Hør, dere som følger rettferdighet, dere som søker HERREN: se mot fjellet hvorfra dere ble hugget ut, og mot hullet i gropen hvorfra dere ble gravd.

Se til Abraham, deres far, og til Sara som fødte dere; for jeg kalte ham ensom, velsignet ham og økte hans etterkommere.

For HERREN skal trøste Sion; han vil trøste alle hennes øde steder, og gjøre hennes villmark til Edens hage og hennes ørken til HERRENS hage. Der skal det finnes glede og fryd, takknemlighet og sang.

Hør på meg, mitt folk, og lytt, o min nasjon, for et lovord skal komme fra meg, og min dom skal være et lys for folket.

Min rettferdighet er nær; min frelse har brutt fram, og mine armer skal dømme folket. Øyene skal lengte etter meg, og på min arm skal de stole.

Hev blikket mot himmelen og se på jorden under; for himmelen vil forsvinne som røyk, og jorden vil eldes som et klesplagg, og de som bor der, skal dø på samme vis. Men min frelse varer evig, og min rettferdighet skal ikke borttryddes.

Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, dere hvis hjerte bærer mitt lovord; frykt ikke vanære fra mennesker, og vær ikke redd for deres hån.

For møllen skal fortære dem som et plagg, og marken skal spise dem som ull; men min rettferdighet varer evig, og min frelse går fra slekt til slekt.

Våk, våk, ta opp styrken, o HERRENS arm; våk, slik som i de gamle dager, i eldgamle slekter. Er det ikke du som har kuttet Rahab og såret dragen?

Er det ikke du som har tørket havet, de dype vann, og gjort dypet til en vei for de forløsede å passere?

Derfor skal de forløsede av HERREN vende tilbake og komme med sang til Sion, og evig glede skal hvile over dem. De skal oppleve fryd og glede, og sorg og klage skal forsvinne.

Jeg, ja jeg, er den som trøster dere. Hvem er du, at du skal frykte en mann som skal dø, og et menneskebarn som skal bli like flyktig som gress?

Og du har glemt HERREN, din Skaper, som har utstrakt himmelen og lagt jordens grunnvoller; du har levd i frykt hver dag på grunn av den undertrykkendes raseri, som om han var klar til å ødelegge. Men hvor er den undertrykkendes raseri?

Den bortførte flykter i all hast for å bli løslatt, så han ikke skal gå til grunne i en grop, eller at hans brød skal gå tapt.

Men jeg er HERREN, din Gud, som skilte havet og hørte bølgene brøle. HERREN Sebaot er hans navn.

Og jeg har lagt mine ord i din munn, og dekket deg med min hånds skygge, for at jeg skal kunne anlegge himmelen, legge jordens grunnvoller og si til Sion: Du er mitt folk.

Våk, våk, reis deg, o Jerusalem, som har drukket HERRENS kopp av vrede; du har drukket restene av den skjelvende kopp og helt utpresset den.

Det finnes ingen som kan lede henne blant alle sønnene hun har fått, heller ingen som griper henne i hånden blant alle barna hun har oppdratt.

Disse ting har rammet deg: ødeleggelse, undergang, hungersnød og sverd. Hvem skal trøste deg?

Dine sønner har sviktet; de ligger først i gatene, som en vill okse fanget i et nett. De er fylt av HERRENS vrede, din Guds irettesettelse.

Hør nå dette, du bedrøvede, du som er forknebne og beruset – men ikke av vin:

Slik sier din Herre, HERREN, og din Gud, som forsvarer sitt folks sak: Se, jeg har tatt fra din hånd den skjelvende kopp, restene av min vrede, og du skal aldri drikke av den igjen.

Men jeg vil overlate den til dem som plager deg, dem som har sagt til din sjel: Bøy deg ned, så vi kan passere; og du har lagt deg som bakken, som veien for dem som går over.