Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, den jeg har utvalgt:

Slik sier HERREN, som har skapt deg og formet deg i mors liv, den som vil hjelpe deg: Frykt ikke, Jakob, min tjener, og du, Jesurun, den jeg har utvalgt.

For jeg vil utøse vann over den som tørster og skape flommer over den tørre jord; jeg vil utøse min ånd over ditt folk og min velsignelse over dine etterkommere.

Og de skal spire som gress, som piltrær ved bekker.

En skal si: Jeg tilhører HERREN; en annen skal kalle seg Jakob; og en tredje skal forplikte seg til HERREN og kalle seg Israel.

Slik sier HERREN, Israels konge og hans forløsers, HERREN over himmelens hærskarer: Jeg er den første og jeg er den siste, og ved siden av meg finnes ingen annen gud.

Hvem, som jeg, kan kalle det fram, forklare det og sette det i orden for meg, ettersom jeg har fastsatt det eldgamle folk? La dem vise frem både det som har vært og det som skal komme.

Frykt ikke, vær ikke redd! Har jeg ikke fortalt deg dette fra begynnelsen og offentliggjort det? Dere er mine vitner. Er det en annen gud enn meg? Nei, det finnes ingen; jeg kjenner ingen slik.

Alle som lager utskårne bilder, er nytteløse, og deres yndlingsting vil ikke gi dem noen fordel; de er sine egne vitner, for de ser ikke og forstår ikke, så de kan endte opp i skam.

Hvem har skapt en gud eller støpt et utskåret bilde som er til nytte for ingenting?

Se, alle hans likes skal bli til skamme – de som har laget dem, mennesker – la dem samle seg og stille opp, men selv da skal de frykte og skamme seg i fellesskap.

Smeden arbeider med tang i de glødende kull, hamrer det med sin kraft, men blir sulten og utmattet; han får ikke drikke vann, og hans krefter svikter.

Snekkeren strekker ut sitt målebånd, markerer opp med en snor, glatter over med en metode og tegner med en passer, slik at det ligner på et menneske, etter menneskets skjønnhet, for at det skal bestå i huset.

Han hugger ned sedertre og henter sypress og eik, som han forsterker blant skogens trær; han planter en ask, og regnet nærer den.

Da blir treverket til brensel for mennesker, for de tar det til å varme seg; de antenner det, baker brød over glørne, lager en gud og tilber den, støper et utskåret bilde og faller ned for det.

De brenner en del av det i ilden; med en del spiser de kjøtt, steker et måltid og blir mette; de varmer seg og sier: 'Ah, jeg er varm, jeg har sett ilden!'

Og av resten lager de en gud, sitt utskårne bilde; de faller ned for det, tilber det og ber til det, og sier: 'Frelse meg, for du er min gud.'

De har ikke forstått, for han har lukket deres øyne slik at de ikke ser, og deres hjerter slik at de ikke forstår.

Ingen reflekterer over det i sitt hjerte; det finnes verken visdom eller forståelse til å si: 'Jeg har brent en del av det i ilden, bakt brød på asken, stekt kjøtt og spist det – skal jeg gjøre resten til noe avskyelig? Skal jeg bøye meg ned for et trestokk?'

Han lever av aske; et villedet hjerte har tatt ham på villspor, slik at han ikke kan redde sin sjel eller erklære: 'Er det ikke en bedrag i min høyre hånd?'

Husk dette, Jakob og Israel: du er min tjener. Jeg har formet deg, og du er min tjener; Israel, du skal ikke bli glemt hos meg.

Jeg har utslettet dine overtredelser som en tykk sky og dine synder som en lett sky; vend tilbake til meg, for jeg har forløsset deg.

Syng, himmelen, for HERREN har handlet; rop, jordens dyp! La fjellene bryte ut i sang, la skogene og alle trærne synge, for HERREN har forløsset Jakob og æret seg selv i Israel.

Slik sier HERREN, din forløsning, han som formet deg i mors liv: Jeg er HERREN som skaper alt, som alene strekker ut himmelen og sprer jorden ut med min egen kraft.

Han forvirrer løgnernes tegn og gjør spåmenn gale; han vender vise mennesker om og gjør deres forstand til dårskap.

Han bekrefter ordet til sin tjener og fullbyrder rådene til sine sendebud; han sier til Jerusalem: 'Du skal beboes', og til Judas byer: 'Dere skal bygges opp, og jeg vil reise deres forfalne ruiner opp igjen.'

Han sier til det dype: 'Bli tørt, og jeg vil tørke opp dine elver.'

Og om Cyrus sier: 'Han er min hyrde og skal oppfylle all min glede', sier han samtidig til Jerusalem: 'Du skal bygges', og til tempelet: 'Din grunnmur skal legges.'