Og det skjedde at da Jabin, kongen av Hazor, hørte disse nyhetene, sendte han bud til Jobab, kongen av Madon, og til kongen av Shimron, og til kongen av Achshaph.

Også til de kongene som var nord for fjellene, og til de som bodde i slettene sør for Chinneroth, samt i dalen og ved grensene til Dor i vest.

Videre til kanaanittene både øst og vest, og til amoréerne, hitittene, perissittene og jebusittene på fjellene, samt til hivittene under Hermon i landet Mizpeh.

De gikk derfor ut, de og alle deres hærer, et stort folkelag, tallrike som sanden ved havets bred, med hester og et stort antall stridsvogner.

Da alle disse kongene hadde samlet seg, slo de leir sammen ved vannene i Merom for å kjempe mot Israel.

Herren sa til Josva: «Frykt ikke for dem, for i morgen til denne tid skal jeg gi dem alle opp, drept for Israel. Du skal hogge deres hester og brenne deres stridsvogner med ild.»

Så kom Josva med hele sitt krigsfolk og angrep dem plutselig ved vannene i Merom; og de slo dem.

Herren overga dem til Israel, som slo dem og forfulgte dem helt til store Zidon, til Misrephothmaim og til dalen ved Mizpeh i øst; de slo dem til ingen var igjen.

Josva gjorde med dem som Herren hadde befalt: han hogget deres hester og brente deres stridsvogner med ild.

Den dagen trakk Josva seg tilbake, tok Hazor og slo dens konge med sverdet, for Hazor hadde tidligere vært overhodet for alle disse kongedømmene.

De drepte alle som var der med sverdet og ødela dem fullstendig; ingen overlevde, og han brente Hazor med ild.

Josva tok alle byene til disse kongene, og alle deres konger, drepte dem med sverdet og ødela dem fullstendig, slik som Herren hadde befalt Mose, sin tjener.

Men byene som stod seg med sin forsvarskraft, lot Israel brenne ingen av, bortsett fra Hazor, som Josva selv brente.

Alt byttet fra disse byene, hestene og de andre dyrene, tok Israels barn som krigsbytte; men alle menn drepte de med sverdet, til de hadde utryddet dem og ikke etterlatt någon levende.

Som Herren hadde befalt Mose, sin tjener, slik befalte Mose Josva, og slik gjorde Josva; han lot ingenting forbli ufullført av alt det Herren hadde befalt Mose.

Så tok Josva alt det landet – åsene, den sørlige delen, hele Goshen, dalen, sletten, Israels fjell og den tilhørende dalen –

fra fjellet Halak som stiger opp mot Seir, til Baalgad i Libanons dal under fjellet Hermon; alle deres konger tok han, slo dem og drepte dem.

Josva førte krig lenge mot alle disse kongene.

Det var ingen by som slo fred med Israels barn, bortsett fra hivittene, innbyggerne i Gibeon; alle de andre tok de i kamp.

For det var Herren som herdet deres hjerter, slik at de gikk til kamp mot Israel, for at han skulle utrydde dem fullstendig og ikke vise dem noen nåde, men ødelegge dem, slik Herren hadde befalt Mose.

Den dagen kom Josva og utryddet Anakittene fra fjellene, fra Hebron, fra Debir, fra Anab, og fra alle Juda-fjellene og alle Israels fjell; Josva ødela dem fullstendig sammen med byene deres.

Det var ingen Anakitter igjen i Israels land, bare i Gaza, i Gath og i Ashdod var noen bevart.

Så tok Josva hele dette landet, i henhold til alt det Herren hadde sagt til Mose; og Josva ga det som arv til Israel etter deres slektskifter. Og landet fikk fred etter krigen.