1 Da svarte Bildad den shuhittiske og sa:
2 Hvor lenge skal du tale slike ting? Hvor lenge skal ordene fra din munn blæse som en sterk vind?
3 Forvrenger Gud dommen? Eller forvrenger den Allmektige rettferdigheten?
4 Om dine barn har syndet mot ham, og han da har forkastet dem for deres overtredelser;
5 Om du da hadde søkt Gud i tide og henvendt deg til den Allmektige med bønn;
6 Om du var ren og rettskaffen, ville han uten tvil ha våknet for deg og gjort din bolig av rettferdighet velstående.
7 Hvor lite starten enn var, ville likevel din slutt ha vokst seg stor.
8 Spør nå om de tidlige tider, og gjør deg klar til å fordype deg i dine fedres erfaringer:
9 For vi er kun fra i går og vet ingenting, for våre dager på jorden er som en skygge.
10 Skal de ikke undervise deg, fortelle deg og uttrykke ord som kommer fra deres hjerter?
11 Kan sivet vokse opp uten gjørme? Kan flagget vokse uten vann?
12 Mens det ennå er grønt og ikke hugget ned, visner det raskt før andre planter.
13 Slik er veiene til alle som glemmer Gud, og den falskes håp skal forgå.
14 Deres håp vil bli kuttet av, og deres tillit vil være som et edderkoppnett.
15 Han vil lene seg mot sitt hus, men det vil ikke stå; han vil holde fast, men det vil ikke vare.
16 Han er ung før solen, og hans gren spirer ut i hagen hans.
17 Hans røtter snor seg rundt haugen og når frem til stedet for steiner.
18 Om den fjerner ham fra sitt sted, vil den benekte ham og si: 'Jeg har ikke sett deg.'
19 Se, dette er gleden i hans ferd, og ut av jorden skal andre vokse frem.
20 Se, Gud forkaster ikke en rettferdig mann, og han hjelper ikke de onde.
21 Han vil fylle din munn med latter og dine lepper med glede.
22 De som hater deg, skal kle seg i skam, og de onde sine boliger vil opphøre.