Jona 4:9

o3-mini KJV Norsk

Da spurte Gud Jona: «Er det riktig av deg å være sint over planten?» Han svarte: «Ja, det er jeg, helt til døden.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 4:5-9 : 5 Men til Kain og hans offergave var det ikke slik. Kain ble svært sint, og ansiktet hans sank. 6 Da sa HERREN til Kain: «Hvorfor er du sint, og hvorfor er ansiktet ditt så nedslått?» 7 Dersom du gjør det rette, vil du bli akseptert. Men om du ikke gjør det rette, ligger synden og lurer ved døren. Dens begjær vil være rettet mot deg, og du skal herske over den. 8 Kain snakket med sin bror Abel, og da de var ute på marken, reiste Kain seg mot Abel og drepte ham. 9 Og HERREN spurte Kain: «Hvor er din bror Abel?» Han svarte: «Jeg vet ikke; er jeg min brors vokter?» 10 HERREN sa: «Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.» 11 Nå er du forbandet i jorden, som har åpnet sin munn for å ta imot din brors blod fra din hånd. 12 Når du dyrker jorden, skal den ikke lenger gi deg sin kraft; du skal være en flyktning og omstreifer på jorden. 13 Kain sa til HERREN: «Min straff er for tung til at jeg skal bære den.» 14 «Se, du har utdrevet meg i dag fra jordens åsyn, og jeg skal forbli skjult fra din nærhet. Jeg blir en flyktning og omstreifer på jorden, og hver den som finner meg, skal drepe meg.»
  • Dom 16:16 : 16 Og det ble således at da hun daglig presset ham med sine ord og insisterte, ble han så fortvilet at hans sjel nærmet seg å knekke.
  • Job 5:2 : 2 For vrede dreper den dåraktige, og misunnelse slår den tåpelige ihjel.
  • Job 18:4 : 4 Han skjelver i sin vrede: skal jorden oppgis for deg, og skal klippen fjernes fra sin plass?
  • Job 40:4-5 : 4 Se, jeg er uverdig; hvordan skal jeg svare deg? Jeg legger hånden over munnen. 5 Jeg har snakket én gang, men svarer ikke mer; to ganger, men jeg vil ikke fortsette.
  • Matt 26:38 : 38 Han sa til dem: 'Min sjel er overveldet av sorg, så dyp at det er som døden; bli her og våk sammen med meg.'
  • 2 Kor 7:10 : 10 For gudfryktig sorg fører til omvendelse som gir frelse, noe å prise, mens verdens sorg fører til død.
  • Åp 9:6 : 6 I de dager vil folk søke etter døden, men de vil ikke finne den; de vil lengte etter å dø, men døden vil rømme fra dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    1Men dette gjorde Jona sterkt misfornøyd, og han ble veldig sint.

    2Han bad til HERREN og sa: «Herre, var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor flyktet jeg til Tarshish, for jeg visste at du er en nådig Gud, barmhjertig, sen til vrede, full av godhet og angrer på det onde.»

    3«Nå, Herre, ta mitt liv fra meg,» ba han, «for det er bedre for meg å dø enn å leve.»

    4Da sa HERREN: «Er det riktig av deg å være sint?»

    5Så forlot Jona byen og satte seg på byens østsiden. Der lagde han seg et skur og satte seg i skyggen under det, mens han ventet og så hva som skulle skje med byen.

    6HERRENS Gud fikk en agurkplante til å gro opp over Jona, slik at dens skygge dekket ham og lettet hans smerte. Jona ble svært glad for planten.

    7Men da morgenen kom, sendte Gud en orm som bet i planten, og den visnet.

    8Når solen stod opp, lot Gud oppstå en kraftig østlig vind, og solen slo hardt ned over Jona, så han sviktet, og han ønsket å dø og sa: «Det er bedre for meg å dø enn å leve.»

  • 84%

    10Da sa HERREN: «Du viste barmhjertighet for en plante du verken har arbeidet for eller fått til å vokse, en plante som vokste opp på en natt og døde på en natt.»

    11Skulle jeg ikke da også skåne Ninive, den store byen, der det bor over 120 000 mennesker som ikke kan skille mellom høyre og venstre, og hvor det finnes mange dyr?

  • 72%

    14Derfor ropte de til Herren og sa: «Herre, vi ber deg, la oss ikke gå til grunne på grunn av denne mannen, og la ikke uskyldig blod falle over oss; for du, Herre, har handlet etter din vilje.»

    15Så tok de Jona opp og kastet ham ut over havet, og havet stilnet fra sitt raseri.

  • 70%

    1Nå kom Herrens ord til Jona, Amittais sønn, og han sa:

    2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut imot den, for deres ondskap har nådd meg.

    3Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis, borte fra Herrens nærvær, og dro ned til Joppe; der fant han et skip som seilte til Tarsis, han betalte farten, og steg ombord for å reise med dem til Tarsis, borte fra Herrens nærvær.

    4Men Herren sendte ut en voldsom vind over havet, og det oppstod en kraftig storm, slik at skipet nærmest brast sammen.

    5Da ble sjømennene redde, og hver mann ropte til sin gud, og kastet lasten fra skipet ut over havet for å lette det. Men Jona hadde sunket ned til skipets sider, og han lå der og sov tungt.

    6Styrmannen gikk bort til ham og sa: «Hva mener du, du som sover? Rekk deg opp og påkall din Gud, om det lar seg gjøre at han vil tenke på oss, så vi ikke går under.»

    7Så sa de til hverandre: «La oss kaste lodd, så vi får vite hvem dette uhellet rammer oss.» Og loddet falt på Jona.

    8Da spurte de ham: «Vennligst forklar for oss hvem det er som har forårsaket dette uhellet. Hva er ditt yrke, hvor kommer du fra? Hvilket land tilhører du, og hvilket folk er du en del av?»

  • 4Jonas gikk innover i byen, omtrent en dags reise inn, og ropte: 'Om førti dager skal Ninive bli ødelagt.'

  • 10Og Herren talte til fisken, og den spyttet ut Jonah på det tørre land.

  • 6Da sa HERREN til Kain: «Hvorfor er du sint, og hvorfor er ansiktet ditt så nedslått?»

  • 1Da ba Jonah til Herren, sin Gud, fra fiskens mage.

  • 67%

    1Og Herrens ord kom til Jonas for andre gang og sa:

    2Stå opp, dra til Ninive, denne store byen, og forkynn for den den forkynnelse jeg har befalt deg.

  • 11De spurte deretter: «Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal stille seg? For havet raste med voldsom kraft.»

  • 17Men Herren hadde forberedt en stor fisk til å svelge Jona, og Jona var i dens buk i tre dager og tre netter.

  • 9Hvem kan si om Gud vil angre og snu seg fra sin sterke vrede, så vi ikke omkommer?

  • 4Han skjelver i sin vrede: skal jorden oppgis for deg, og skal klippen fjernes fra sin plass?

  • 7Og det skjedde slik at etter at Herren hadde talt disse ord til Job, sa Herren til Elifaz, temanitten: 'Min vrede er tent mot deg og mot dine to venner, for dere har ikke talt om meg det som er rett, slik min tjener Job har gjort.'

  • 8Derfor skal dere iføre dere sekkeklær, sørge og hulke, for HERRENs vrede har ikke snudd seg bort fra oss.

  • 44Saul svarte: «Må Gud gjøre så mye og enda mer, for du skal sannelig dø, Jonathan.»

  • 5Skal du være sint på oss for evig? Skal du la din vrede vare gjennom alle generasjoner?

  • 26Bli sinte, men synd ikke, og la ikke solen gå ned før sinnet er lagt.

  • 5Vil han bevare sin vrede for evig? Vil han holde den til enden? Se, du har talt og begått onde gjerninger etter din evne.

  • 9Før dine krukker kan kjenne torner, vil han rive dem bort som en virvelvind, både de levende og de som havner i hans vrede.

  • 65%

    9Si: Slik sier Herren Gud: Skal den lykkes? Eller skal han ikke rive opp dens røtter og fjerne dens frukt, slik at den visner? Den vil visne gjennom alle sine spirende blader, uten den minste kraft eller nok folk til å rive den opp ved roten.

    10Ja, se, den er plantet – skal den lykkes? Eller skal den fullstendig visne når den østlige vinden berører den? Den skal visne i de rendegravene der den vokste.

  • 8Legg fra deg sinne og oppgi din vrede; la deg ikke friste til å gjøre ondt.

  • 17For grådighetens urett gjorde meg sint, og jeg slo ham; jeg trakk meg tilbake i min vrede, mens han stolt gikk etter sitt hjertes ønsker.

  • 5Davids vrede ble stor mot mannen, og han sa til Nathan: «Så sant Herren lever, den som har gjort dette, skal utvilsomt dø.»

  • 4Det ligger ingen raseri i meg: hvem ville stille torner og tornebusker opp mot meg i kamp? Jeg ville trå gjennom dem og brenne dem sammen.

  • 3Herren angret dette: Det skal ikke skje, sier Herren.

  • 11Fikenstreet svarte: «Skulle jeg forlate min sødme og mine gode frukter for å bli opphøyet over trærne?»

  • 11Gud dømmer de rettferdige, og han er hver dag vred over de ugudelige.

  • 4Når det gjelder meg, er min klage rettet mot mennesker? Og om det var slik, hvorfor skulle da ikke min ånd være forstyrret?

  • 18For at Herren ikke skal se det, bli misfornøyd, og vende sin vrede mot ham.

  • 8Også ved Horeb framkalte dere HERRENs vrede, og derfor var hans vrede rettet mot dere med hensikt å ødelegge dere.

  • 6Og Herren angret på at han hadde skapt mennesket på jorden, og dette smerte ham dypt i hjertet.