1 Da gikk alle Israels barn ut, og menigheten ble samlet som én mann, fra Dan helt til Beersheba, med Gileads land, til Herren ved Mizpeh.
2 Og lederen for alle folkeslagene, alle Israels stammer, stilte seg fram i Guds forsamling med fire hundre tusen menn som trakk sverd.
3 (Da hørte Israels barn at de hadde oppsøkt Mizpeh.) Da sa de: 'Fortell oss, hva slags ondskap er dette?'
4 Levitten – ektemannen til den avdøde kvinnen – svarte: 'Jeg kom til Gibeah, som hører til Benjamin, sammen med min bihustru, for å finne ly.'
5 Men mennene i Gibeah reiste seg mot meg og beleiret huset mitt om natten; de planla å drepe meg, og de tvang min bihustru så hardt at hun mistet livet.
6 Da tok jeg min bihustru, kuttet henne i stykker og sendte bitene ut over hele Israels arvland, for de hadde gjort skamløshet og dårskap i Israel.
7 Se, dere er alle Israels barn; gi oss deres råd og veiledning.
8 Så reiste hele folket seg som én mann og sa: 'Ingen av oss skal gå opp i sitt telt, heller ikke vende tilbake til sitt hus.'
9 Men nå skal vi gjøre følgende med Gibeah: Vi skal ved loddtrekning angripe den.
10 Vi skal ta ti menn for hver hundre, et hundre for hver tusen og et tusen for hver ti tusen blant alle Israels stammer, for å skaffe forsyninger til folket, slik at de kan gjøre opp for all den dårskap som er begått i Israel når de kommer til Gibeah i Benjamin.
11 Så samlet alle Israels menn seg for å angripe byen, samlet som én.
12 Israels stammer sendte budbærere gjennom hele Benjamin og spurte: 'Hvilken ondskap er det som er begått blant dere?'
13 Derfor, overlever oss nå de menn – Belials barn – som er i Gibeah, så vi kan henrette dem og fjerne ondskapen fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.
14 I stedet samlet Benjamin-stammens barn seg fra byene og dro til Gibeah for å gå ut i kamp mot Israels barn.
15 Den gangen ble de fra Benjamin talt: fra byene var det 26 000 sverdførende menn, i tillegg til 700 utvalgte menn blant innbyggerne i Gibeah.
16 Blant disse var det 700 utvalgte venstrehendte; hver og en kunne kaste en stein med slynge så presist at den traff et hårstrå uten å bomme.
17 Og Israels menn, utenom Benjamin, var antallet 400 000 sverdførende; alle disse var krigsfolk.
18 Da reiste Israels barn seg og gikk opp til Guds hus for å søke Hans råd. De sa: 'Hvem av oss skal gå først i kampen mot Benjamin-stammens barn?' Og Herren sa: 'Judah skal gå først.'
19 Så om morgenen reiste Israels barn seg og telte leir ved Gibeah.
20 Israels menn dro ut i kamp mot Benjamin, og stilte seg opp i rekker ved Gibeah for å kjempe mot dem.
21 Benjamin-stammens barn kom ut fra Gibeah og nedkjempet den dagen 22 000 israelitter.
22 Da trøstet Israels menn seg, og de stilte igjen opp der de hadde gjort det den første dagen.
23 (Israels barn dro opp og gråt for Herren fram til kveld, og søkte Hans råd. De spurte: 'Skal jeg igjen gå til kamp mot Benjamin, min brors barn?' Og Herren sa: 'Gå opp og gjør det.')
24 Den andre dagen nærmet Israels barn seg Benjamin-stammens barn.
25 Og Benjamin trådte ut fra Gibeah den andre dagen og nedkjempet igjen 18 000 israelitter; alle disse var sverdførende.
26 Så gikk alle Israels barn og hele folket opp og kom til Guds hus, der de gråt, satte seg for Herren, fastet den dagen fram til kveld og ofret både brennoffer og fredenoffer.
27 Israels barn spurte Herren – for Guds paktens ark var der i de dager – (
28 og Finesas, Eleazars, Aarons sønn, sto foran den i de dager – og de sa: 'Skal jeg igjen gå til kamp mot Benjamin, min brors barn, eller skal jeg la være?' Og Herren sa: 'Gå opp, for i morgen vil jeg overgi dem i din hånd.'
29 Og Israel stilte ut bakholdsfolk rundt Gibeah.
30 Den tredje dagen gikk Israels barn til kamp mot Benjamin-stammens barn, og stilte seg opp ved Gibeah, slik de hadde gjort tidligere.
31 Benjamin-stammens barn trådte ut mot folket og ble ført bort fra byen; de begynte å angripe og drepe israelittene langs veiene – der den ene gruppen var på vei til Guds hus og den andre til Gibeah på markene – og drepte omtrent tretti menn.
32 Benjamin-smennene sa: 'De blir nedkjempet foran oss, slik som i den første kampen.' Men Israels barn svarte: 'La oss flykte og lede dem ut fra byen og ned på veiene.'
33 Alle Israels menn reiste seg fra sine steder og stilte seg opp ved Baaltamar, mens Israels bakholdsfolk kom frem fra sine skjul, til og med fra markene ved Gibeah.
34 Mot Gibeah kom 10 000 utvalgte menn fra hele Israel, og slaget var voldsomt; men de visste ikke at noe ondt var nært.
35 Herren slo Benjamin ned foran Israels øyne, og den dagen drepte Israels barn 25 100 benjamitter; alle disse var sverdførende.
36 Da Benjamin-smennene så at de ble nedkjempet, trådte Israels menn tilbake for benjamittene, fordi de stolte på bakholdsfolkene som de hadde plassert ved Gibeah.
37 Bakholdsfolkene skyndte seg, stormet Gibeah og trengte inn i byen; med sverdets egg slo de ned hele byen.
38 Det var et forhåndsavtalt tegn mellom Israels menn og bakholdsfolkene: at de skulle få en stor ildsøyle med røyk til å stige opp fra byen.
39 Da Israels menn trakk seg tilbake i kamp, begynte Benjamin-smennene å angripe og drepe omtrent tretti israelitter, for de sa: 'Sannelig, de blir nedkjempet foran oss, slik som i den første kampen.'
40 Men da en søyle av ild og røyk steg opp fra byen, vendte benjamittene blikket bakover og så at byens ild steg helt opp til himmelen.
41 Da Israels menn snudde seg tilbake, ble benjamittene forundret, for de så at ulykke hadde kommet over dem.
42 Derfor vendte de seg bort fra Israels menn og flyktet mot ørkenen; men slaget tok dem igjen, og de som kom ut fra byene, ble drept midt i flokken.
43 Slik omringet de benjamittene, jaget dem og trampet dem lett ned, på vei mot Gibeah i retning soloppgangen.
44 Og av Benjamin falt 18 000 menn; alle disse var tapre krigere.
45 De vendte så om og flyktet mot ørkenen, til Rimmon-steinen; langs veiene tok de ytterligere 5 000 menn, og forfulgte dem nådeløst helt til Gidom, hvor de drepte 2 000 menn til.
46 Totalt ble 25 000 sverdførende menn fra Benjamin drept den dagen; alle disse var tapre krigere.
47 Men 600 menn snudde og flyktet til ørkenen, til Rimmon-steinen, og ble der i fire måneder.
48 Så vendte Israels menn seg igjen mot Benjamin-stammens barn og slo dem med sverdets egg – både mennene fra hver by og alle de andre de kom over – og de satte ild på alle byene de kom til.