt, og grep til seg andre guder, tilba og tjente dem; derfor har Herren latt alt dette onde ramme dem.’»

Og det skjedde etter tjue år, da Salomo hadde bygget de to husene, Herrens hus og kongens palass,

(Hiram, kongen av Tyrus, hadde forsynt Salomo med seder og gran, samt gull etter alt han ønsket,) da ga kong Salomo Hiram tjue byer i Galilea.

Hiram dro ut fra Tyrus for å se byene som Salomo hadde gitt ham, men de gledet ham ikke.

Han spurte: «Hvilke byer er dette du har gitt meg, min bror?» og han kalte dem for Cabuls land til denne dag.

Hiram sendte derfor til kongen 120 talenter gull.

Det var grunnen til den avgiften som kong Salomo innfordret, for å bygge Herrens hus, sitt eget palass, Millo, Jerusalems mur, Hazor, Megiddo og Gezer.

For farao, kongen av Egypt, hadde gått opp, tatt Gezer, satt det i brann, drept kanaanittene som bodde der, og gitt det som en gave til sin datter, Salomos hustru.

Salomo bygde Gezer og den nedre Bethhoron,

og Baalath og Tadmor i ørkenen, i landet,

samt alle de store byene han hadde, byer for hans stridsvogner og rytterhærer, og alt det Salomo ønsket å bygge i Jerusalem, i Libanon og i hele hans rike.

Og alt folket som var igjen av amoréerne, hittittene, perizzittene, hivittene og jebusittene, som ikke tilhørte Israels barn,

deres etterkommere som ble værende i landet, og som Israels barn heller ikke klarte å utslette helt, på dem la Salomo en tvangsarbeidsskatt som varer den dag i dag.

Men blant Israels barn gjorde ikke Salomo noen til treller; de var soldater, tjenere, prinser, kaptener og ledere for hans stridsvogner og rytterhærer.

Dette var de øverste offiserene over Salomos verk, fem hundre og femti til sammen, som ledet folket som arbeidet med byggingen.

Men faraos datter steg opp fra Davids by til huset som Salomo hadde bygd til henne; deretter bygde han Millo.

Tre ganger i året ofret Salomo brennoffer og takkoffer ved alteret han hadde reist til Herren, og han brente røkelse på alteret som sto foran Herren. Slik fullførte han huset.

Kong Salomo bygde en skipsflåte ved Eziongeber, som lå ved Eloth, på Rødehavets bred i Edoms land.

Og Hiram sendte med sine sjøfarende tjenere, erfarne sjømenn, sammen med Salomos tjenere.

De dro til Ophir og hentet derfra gull, 420 talenter, som de forde tilbake til kong Salomo.