Og Josva, Nuns sønn, sendte ut to menn fra Sittim for å speide i hemmelighet, og sa: Gå og se på landet, nemlig Jeriko. Så dro de og søkte til et hus tilhørende en prostituert ved navn Rahab, hvor de ble innkvartert.

Det ble rapportert til Jerikos konge: 'Se, det har kommet menn hit i natt blant Israels barn for å speide landet.'

Jerikos konge sendte da en beskjed til Rahab: 'Før ut de mennene som har kommet til deg og inn i ditt hus, for de er kommet for å speide hele landet.'

Kvinnen tok imot de to mennene og gjemte dem, og sa: 'Menn har kommet til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.'

Da tiden for å stenge portene nærmet seg, og det var blitt mørkt, forlot mennene huset; hvor de gikk, vet jeg ikke. Skynd dere etter dem, for dere vil ta dem igjen.

Men hun hadde ført dem opp til hustaket og gjemt dem blant linstråene som hun hadde lagt ut der.

Mennene fulgte etter dem langs veien mot Jordan ved vannovergangene; og så snart forfølgerne var ute, ble porten stengt.

Før soldatene la seg, gikk hun opp på taket til dem.

Hun sa til dem: 'Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet, og at dere har gjort oss redde, slik at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.'

For vi har hørt hvordan Herren tørket opp Rødehavets vann for dere da dere drog ut av Egypt, og hvordan dere ødela de to kongene av amorittene, Sihon og Og, som lå på den andre siden av Jordan.

Da vi hørte dette, forsvant alt mot i oss, og ingen av oss hadde mer mot, fordi Herren, deres Gud, er Gud både i himmelen og på jorden.

Derfor ber jeg dere, sverg meg ved Herren, for siden jeg har vist dere velvilje, at dere også vil vise velvilje mot mitt fars hus og gi meg et ekte tegn.

At dere vil redde mitt liv, sammen med mitt lands liv – min far, min mor, mine brødre, mine søstre og alt de eier – og skåne oss fra død.

Mennene svarte: 'Vårt liv for ditt, så lenge du ikke utleverer denne sak til noen. Og når Herren har gitt oss landet, vil vi handle mot deg med både godhet og oppriktighet.'

Deretter førte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå på bymuren, og hun bodde derpå muren.

Hun sa til dem: 'Gå til fjellet, så dere ikke blir tatt av forfølgerne; gjem dere der i tre dager, til de har vendt tilbake, og deretter kan dere fortsette deres ferd.'

Mennene sa til henne: 'Vi skal holde løftet du har pålagt oss, og være trofaste mot edens ord.'

Se, når vi kommer inn i landet, skal du binde denne røde tråden i vinduet der du førte oss ned, og du skal hente din far, din mor, dine brødre og hele ditt fars hus og føre dem hjem til deg.

Den som forlater huset ditt og går ut i gaten, skal bære sitt eget ansvar for sitt blod, og vi skal være uten skyld. Men den som oppholder seg sammen med deg i huset, skal hvis noen rører ved ham, være vår skyld.

Dersom du forteller om denne saken, vil vi være fritatt fra den eden du har fått oss til å sverge.

Hun svarte: 'Etter deres ord skal det være slik.' Og hun lot dem gå, mens hun festet den røde tråden i vinduet.

De dro til fjellet og ble der i tre dager, inntil forfølgerne kom tilbake. Forfølgerne lette langs hele veien, men fant dem ikke.

Så vendte de to mennene tilbake, steg ned fra fjellet, krysset Jordan og kom til Josva, Nuns sønn, og fortalte ham alt som hadde hendt dem.

De sa til Josva: 'Sannelig, Herren har gitt oss hele landet, for alle innbyggerne her skjelver for oss.'