Og hele jorden var forent i ett språk og brukte en felles tale.

Da de reiste ut fra øst, fant de en slette i landet Shinar, og de bosatte seg der.

De sa til hverandre: 'La oss gå i gang med å lage murstein og brenne dem godt.' Og de brukte murstein i stedet for stein og bitumen som mørtel.

De sa: 'La oss bygge en by og et tårn med en topp som når opp til himmelen, og la oss gjøre oss bemerket, så vi ikke blir strødd over hele jorden.'

Herren kom ned for å se byen og tårnet som menneskebarna hadde bygget.

Herren sa: 'Se, folket er ett, og de snakker alle samme språk. Nå er det de i gang med, og ingenting vil kunne stoppe dem fra alt de har bestemt seg for å gjøre.'

La oss gå ned og forvirre deres tale, så de ikke lenger forstår hverandres ord.

Så spredte Herren dem derfra over hele jordens overflate, og de sluttet å bygge byen.

Derfor kalles den Babel, for der forvirret Herren alle jordens språk, og derfra spredte han dem ut over hele jorden.

Dette er slekten til Sem: Sem var hundre år gammel da han, to år etter floden, fikk sønnen Arfaxad.

Og Sem levde i ytterligere fem hundre år og fikk sønner og døtre.

Arfaxad levde trettifem år og fikk sønnen Salah.

Og Arfaxad levde i ytterligere fire hundre og tre år etter at han fikk Salah, og fikk sønner og døtre.

Salah levde tretti år og fikk sønnen Eber.

Og Salah levde i ytterligere fire hundre og tre år etter at han fikk Eber, og fikk sønner og døtre.

Eber levde trettifire år og fikk sønnen Peleg.

Og Eber levde i ytterligere fire hundre og tretti år etter at han fikk Peleg, og fikk sønner og døtre.

Peleg levde tretti år og fikk sønnen Reu.

Og Peleg levde i ytterligere to hundre og ni år etter at han fikk Reu, og fikk sønner og døtre.

Reu levde trettito år og fikk sønnen Serug.

Og Reu levde i ytterligere to hundre og syv år etter at han fikk Serug, og fikk sønner og døtre.

Serug levde tretti år og fikk sønnen Nahor.

Og Serug levde i ytterligere to hundre år etter at han fikk Nahor, og fikk sønner og døtre.

Nahor levde tjue-ni år og fikk sønnen Terah.

Og Nahor levde i ytterligere hundre og nitten år etter at han fikk Terah, og fikk sønner og døtre.

Terah levde sytti år og fikk sønnene Abram, Nahor og Haran.

Dette er Terahs slekt: Terah fikk Abram, Nahor og Haran, og Haran fikk Lot.

Haran døde før sin far Terah, i sitt hjemland, i Ur i kaldeernes land.

Abram og Nahor tok seg hustruer. Abrahams hustru het Sarai, mens Nahors hustru het Milka, Harans datter og Iskas søster.

Men Sarai var barnløs; hun fikk ingen barn.

Terah tok med seg sin sønn Abram, Lot, sønnen til Harans sønn, og Sarai, sin svigerdatter, som var Abrahams hustru; og de dro fra Ur i kaldeernes land for å reise til Kanaan, men kom til Haran og slo seg til ro der.

Terah levde i 205 år, og han døde i Haran.