Og Abraham var gammel og i høy alder, og Herren hadde velsignet Abraham i alle ting.

Og Abraham sa til sin eldste tjener i huset, som hadde ansvaret for alt han eide: «Legg, jeg ber deg, din hånd under mitt lår.»

Og jeg vil få deg til å avlegge ed ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, om at du ikke skal ta en hustru til min sønn blant kanaanittenes døtre, hos hvilke jeg bor.

Men du skal dra til mitt land og til min slekt, og hente en hustru til min sønn Isak.

Og tjeneren sa til ham: «Kanskje vil ikke kvinnen ville følge meg til dette landet; må jeg da føre din sønn tilbake til det landet hvor du kom fra?»

Og Abraham svarte ham: «Pass på at du ikke fører min sønn tilbake dit.»

«Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra min slekts land, og som talte til meg og sverget til meg: ‘Til din ætt skal jeg gi dette landet’, vil sende sin engel foran deg, og du skal hente en hustru til min sønn derfra.»

«Og om kvinnen ikke ville følge deg, skal du være fri fra min ed – følg bare ikke min sønn tilbake til det landet.»

Og tjeneren la sin hånd under Abrahams lår, sin herre, og sverget til ham om denne saken.

Tjeneren tok ti kameler fra sin herres flokk og dro, for alt hans herres gods var i hans felles eie; han reiste og gikk til Mesopotamia, til Nahors by.

Han fikk kamelene til å stå ned utenfor byen ved en vannkilde i skumringstimen, den tid da kvinnene går ut for å hente vann.

Han sa: «O, Herren, min herre Abrahams Gud, la meg få suksess i dag og vis min herre Abraham din godhet.»

«Se, jeg står her ved vannkilden; og byens kvinner kommer ut for å hente vann.»

«La det skje at den jomfru jeg skal si til: ‘Senke din vannkrukke, jeg ber deg, så jeg kan drikke’, svarer: ‘Drikk, så vil jeg også lade dine kameler’,. La henne være den kvinne du har bestemt for din tjener Isak; slik skal jeg vite at du har vist min herre godhet.»

Og det skjedde at, før han hadde sluttet å tale, kom Rebekka ut – født av Betuel, sønn av Milka, Nahors hustru, Abrahams brors kvinne – med sin vannkrukke over skulderen.

Jomfruen var meget vakker å se på, en ung pike som ingen mann hadde kjent, og hun gikk ned til kilden, fylte sin krukke og kom opp igjen.

Tjeneren løp for å møte henne og sa: «La meg, jeg ber deg, få drikke litt vann fra din krukke.»

Og hun svarte: «Drikk, min herre,» og skyndte seg å senke krukken fra skulderen og ga ham å drikke.

Da hun hadde gitt ham å drikke, sa hun: «Jeg skal hente vann til dine kameler også, inntil de har drukket.»

Hun skyndte seg, tømte sin krukke i vannskålen, løp tilbake til kilden og fylte vann til alle kamelene hans.

Tjeneren, forundret over henne, lot sin stillhet få råde for å se om Herren hadde gjort hans ferd vellykket eller ikke.

Da kamelene hadde drukket, tok han en gylden øredobb med en halv sikels vekt, og to gullarmbånd til hennes hender med ti siklers vekt til sammen;

og han spurte: «Hvem er din fars datter? Fortell meg, jeg ber deg: finnes det rom hos din far der vi kan bo?»

Og hun svarte: «Jeg er datter av Betuel, som er Milkas sønn, den kvinnen som fødte meg til Nahor.»

Hun fortsatte: «Vi har både strå og fôr nok, og rom til å bo.»

Mannen bøyde sitt hode og tilba Herren.

Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har latt min herre mangle sin miskunn eller sin trofasthet. Mens jeg gikk på vei, førte Herren meg til min herres slektshus.»

Rebekka løp og fortalte disse ting til de som styrte ved sin mors hus.

Rebekka hadde en bror, ved navn Laban; og Laban løp ut til mannen ved vannkilden.

Da han så øredobben og armbåndene på sin søsters hender, og hørte henne si: «Slik talte mannen til meg», kom han bort til mannen, som stod ved kamelene ved vannkilden.

Han sa: «Kom inn, du velsignede av Herren; hvorfor står du utenfor? For jeg har gjort huset klart, og det er rom for kamelene.»

Mannen kom inn i huset, løste opp tauene til kamelene, og ga dem strå og fôr, og vann til å vaske både sine og de medfølgende mennenes føtter.

Det ble lagt frem mat for ham å spise, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har berettet om mitt ærend.» Og de sa: «Fortell oss.»

Han sa da: «Jeg er Abrahams tjener.»

Herren har velsignet min herre rikelig, han har blitt stor, og har gitt ham flokk, husdyr, sølv, gull, slaver og tjenestepiker, samt kameler og esler.

Sarah, min herres kone, fødte en sønn da hun var gammel, og alt han eide, ga han til ham.

Min herre lot meg avlegge ed og sa: «Du skal ikke gifte min sønn med en hustru blant kanaanittenes døtre, i hvis land jeg bor.»

«Men du skal dra til min fars hus og til min slekt, og hente en hustru til min sønn.»

Jeg sa til min herre: «Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.»

Han svarte: «Herren, for hvem jeg går, vil sende sin engel med deg og gi din vei fremgang; du skal hente en hustru til min sønn fra min slekt, fra min fars hus.»

«Da vil du være fri fra min ed når du kommer til min slekt; og om de ikke vil gi deg en, vil du være fri fra ed.»

«I dag kom jeg til vannkilden og sa: ‘O, Herren, min herre Abrahams Gud, om du nå lar min ferd gå vellykket:’

Se, jeg står ved vannkilden; og det skal skje at når jomfruen kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: ‘Gi meg, jeg ber deg, litt vann fra din krukke å drikke,’

skal hun svare: ‘Drikk, og jeg skal også hente vann til dine kameler.’ La henne være den kvinnen Herren har bestemt til min herres sønn.

Før jeg hadde fått sagt dette i mitt hjerte, så jeg at Rebekka kom ut med sin krukke over skulderen; hun gikk ned til kilden og hentet vann, og jeg sa til henne: «La meg få drikke, jeg ber deg.»

Hun skyndte seg og senket sin krukke fra skulderen, og sa: «Drikk, og jeg skal gi også dine kameler å drikke.» Så drakk jeg, og hun fikk også kamelene til å drikke.

Jeg spurte henne: «Hvem er din fars datter?» Og hun svarte: «Datter av Betuel, Nahors sønn, som Milka fødte til ham.» Deretter la jeg øredobben om hennes ansikt og armbåndene om hennes hender.

Jeg bøyde hodet mitt, tilba Herren og velsignet Herren, min herres Abrahams Gud, som førte meg på rett vei for å hente min herres brors datter til hans sønn.

«Og nå, om dere vil behandle min herre med velvilje og oppriktighet, så fortell meg; om ikke, si det, så jeg kan vende til den ene eller den andre vei.»

Laban og Betuel svarte: «Dette skjer etter Herrens vilje; vi kan verken tale til deg ondt eller godt.»

«Se, Rebekka er her for deg; ta henne og dra, la henne bli hustru til din herres sønn, slik som Herren har talt.»

Da Abrahams tjener hørte deres ord, tilba han Herren og bøyde seg ned mot jorden.

Tjeneren tok frem sølvsmykker, gullsmykker og klær, og ga dem til Rebekka; han ga også kostbare gaver til hennes bror og mor.

Han og mennene med ham spiste og drakk, og de ble værende hele natten; om morgenen sa han: «La meg dra tilbake til min herre.»

Hennes bror og mor sa: «La jomfruen bli hos oss noen dager, minst ti; etter det skal hun dra.»

Han svarte: «Forstyrr meg ikke, for Herren har gjort min ferd vellykket; la meg dra, så jeg kan gå til min herre.»

De sa: «Vi skal kalle på jomfruen og spørre henne.»

De kallet på Rebekka og spurte: «Vil du dra med denne mannen?» Hun svarte: «Jeg vil dra.»

Da sendte de av sted Rebekka, deres søster, sammen med hennes tjenerinne, Abrahams tjener og hans menn.

De velsignet Rebekka og sa til henne: «Du er vår søster; la du bli mor til utallige etterkommere, og la ditt folk herske over dem som hater dere.»

Rebekka sto opp sammen med sine tjenestepiker, de red på kameler og fulgte etter mannen, og tjeneren tok Rebekka og dro sin vei.

Isak kom fra veien til Lahairoi, for han bodde i det sørlige landet.

Isak gikk ut for å vandre ute på marken i skumringen, og han løftet øynene sine og så: se, kameler kom der.

Rebekka løftet øynene, og da hun så Isak, gikk hun av kamelen.

For hun hadde spurt tjeneren: «Hvem er denne mannen som går ut på marken for å møte oss?» Tjeneren hadde svart: «Det er min herre.» Derfor tok hun på seg et slør og dekket sitt ansikt.

Tjeneren fortalte så alt det han hadde gjort for Isak.

Isak førte henne inn i sin mor Sarahs telt, tok Rebekka til hustru, og han elsket henne; Isak ble dermed trøstet etter sin mors død.