I det tolvte året av Ahaz, kongen i Juda, begynte Hoshea, sønn av Elah, å regjere i Samaria over Israel i ni år.

Og han gjorde det som var ondt i HERRENS øyne, men ikke på samme måte som Israels konger før ham.

Mot ham reiste Šalmaneser, kongen av Assyria, seg, og Hoshea ble hans tjener og brakte ham gaver.

Assyriens konge oppdaget en sammensvergelse hos Hoshea, for han hadde sendt budbringere til Så, kongen i Egypt, og unnlot å bringe den vante gave til Assyriens konge. Derfor arresterte og fengslet han Hoshea.

Så reiste Assyriens konge gjennom hele landet, gikk opp til Samaria og beleiret den i tre år.

I det niende året av Hoshea tok Assyriens konge Samaria, bortførte Israel til Assyria, og plasserte dem i Halah og Habor ved elven Gozan og i medernes byer.

For slik var det: Israels barn hadde syndet imot HERREN, deres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, fra under Faraos hånd, og de fryktet andre guder.

Og de fulgte hedenske sedvaner, de sedvaner som HERREN hadde drevet ut fra Israels barn og fra de konger i Israel de hadde opprettet.

Israels barn gjorde i all hemmelighet det som ikke var rett i HERRENS øyne, og i alle byene reiste de høytliggende hellige steder, fra vakttårnets tårn til de inngjerdede byene.

De reiste avgudsbilder og lunder på hver høyde og under hvert grønntre.

I alle disse høytliggende stedene brant de røkelse, slik hedningene, som HERREN hadde drevet ut forut for dem, gjorde, og de begikk onde handlinger for å opphisse HERREN til vrede.

For de tjente avguder, noe HERREN hadde sagt til dem: 'Dere skal ikke gjøre noe slikt.'

Likevel vitnet HERREN mot Israel og mot Juda gjennom alle profetene og varslerne, og sa: 'Vend dere bort fra deres onde veier og hold mine bud og mine lover, slik som jeg befalt deres fedre og sendte til dere gjennom mine tjenere profetene.'

Men de hørte ikke etter; de forherdet sine hjerter, slik som deres fedre, som ikke trodde på HERREN, deres Gud.

De avviste hans lover, den pakt han hadde inngått med deres fedre, og de vitnesbyrdene han gav dem. I stedet fulgte de tomhet, ble opptatt av den og gikk etter hedningene omkring dem, som HERREN hadde befalt dem å ikke etterligne.

De forlot alle HERRENS bud, og laget for seg smeltede avgudsbilder – til og med to kalver – de reiste en lund, tilbad hele himmelens hær og tjente Baal.

De lot sine sønner og døtre passere gjennom ilden, brukte spådomskunst og trolldom og solgte seg selv for å gjøre ondt i HERRENS øyne, for å opphisse ham til vrede.

Derfor ble HERREN svært sint på Israel og fjernet dem fra sitt nærvær – bare stammen Juda forble.

Og Juda holdt heller ikke HERRENS bud, men levde etter de sedvaner som israelittene hadde innført.

HERREN avviste hele Israels ætt, straffet dem og overgav dem til plyndrerne, helt til han hadde fjernet dem fra sitt nærvær.

For han rev Israel bort fra Davids hus, og de utnevnte Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam førte Israel bort fra HERREN og påførte dem en stor synd.

For Israels barn fulgte alle Jeroboams synder; de avvek ikke fra dem.

Inntil HERREN fjernet Israel fra sitt nærvær, slik han hadde forutsagt gjennom alle sine tjenere, profetene. Slik ble Israel bortført fra sitt eget land til Assyria – helt til i dag.

Assyriens konge hentet folk fra Babylon, fra Kuta, fra Ava, fra Hamath og fra Sepharvaim, og plasserte dem i byene i Samaria i stedet for Israels barn. De tok over Samaria og bosatte seg i byene der.

I begynnelsen av deres bosetting der fryktet de ikke HERREN, og derfor sendte HERREN løver blant dem, som drepte noen av dem.

De talte da til Assyriens konge: 'Nasjonene du har fjernet og plassert i Samarias byer, kjenner ikke til landets Gud. Derfor har han sendt løver blant dem, og se, de dreper dem for at de ikke kjenner til landets Gud.'

Da befalte Assyriens konge: 'Send med en av de prestene dere tok med derfra, la ham dra dit, bo der og undervise dem om landets Gud.'

En av de prester som var ført bort fra Samaria, dro til Betel, slo seg ned der og underviste dem i hvordan de skulle frykte HERREN.

Men hvert folk laget sine egne guder og satte dem opp i de høytliggende helligdommene som samaritanerne hadde reist i byene der de bodde.

Babylonerne lagde Succothbenoth, folket i Kuta lagde Nergal, og folket i Hamath lagde Ashima.

Aviterne lagde Nibhaz og Tartak, og folket i Sepharvaim ofret sine barn i ilden til Adrammelech og Anammelech, som var guden i Sepharvaim.

Derfor fryktet de HERREN og utpekte de ringeste blant seg til å være prester ved de høytliggende stedene, som ofret for dem i de hellige stedene.

De fryktet HERREN og tjente sine egne guder, slik de folkeslagene de var blitt ført bort fra, gjorde.

Helt til i dag lever de etter de gamle sedvaner: de frykter ikke HERREN, og de følger verken hans lover, eller hans forskrifter, eller den lov og befaling som HERREN ga Jakobs barn, som han kalte Israel.

Med disse inngikk HERREN en pakt og befalte dem: 'Dere skal ikke frykte andre guder, bøye dere for dem, tjene dem eller ofre til dem.'

I stedet skal dere frykte HERREN, som førte dere opp fra Egypt med stor kraft og med en utstrakt arm. Ham skal dere tilbe og ofre til.

Og de lover, forskrifter, den lov og de befalinger han skrev for dere, skal dere etterleve for alltid; og dere skal ikke frykte andre guder.

Og den pakt jeg har inngått med dere, skal dere ikke glemme. Dere skal heller ikke frykte andre guder.

Men dere skal frykte HERREN, deres Gud, og han skal redde dere fra alle deres fienders hender.

Likevel hørte de ikke etter, men fortsatte etter sine gamle skikker.

Derfor fryktet disse folkeslagene HERREN og tilbad sine utskårne avgudsbilder, både deres barn og barnebarn, slik deres fedre gjorde, og slik gjør de den dag i dag.