1 Da dro Samson til Gaza og så der en prostituert, og gikk inn til henne.
2 Det ble fortalt til gazaerne: ‘Samson er kommet hit.’ De omringet ham og ventet på ham hele natten ved byporten, og holdt seg stille, idet de sa: ‘Når morgenen gryr, skal vi drepe ham.’
3 Samson lå til midnatt, men stod opp da midnatten kom; han tok portdørene og de to søylene, bar alt med seg, satte dem på skuldrene og bar dem opp til toppen av en høyde utenfor Hebron.
4 Senere ble han forelsket i en kvinne fra Soreks dal, hvis navn var Delilah.
5 Filisterherrene nærmet seg henne og sa: ‘Forfør ham og finn ut hvor hans store styrke ligger, og hvordan vi kan overvinne ham slik at vi kan binde ham og påføre ham skade; vi vil gi deg hver og en av oss 1100 sølvpenger.’
6 Delilah sa til Samson: ‘Fortell meg, jeg ber deg, hvor din store styrke ligger, og med hva jeg kan binde deg slik at du mister den.’
7 Han svarte: ‘Om de binder meg med syv grønne kvister som aldri har blitt tørket, vil jeg bli svak og som enhver annen mann.’
8 Da brakte filisterherrene henne syv grønne kvister som aldri hadde vært tørket, og hun bandt ham med dem.
9 Det var menn som lå i bakhold med henne i rommet, og hun ropte til ham: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Men han knuste kvistene, slik en tynn tråd av lofot brister når den berøres av ild. Dermed ble ikke hans styrke kjent.
10 Delilah sa til Samson: ‘Se, du har hånet meg og fortalt meg løgner. Fortell meg nå med hva du kan bindes.’
11 Han svarte: ‘Om de binder meg med nye tau som aldri har vært tatt i bruk, vil jeg bli svak og som en annen mann.’
12 Derfor tok Delilah nye tau og bandt ham med dem, og sa: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Det var menn i bakhold i rommet, og han rev tauene av armene sine som om de var en tynn tråd.
13 Delilah sa igjen: ‘Inntil nå har du hånet meg og fortalt meg løgner; nå fortell meg med hva du kan bindes.’ Han svarte: ‘Om du vever de syv lokkene på mitt hode med dette garnet...’
14 Hun festet det med en spenne og sa til ham: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Men han våknet fra søvnen og tok med seg spennen og garnet.
15 Delilah sa: ‘Hvordan kan du si: “Jeg elsker deg,” når hjertet ditt ikke er hos meg? Du har hånet meg og løyet for meg tre ganger, uten å fortelle hvor din store styrke ligger.’
16 Og det ble således at da hun daglig presset ham med sine ord og insisterte, ble han så fortvilet at hans sjel nærmet seg å knekke.
17 Da betrodde han henne alt og sa: ‘Det har aldri kommet en barberhøvel over mitt hode, for jeg har vært en nasaritt for Gud fra min mors liv. Skulle jeg bli barberet, vil min styrke forlate meg, og jeg blir svak og lik enhver annen mann.’
18 Da Delilah så at han hadde betrodd henne alt, sendte hun og kalte på filisterherrene og sa: ‘Kom hit nå, for han har avslørt alt for meg.’ Filisterherrene kom til henne og brakte penger med seg.
19 Hun fikk ham til å sove i sitt skjød, kalte på en mann og lot ham barbere av de syv lokkene fra hodet hans. Deretter begynte hun å plage ham, og hans styrke forlot ham.
20 Hun ropte: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Men han våknet fra søvnen og sa: ‘Som før vil jeg gå ut og riste meg loss,’ og han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
21 Filisterne tok ham imidlertid, slo ut øynene hans, førte ham ned til Gaza, bandt ham med messinglenker, og han ble satt i arbeid i fengselet.
22 Men håret på hans hode begynte å gro igjen etter at han var blitt barberet.
23 Så samlet filisterherrene alle til et stort offer til Dagon, deres gud, og jublet, for de sa: ‘Vår gud har gitt Samson, vår fiende, i vår makt.’
24 Da folket så ham, lovpriste de sin gud, og sa: ‘Vår gud har levert vår fiende og ødeleggeren av landet vårt, som drepte mange av oss, i våre hender.’
25 Når de var fulle av fryd, sa de: ‘Kall frem Samson, så han kan underholde oss.’ De hentet ham fra fengselet, og han moret dem mens de satte ham mellom søylene.
26 Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: ‘La meg få kjenne på søylene som huset står på, så jeg kan lene meg mot dem.’
27 Huset var fylt med menn og kvinner, alle filisterherrene var til stede, og på taket var det omtrent tre tusen menn og kvinner som fulgte med på mens Samson moret dem.
28 Da ropte Samson til Herren og sa: ‘Herre Gud, husk meg og styrk meg – bare denne ene gangen, Gud – slik at jeg straks kan ta hevn over filisterne for de øyne de tok fra meg.’
29 Samson tok tak i de to midterste søylene som huset sto på, med den ene hånden og den andre, og som bar det opp.
30 Han sa: ‘La meg dø med filisterne!’ Med all sin kraft bøyde han seg, og huset styrtet over herrene og over alle de som var der. Dermed ble flere drept ved hans død enn de han hadde drept i løpet av sitt liv.
31 Da kom hans brødre og hele hans fars hus ned, hentet ham, og begravde ham mellom Zorah og Eshtaol, i hans far Manoahs gravsted. Han dømte Israel i tjue år.