Det er uten tvil ikke hensiktsmessig for meg å skryte, men jeg vil fortelle om visjoner og åpenbaringer fra Herren.

For fjorten år siden kjente jeg en mann i Kristus (om det var med kroppen, kan jeg ikke si; eller utenfor kroppen, kan jeg heller ikke si – Gud vet det), en slik som ble tatt opp til den tredje himmel.

Og jeg kjente en slik mann (om det var med kroppen eller utenfor kroppen, kan jeg ikke si – Gud vet det).

Hvordan han ble tatt opp til paradis og hørte ubeskrivelige ord, som det ikke er tillatt for et menneske å uttale.

Av en slik vil jeg rose meg, men over meg selv vil jeg ikke skryte – jeg foretrekker å være stolt over mine svakheter.

For selv om jeg kunne ønske å skryte, ville jeg ikke være en tåpe, for jeg sier sannheten. Men nå avholder jeg meg, for at ingen skal tro om meg at jeg er mer enn de ser eller hører.

For å hindre at jeg blir uforholdsmessig opphøyet på grunn av de mange åpenbaringene, ble jeg gitt en torn i kjøttet – Satans budbringer, som slår meg, slik at jeg ikke skal bli forhøyd.

Derfor ba jeg Herren tre ganger om at den skulle få gå bort fra meg.

Han sa til meg: «Min nåde er nok for deg, for min styrke blir fullkommen i svakhet.» Derfor vil jeg med glede skryte av mine svakheter, så Kristi kraft kan hvile over meg.

Derfor gleder jeg meg over svakhet, spot, nød, forfølgelse og trengsel for Kristi skyld, for når jeg er svak, da er jeg sterk.

Jeg har vist meg som en tåpe i å skryte – dere tvang meg til det; for jeg skulle ha blitt rost av dere, for jeg ligger i ingenting etter selv de fremste apostlene, om enn jeg er ingenting.

Sannelig, apostlenes tegn ble gjort blant dere med all tålmodighet, gjennom under, mirakler og mektige gjerninger.

For hva var det som gjorde at dere skilte dere fra de andre kirkene, om ikke at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.

Se, nå er jeg for tredje gang rede til å komme til dere, og jeg vil ikke være til bry, for jeg søker ikke deres eiendeler, men dere selv – for barna skal ikke samle skatter for foreldrene, men foreldrene for barna.

Og jeg vil med stor glede gi alt av meg for dere og selv ofre meg for dere; for jo mer jeg elsker dere, desto mindre blir jeg elsket.

Men skulle det være slik, la det sies at jeg ikke var til bry for dere – likevel, med list tok jeg dere til fange med bedrag.

Tjente jeg på dere for noen av dem jeg sendte til dere?

Jeg ønsket å sende Titus, og med ham sendte jeg en bror. Tjente ikke Titus på dere? Var vi ikke samstemte i ånd og gikk vi ikke i samme fotspor?

Tror dere at vi unnskylder oss overfor dere? Vi taler for Gud i Kristus, og alt vi gjør, kjære venner, er for deres oppbyggelse.

For jeg frykter at når jeg kommer, finner jeg dere ikke slik jeg ønsker, og at dere oppfatter meg slik dere ikke ønsker, med debatter, misunnelse, vrede, strid, baktalelse, hvisking, oppblåsthet og uro.

Og jeg frykter at når jeg kommer igjen, vil min Gud ydmyke meg blant dere, og at jeg skal sørge over mange som allerede har syndet og ikke har angret sine urenheter, utukt og ulidenskap de har begått.