Derfor, ettersom vi har fått denne tjenesten gjennom nåde, gir vi ikke opp.

Men vi har forkastet de skjulte redskap for uærlighet; vi lever ikke listig eller forvandler Guds ord til et bedragersk virkemiddel, men vi bekjenner sannheten for enhver samvittighet for Guds åsyn.

Men hvis vårt evangelium skulle være skjult, så er det skjult for dem som er fortapt.

For i dem har denne verdens gud blindet forstanden til de som ikke tror, slik at lyset fra det herlige evangeliet om Kristus, som er Guds bilde, ikke skal skinne over på dem.

Vi forkynner ikke oss selv, men Herren Kristus Jesus, og vi er deres tjenere for Jesu skyld.

For Gud, som befalte at lyset skulle bryte frem fra mørket, har skinnet i våre hjerter for å gi oss kunnskapen om Guds herlighet, å se det i Jesu Kristi ansikt.

Men vi rår over denne skatten i jordiske kar, for at den overlegne kraftens herlighet skal komme fra Gud og ikke fra oss.

Vi er plaget fra alle kanter, men vi er ikke nedbrutt; vi er forvirret, men ikke fortapt.

Vi er forfulgt, men ikke forlatt; vi blir slått ned, men ikke ødelagt.

Vi bærer alltid Herrens Jesus' død i kroppen, slik at Jesu liv også kan komme til syne i oss.

For oss som lever, blir stadig overgitt til døden for Jesu skyld, slik at Jesu liv også kan manifestere seg i vår dødelige kropp.

Slik virker døden i oss, men livet hos dere.

Vi har den samme troens ånd, som det står skrevet: «Jeg trodde, derfor talte jeg.» Vi tror, og derfor forkynner vi det.

For vi vet at han som har oppreist Herren Jesus, også skal oppreise oss ved Jesus og føre oss fram sammen med dere.

For alt skjer for deres skyld, slik at den rikelige nåde gjennom mange takkesalmer kan bringe ære til Gud.

Derfor gir vi ikke opp; selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir det indre menneske fornyet dag for dag.

For vår lette lidelse, som bare varer et øyeblikk, gir oss en langt større og evig herlighet.

Vi fokuserer ikke på det synlige, men på det usynlige; for det synlige er midlertidig, mens det usynlige er evig.