Og det ble hungersnød i landet, ved siden av den første hungersnøden som fant sted i Abrahams tid. Isak dro til Abimelek, filisternes konge, til Gerar.

Herren åpenbarte seg for ham og sa: Gå ikke ned til Egypt; bo i det landet jeg skal fortelle deg om.

Bebo dette landet, og jeg vil være med deg og velsigne deg; for til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil fullføre den ed jeg sverget til din far Abraham.

Jeg vil få din ætt til å bli tallrik som himmelens stjerner, og gi alle disse landene til dem; og gjennom din ætt skal alle folkeslag på jorden bli velsignet.

Fordi Abraham adlød min røst og holdt min befaling, mine bud, mine lover og mine forskrifter.

Isak bosatte seg i Gerar.

Byens folk spurte ham om hans kone, og han sa: «Hun er min søster», for han fryktet å si: «Hun er min kone», med bekymring for at byens menn skulle drepe ham for Rebekah, siden hun var vakker.

Det skjedde at etter å ha vært der en stund, kikket Abimelek, filisternes konge, ut gjennom et vindu og så at Isak moret seg med Rebekah, hans kone.

Abimelek kalte på Isak og sa: «Se, hun er virkelig din kone! Hvorfor sa du da at hun var din søster?» Isak svarte: «Fordi jeg fryktet at jeg skulle dø for hennes skyld.»

Abimelek spurte: «Hva har du gjort mot oss? En av folket kunne like gjerne ha ligget med din kone, og da ville du ha påført oss skyld.»

Abimelek befalte hele sitt folk: «Den som rører ved denne mannen eller hans kone, skal utvilsomt straffes med døden.»

Isak sådde i det landet, og samme år fikk han hundre ganger så mye; Herren velsignet ham.

Han ble mektig og tilgikk, og vokste til han ble svært stor.

For han hadde store flokkbesittelser, både sauer og storfe, og mange tjenere; og filisterne misunte ham.

For alle de brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams tid, hadde filisterne stoppet og fylt igjen med jord.

Abimelek sa til Isak: «Gå bort fra oss, for du er langt mektigere enn vi.»

Så dro Isak derfra, slo opp sitt telt i Gerars dal og bosatte seg der.

Isak gravde opp brønner av vann som var gravd i Abrahams tid, for filisterne hadde stoppet dem etter Abrahams død; og han ga dem de navn hans far hadde gitt dem.

Isaks tjenere gravde i dalen og fant en kilde med rennende vann.

Hyrdene i Gerar kranglet med Isaks hyrder og sa: «Vannet tilhører oss.» Han kalte brønnen Esek, fordi de kjempet med ham.

De gravde en annen brønn, og også der oppstod strid, så han kalte den Sitnah.

Deretter flyttet han og gravde en ny brønn; denne ble ikke omstridt, og han kalte den Rehoboth, og sa: «Nå har Herren gjort plass til oss, og vi skal bli fruktbare i landet.»

Så dro han videre fra der til Beersheba.

Samma natt åpenbarte Herren seg for ham og sa: «Jeg er Abrahams, din fars, Gud; frykt ikke, for jeg er med deg, vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for min tjener Abrahams skyld.»

Han bygde et alter der, påkalte Herrens navn og slo opp sitt telt. Isaks tjenere gravde også en brønn der.

Så kom Abimelek til ham fra Gerar sammen med Ahuzzat, en av hans venner, og Phichol, øverste kaptein i hans hær.

Isak spurte dem: «Hvorfor kommer dere til meg, når dere hater meg og har sendt meg bort?»

De svarte: «Vi så tydelig at Herren var med deg. Vi tenkte at vi skulle inngå en pakt, en ed mellom oss og deg, og fastsette en allianse.»

«Du skal ikke gjøre oss noe ondt, ettersom vi ikke har rørt deg, men bare handlet godt mot deg og latt deg dra i fred; du er nå Herrens velsignede.»

Han holdt et festmåltid for dem, og de spiste og drakk sammen.

De sto opp tidlig om morgenen, sverget en ed til hverandre, og Isak lot dem dra i fred.

Samme dag kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd, og sa: «Vi har funnet vann.»

Han kalte den Shebah, og derfor kalles byen Beersheba den dag i dag.

Esau var førti år da han tok Judith, datteren til Beeri hititten, til kone, og Bashemat, datteren til Elon hititten.

Disse gjorde både Isak og Rebekah bedrøvet.