Etter at året var utløpt, da konger drog ut i krig, sendte David Joab med sine tjenere og hele Israel. De nedkjempet ammonittene og beleiret Rabbah, men David ble igjen i Jerusalem.

En kveld, da David reiste seg fra sengen, gikk han ut på taket til kongens hus. Derfra så han en kvinne som vasket seg, og hun var usedvanlig vakker å se på.

David sendte etter å få vite hvem hun var, og noen sa: 'Er ikke dette Batseba, Eliams datter og Uriahs hustru, den heteitten?'

David sendte bud, tok henne med seg, og hun kom inn til ham. Han lå med henne, for hun hadde blitt renset for sin urenhet, og deretter vendte hun tilbake til sitt hus.

Kvinnen ble gravid og sendte melding til David: 'Jeg er med barn.'

Da sendte David til Joab: 'Send meg Uriah, den heteitten.' Joab sendte da Uriah til David.

Da Uriah kom til kongen, spurte David om Joabs tilstand, hvordan folket hadde det, og hvordan striden gikk.

David sa til Uriah: 'Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.' Uriah dro derfor fra kongens hus, og med ham fulgte en stor porsjon kjøtt fra kongen.

Men Uriah sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere, og han dro ikke ned til sitt eget hus.

Da de fortalte David at Uriah ikke hadde gått hjem, spurte David ham: 'Kom du ikke fra felttoget? Hvorfor dro du da ikke hjem til ditt hus?'

Uriah svarte David: 'Arken, Israel og Juda oppholder seg i telt, og min herre Joab med sine tjenere leirer seg ute i marken. Skal jeg da gå hjem for å spise, drikke og sove med min hustru? Ved din levetid skal jeg ikke gjøre noe slikt.'

David sa til Uriah: 'Bli her i dag, for i morgen skal jeg sende deg hjem.' Slik ble Uriah værende i Jerusalem den dagen og også neste dag.

Da David kalte ham, spiste og drakk Uriah i kongens nærvær, og David gjorde ham beruset. Om kvelden dro han ut for å sove sammen med sin herres tjenere, men han dro ikke hjem til sitt hus.

Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uriah.

I brevet sto det: 'Plasser Uriah i spissen for den mest intense striden, og trekk deg tilbake fra ham, slik at han blir truffet og dør.'

Da Joab nærmet seg byen, plasserte han Uriah et sted der han visste at modige soldater var til stede.

Mennene fra byen dro ut og kjempet mot Joab; noen av kongens tjenere falt i kamp, og Uriah, den heteitten, døde også.

Deretter sendte Joab bud og fortalte David alt om krigen.

Han instruerte budbæreren: 'Når du har fortalt kongen om alt som har hendt i kampen,

og hvis kongens vrede skulle bryte ut og han spør: “Hvorfor kom dere så nær byen under kampene? Visste dere ikke at de ville skyte fra murene?”'

Fortell da: 'Hvem slo Abimelek, Jerubbeshets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en møllesteinsbrokke ned fra muren over ham, slik at han omkom i Thebez? Hvorfor nærmet dere dere muren? Svar: Din tjener Uriah, den heteitten, er død også.'

Buddbringeren gikk så og kom tilbake og redegjorde for alt som Joab hadde befalt ham.

Budbæreren sa til David: 'Mennene vant over oss og kom ut i feltet mot oss, helt til byporten.'

Skytesoldatene avloss fra muren mot dine tjenere; noen av kongens tjenere var døde, og din tjener Uriah, den heteitten, er også død.

Da sa David til budbæreren: 'Slik skal du tale til Joab: La ikke dette mislike deg, for sverdet sluker både den ene og den andre. Gjør kampene dine sterkere mot byen, overlegn den, og oppmuntre ham.'

Da Uriahs kone fikk høre at hennes mann var død, sørget hun dypt over ham.

Etter at sørgemarkeringen var over, sendte David etter henne og brakte henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn, men det David hadde gjort, forarget Herren.