Så vendte jeg tilbake og undret meg over all undertrykkelsen som skjer under solen. Jeg så tårer fra dem som var undertrykt, og de hadde ingen trøst, mens makten lå hos deres undertrykkere.

Derfor lovprisede jeg de døde, for de som allerede er borte, mer enn de levende som ennå lever.

Ja, den som ennå ikke har eksistert, som ikke har sett det onde arbeidet som utføres under solen, er bedre enn dem begge.

Igjen betraktet jeg alt strevet og hvert rett arbeid, som gjør at en mann blir misunt av sin neste. Dette er også tomhet og tungsinn.

Dåren folder hendene sammen og fortærer sitt eget kjøtt.

Bedre er en håndfull ro enn to hender fulle av strev og tungsinn.

Så vendte jeg tilbake, og jeg så tomhet under solen.

En er alene, og det finnes ingen annen; han har verken barn eller bror. Likevel tar arbeidet hans aldri slutt, øynene hans blir aldri mette av rikdom, og han spør aldri: 'For hvem arbeider jeg, og fratar min sjel det gode?' Dette er også tomhet, ja, et bittert strev.

To er bedre enn én, for de får en god belønning for sitt arbeid.

For hvis den ene faller, kan den andre hjelpe ham opp; men ve den som er alene og faller, for han har ingen til å hjelpe resten.

Og hvis to ligger sammen, kan de varme hverandre; men hvordan kan én holde varmen alene?

Om en skulle bli overmannet, vil to kunne stå imot, og et tau med tre tråder slites ikke lett.

Bedre er et fattig, men klokt barn, enn en gammel og tåpelig konge som ikke lenger tar imot råd.

For han har kommet til makten fra trengsel, mens den som er født i hans rike, likevel, blir fattig.

Jeg betraktet alle de levende som vandrer under solen, sammen med det andre barnet som skal tre fram i hans sted.

Det finnes ingen ende på alle mennesker, selv ikke dem som har levd før; de som kommer etter, vil heller ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og tungsinn.