1 Så kom kongen og Haman til bankett sammen med dronning Esther.

2 Og på den andre dagen av vinbanketten spurte kongen igjen til dronning Esther: 'Hva er din anmodning? Den skal innfris; og hva er ditt ønske? Det skal bli gjort oppfylt, selv om det skulle gjelde halve riket.'

3 Dronning Esther svarte: 'Om jeg har funnet nåde for dine øyne, o konge, og om det behager deg, la da mitt liv bli gitt meg etter min anmodning, og mitt folk etter mitt ønske.'

4 For vi er solgt, både jeg og mitt folk, for å gå til grunne, bli drept og forsvinne. Men om vi bare hadde blitt solgt som treller, ville jeg vært taus, selv om fienden ikke kunne motvirke den skade kongen påfører.

5 Da svarte kong Ahasverus og sa til dronning Esther: 'Hvem er han, og hvor er han, som tør å ta seg den frihet å handle slik i sitt hjerte?'

6 Esther svarte: 'Vår motstander og fiende er denne onde Haman.' Og da ble Haman redd i kongens og dronningens nærvær.

7 Med raseri reiste kongen seg fra vinbanketten og gikk ut i palasshagen, mens Haman sto opp for å be dronning Esther om sitt liv, for han hadde sett at kongen hadde bestemt ondt mot ham.

8 Da vendte kongen tilbake fra palasshagen til bankettlokalet, og Haman hadde falt ned på sengen der Esther lå. Da sa kongen: 'Vil han også tvinge dronningen foran meg her i huset?' Så snart disse ordene var uttalt, ble Hamans ansikt tildekket.

9 Harbonah, en av hoffbetjentene, sa foran kongen: 'Se den galgen som er femti alen høy, den Haman hadde reist for Mordekai, som hadde talet vel for kongen; nå står den i Hamans hus.' Da sa kongen: 'Heng ham derpå!'

10 Så hengte de Haman på den galgen han hadde gjort klar for Mordekai. Deretter roet kongens vrede seg.