Og Herren sa til Moses: Gå inn til farao, for jeg har herdet hans hjerte og hjertene til hans tjenere, for at jeg skal vise ham disse mine tegn:

Slik at du kan fortelle din sønn og din sønnes sønn om hva jeg har gjort i Egypt, og om de tegn jeg har utført blant dem, så dere kan vite at jeg er Herren.

Da kom Moses og Aron til farao og sa til ham: Slik sier Herren, Israels Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.

Hvis du derimot ikke lar mitt folk gå, se, i morgen vil jeg sende gresshopper over ditt land:

De skal dekke jordens overflate slik at man ikke kan skimte den, og de skal spise alt som haglet lot bli, alt som er igjen for dere, samt alle trærne som vokser på markene deres.

De skal fylle dine hus, husene til alle dine tjenere og alle egypternes hus; slike gresshopper har verken dine fedre eller dine forfedre sett siden jorden ble opprettet til denne dag. Og han vendte seg bort og forlot farao.

Da sa faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen holde oss fanget? La folket gå, så de kan tjene Herren, deres Gud; vet du ikke ennå at Egypt er dømt?

Moses og Aron ble ført tilbake til farao, og han sa til dem: Gå og tjen Herren, deres Gud; men hvem er det som skal gå?

Moses svarte: Vi vil gå med de unge og de gamle, med våre sønner og døtre, med våre får og storfe, for vi skal holde en høytid til ære for Herren.

Da sa farao til dem: Må Herren være med dere, slik at jeg lar dere gå, sammen med deres små unger – men pass på, for ondt venter dere.

Nei, gå nå dere menn og tjen Herren, slik dere ønsket, for dere har bedt om det. Og de ble drevet bort fra faraos nærvær.

Da sa Herren til Moses: Ræk ut din hånd over Egypts land for gresshoppene, så de kommer over landet og spiser all urtevekst, selv alt haglet lot bli.

Moses rakte ut sin stav over Egypt, og Herren førte en østlig vind over landet hele dagen og natten; da morgenen kom, bar den østlige vinden gresshoppene med seg.

Gresshoppene steg opp over hele Egypt og slo seg ned i alle landets hjørner; de var så tallrike at det ikke fantes gresshopper før dem, og det skal heller ikke oppstå slike etter dem.

For de dekket jorden så til at landet ble mørklagt, og de spiste all urtevekst og alle fruktene på trærne som haglet lot være igjen; det var ikke igjen et eneste grønt blad på trærne eller markens urter over hele Egypt.

Da kalte farao hastig på Moses og Aron, og han sa: Jeg har syndet mot Herren, deres Gud, og mot dere.

Derfor, tilgi meg nå min synd denne ene gangen, og tal til Herren, deres Gud, så han fjerner bare denne døden fra meg.

Han forlot farao og talte med Herren.

Herren førte deretter en kraftig vestlig vind som tok bort gresshoppene og kastet dem ut i Rødehavet; ikke en eneste gresshoppe var igjen i noen del av Egypt.

Men Herren herdet faraos hjerte, slik at han ikke lot Israels barn gå.

Så sa Herren til Moses: Ræk ut din hånd mot himmelen, så det blir mørke over Egypt, et mørke man kan ta på.

Moses rakte ut sin hånd mot himmelen, og et tett mørke la seg over hele Egypt i tre dager.

Folkene så ikke hverandre, og ingen forlot sitt sted i tre dager, men alle Israels barn hadde lys i sine hjem.

Da kalte farao på Moses og sa: Gå, tjen Herren, deres Gud; men deres dyr skal bli igjen, og la de små heller få følge med dere.

Moses svarte: Du må også gi oss ofre og brennoffer, så vi kan tilbe Herren, vår Gud.

Våre dyr skal også gå med oss – ikke et eneste klov skal bli igjen, for av dem må vi ofre til Herren, vår Gud; vi vet tross alt ikke med hva vi skal tjene Herren før vi kommer dit.

Men Herren herdet faraos hjerte, og han lot dem ikke gå.

Farao sa til Moses: Bort med deg fra meg, ta vare på deg selv og se ikke mitt ansikt igjen, for den dag du møter mitt ansikt, skal du dø.

Moses svarte: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.