Zedekiah var enogtjue år gammel da han tiltrådte tronen, og han regjerte i elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremias fra Libnah.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, på samme måte som alt det Jehoiakim hadde gjort.

For på grunn av Herrens vrede, som førte til at han forviste folket fra sitt nærvær i Jerusalem og Juda, gjorde Zedekiah opprør mot kongen i Babylon.

Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden på den tiende dagen, at Nebukadnessar, kongen i Babylon, med hele sin hær kom mot Jerusalem, beleiret byen og reiste voldtårn rundt den.

Slik var byen beleiret fram til det elleve året av kong Zedekiahs styre.

I den fjerde måneden, på den niende dagen, var hungersnøden så hard i byen at det ikke fantes brød for folkene i landet.

Da ble byen splittet, og alle krigerne flyktet. De forlot byen om natten gjennom porten mellom de to murene, som lå ved kongens hage (for nå var kaldeerne samlet rundt byen), og de dro ut over slettene.

Men kaldeernes hær forfulgte kongen og overtok Zedekiah på slettene ved Jeriko, slik at hele hans hær ble spredt.

Da tok de kongen og førte ham til kongen i Babylon ved Ribla i Hamats land, hvor han ble stilt for dom.

Kongen i Babylon drepte Zedekiahs sønner foran hans øyne, og han drepte også alle prinsene i Juda ved Ribla.

Deretter utplasserte han Zedekiahs øyne. Kongen i Babylon bandt ham i lenker, førte ham til Babylon og fengslet ham til den dagen han døde.

I den femte måneden, på den tiende dagen, som var det nittende året av Nebukadnessar, kongen i Babylon, kom Nebuzaradan, hovedmannen for vaktene som tjente kongen i Babylon, inn til Jerusalem.

Han brente Herrens hus, kongens palass, alle husene i Jerusalem og alle hem hos de mektige med ild.

Og alle kaldeernes soldater, som var med hovedmannen for vaktene, rev ned alle murene rundt Jerusalem.

Så tok Nebuzaradan, hovedmannen for vaktene, til fange noen av de fattige i folket og resten av dem som var igjen i byen, samt de som hadde overgitt seg til kongen i Babylon, og den gjenværende folkemengden.

Men hovedmannen for vaktene lot noen av de fattige i landet bli igjen for vinbønder og jordarbeidere.

Også messingpilarene i Herrens hus, soklene og messinghavet i Herrens hus ble revet ned av kaldeerne, som tok med seg all messingen til Babylon.

Kjelene, skuffene, ildringene, bollene, skjeene og alle messingkarene som de brukte for tjeneste, tok de også med.

Og soklene, ildfadene, bollene, kjelene, lysestakene, skjeene og koppene – alt som var av gull for gull og av sølv for sølv – ble også tatt med av hovedmannen for vaktene.

De to søylene, det ene messinghavet og de tolv messingokser som sto under soklene, som kong Salomo hadde laget i Herrens hus, var så massive at messingen i alle disse gjenstandene var av umålelig vekt.

Når det gjelder søylene, var den ene søylens høyde atten kubitter, med et bånd som målte tolv kubitter rundt om, og tykkelsen var fire fingre; den var hul.

På denne stod et messingkapittel, og høyden på et kapittel var fem kubitter. Det var et dekorsystem med granatepler rundt kapittelet, alt av messing. Den andre søylen og granateplene var like disse.

Det var nitti seks granatepler på den ene siden, og til sammen utgjorde granateplene på dekoren hundre.

Hovedmannen for vaktene tok Seraja, høypresten, og Sefanja, nest høyprest, samt de tre portvokterne.

Han tok også en eunukk fra byen, som hadde ansvaret for krigerne, syv menn som var nær kongen, den ledende skribenten for hæren som tellemønstring av landets folk, og seksti menn fra folket som ble funnet midt i byen.

Så tok Nebuzaradan, hovedmannen for vaktene, dem med seg og førte dem til kongen i Babylon ved Ribla.

Kongen i Babylon slo dem og henrettet dem i Ribla, i Hamats land. Slik ble Juda ført bort i fangenskap fra sitt eget land.

Dette er folket som Nebukadnessar tok med seg i fangenskap: I det syvende året ble tre tusen jøder og treogtjue tatt bort.

I det attenende året av Nebukadnessars regjering ble åtte hundre og trettito personer tatt bort fra Jerusalem.

I Nebukadnessars treogtjueende år tok Nebuzaradan, hovedmannen for vaktene, syv hundre og førtifem jøder med seg i fangenskap; til sammen var det fire tusen og seks hundre.

Og det skjedde i det syttisjuende året av fangenskapet til Jehoiachin, kongen i Juda, i den tolvte måneden på den femtjuende dagen, at Evilmerodach, kongen i Babylon, i sitt første år, løftet opp Jehoiachin, kongen i Juda, og førte ham ut av fengselet.

Han talte godt til ham og hevet hans trone over tronen til de kongene som var sammen med ham i Babylon.

Han skiftet hans fengselsklær, og Jehoiachin fikk stadig et daglig måltid foran seg alle sine leveår.

For hans kost ble det gitt en daglig porsjon fra kongen i Babylon, hver dag inntil den dagen han døde, gjennom hele sitt liv.