← Back
←Previous: exodus 11
Chapter 12
Next: exodus 13→

Verse 1

Og HERREN talte til Moses og Aron i Egypts land og sa:

Verse 2

Denne måneden skal være for dere begynnelsen på måneder; den skal være årets første måned for dere.

Verse 3

Si til hele Israels folk: På den tiende dagen av denne måneden skal hver familie ta et lam, ett lam for hvert hus, slik som deres forfedre hadde.

Verse 4

Om en husholdning er for liten til ett lam, skal den sammen med sin nærmeste nabo dele det, etter antall personer; hver etter sin appetitt skal telle lammet.

Verse 5

Lammet deres skal være ubeskåret, en hann i sitt første år; det skal velges fra sauene eller fra geitene.

Verse 6

Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen av samme måned, og hele Israels forsamling skal slakte det om kvelden.

Verse 7

De skal ta del av blodet og stryke det på de to dørstallene og på overliggeren til døren i husene der de skal spise.

Verse 8

De skal spise kjøttet den kvelden, stekt over ild, sammen med usyret brød og bitre urter.

Verse 9

Spis det ikke råt, og hold det heller ikke kokt i vann, men stek det over ild; med hodet, med beina og de sammensatte delene.

Verse 10

La intet av det være til overs til morgenen; og det som blir igjen til morgenen, skal dere brenne med ild.

Verse 11

Slik skal dere spise det: med livet i setet, med sandaler på føttene og med staven i hånden, og i all hast – for dette er HERRENS påske.

Verse 12

For i natt skal jeg gå gjennom Egypt og slå ned alle førstefødte i landet, både mennesker og dyr; og jeg skal dømme alle Egypts guder. Jeg er HERREN.

Verse 13

Blodet skal være et tegn for dere på husene dere bor i. Når jeg ser blodet, skal jeg gå forbi, og pesten skal ikke ramme dere når jeg slår landet Egypt.

Verse 14

Denne dagen skal være en minnedag for dere; dere skal holde den som en fest til HERREN gjennom alle deres generasjoner, en evig forordning.

Verse 15

Sju dager skal dere spise usyret brød; den første dagen skal dere fjerne all surdeig fra husene deres, for den som spiser surdeig fra den første til den syvende dagen, den sjel skal bli utstøtt fra Israel.

Verse 16

På den første dagen skal det være en hellig forsamling, og på den syvende dagen skal det også være en hellig forsamling for dere; ingen slags arbeid skal utføres, bortsett fra det som er nødvendig for å spise.

Verse 17

Dere skal holde påskefesten med usyret brød, for på denne dagen førte jeg deres hærer ut av Egypt. Derfor skal dere holde denne dagen i alle deres generasjoner som en evig forordning.

Verse 18

I den første måneden, på den fjortende dagen om kvelden, skal dere spise usyret brød fram til den enogtjue dagen om kvelden.

Verse 19

Sju dager skal det ikke være surdeig i deres hus, for den som spiser noe med surdeig, enten han er fremmed eller født i landet, skal utstøtes fra Israels forsamling.

Verse 20

Dere skal ikke spise noe med surdeig; i alle deres boliger skal dere spise usyret brød.

Verse 21

Da kalte Moses alle Israels eldste og sa til dem: Ta fram et lam etter deres familier, og slakt påsken.

Verse 22

Dere skal ta en kvist med isop, dyppe den i blodet fra bassenget, og stryke den over dørstokken og de to dørstallene. Ingen av dere skal forlate huset før morgenen.

Verse 23

For HERREN vil gå gjennom Egypt og slå egypterne, og når han ser blodet på dørstokken og de to dørstallene, vil han gå forbi og hindre ødeleggeren i å komme inn i deres hus.

Verse 24

Dere skal holde denne forskriften som en evig forordning for dere og deres etterkommere.

Verse 25

Når dere kommer til det landet som HERREN har lovet å gi dere, skal dere opprettholde denne tradisjonen.

Verse 26

Og når deres barn spør dere: Hva betyr denne tjenesten for oss?

Verse 27

Da skal dere svare: Det er HERRENS påskoffer, den natt han gikk forbi Israels hus i Egypt da han slo egypterne og frelste våre hjem. Og folket bøyde hodet og tilba.

Verse 28

Så dro Israels barn, og de gjorde slik som HERREN hadde befalt Moses og Aron.

Verse 29

Det skjedde at midt på natten slo HERREN alle førstefødte i Egypt, fra faraos førstefødte som satt på tronen til den førstefødte av fanger og alle dyrenes førstefødte.

Verse 30

Farao stod opp om natten, sammen med alle sine tjenere og alle egypterne; et stort skrik gikk gjennom Egypt, for det var ikke et eneste hus uten en død.

Verse 31

Farao kalte Moses og Aron om natten og sa: 'Stå opp, og ta dere farvel med mitt folk, dere og Israels barn. Gå og tjen HERREN, slik dere har sagt.'

Verse 32

Ta med dere deres flokker og besetninger, slik dere har sagt, og dra bort; velsign meg også.

Verse 33

Egypterne presser folket til å dra ut av landet i all hast, for de sier: 'Vi er alle fortapte!'

Verse 34

Folket tok med seg deigen før den hadde hevet, og bindet deigen sammen i kjeppene på skuldrene sine.

Verse 35

Israels barn gjorde som Moses hadde befalt, og de fikk låne sølvsmykker, gullsmykker og klær av egypterne.

Verse 36

HERREN viste sine gunst hos egypterne, og de lot dem få alt de trengte. De plyndret egypterne.

Verse 37

Israels barn dro fra Ramses til Sukot, om lag sekshundre tusen menn til fots, i tillegg til kvinner og barn.

Verse 38

En blandet skare dro også med dem, sammen med flokker og besetninger, faktisk mange storfe.

Verse 39

De bakte usyrede kaker av deigen de tok med seg ut av Egypt, for den var ubeskåret – de forlot Egypt i all hast og hadde ikke tid til å la deigen heve.

Verse 40

Oppholdet til Israels barn i Egypt var på fire hundre og tredve år.

Verse 41

Og i slutten av disse 430 årene, på den samme dagen, dro alle HERRENS hærer ut av Egypt.

Verse 42

Denne natten skal holdes hellig for HERREN, for den førte dem ut av Egypt. Dette er den HERRENs natt som alle Israels barn skal holde gjennom alle sine generasjoner.

Verse 43

Og HERREN sa til Moses og Aaron: 'Dette er påskens forskrift: Ingen utlending skal få spise av den.'

Verse 44

Men enhver tjener som er kjøpt for penger, når du har omskåret ham, skal få spise av den.

Verse 45

En fremmed og en leiesoldat skal ikke få spise av den.

Verse 46

Den skal spises i ett hus; du skal ikke ta noe av kjøttet med ut døren, og dere skal ikke knekke et ben av den.

Verse 47

Hele Israels forsamling skal holde på den.

Verse 48

Og når en fremmed bosetter seg hos dere og ønsker å holde påske for HERREN, skal alle hans menn omskæres. Da kan han komme nær og holde påsken, og han skal være som en født i landet, for ingen som ikke er omskåret, skal få spise av den.

Verse 49

For den loven gjelder likevel for den fødte i landet som for den fremmede blant dere.

Verse 50

Slik gjorde alle Israels barn; de fulgte HERRENs befaling til Moses og Aaron.

Verse 51

Og det skjedde samme dagen at HERREN førte Israels barn ut av Egypt med sine hærer.

←Previous: exodus 11
Chapter 12
Next: exodus 13→