1 Og Israels barn gjorde ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem til Midjanittens hender i syv år.

2 Og Midjans makt seiret over Israel, og på grunn av midjanittene søkte Israels barn tilflukt i fjellhuler, huler og befestede tilholdssteder.

3 Så skjedde det, da Israel hadde sådd, at midjanittene, amalekittene og østlendingene reiste seg mot dem.

4 De la leir opp mot dem og ødela alle avlingene, helt til man nådde Gaza, og etterlot ingen næring for Israel – verken sauer, okser eller esler.

5 For de kom med sine dyr og telt, og i mengder som gresshopper, for både de og deres kameler var utallige. De trengte inn i landet for å ødelegge det.

6 Israel ble svært fattig på grunn av midjanittene, og Israels barn ropte til Herren.

7 Og det skjedde da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene,

8 at Herren sendte en profet til Israels barn, som sa: Slik sier Herren, Israels Gud: ‘Jeg førte dere opp fra Egypt og tok dere ut av trelldommen.’

9 ‘Jeg frelste dere fra egypternes hånd og fra alle de som undertrykte dere, og drev dem bort fra dere og gav dere deres land.’

10 ‘Jeg sa til dere: Jeg er Herren, deres Gud. Frykt ikke amorittenes guder, i hvis land dere bor.’ Men dere adlød ikke stemmen min.

11 Så kom en Herrens engel og satte seg under en eik i Ofra, som tilhørte Joash den abiezritiske, mens hans sønn Gideon tråkket hveten ved vinpressen for å skjule den for midjanittene.

12 Herrens engel viste seg for ham og sa: ‘Herren er med deg, du tapre kriger.’

13 Gideon svarte: ‘Å, min Herre, om Herren er med oss, hvorfor har alt dette da hendt oss? Hvor er alle de miraklene våre fedre fortalte om, da han førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss til midjanittenes hender.’

14 Herren så på ham og sa: ‘Gå med den styrken du har, og du skal redde Israel fra midjanittenes hender. Har jeg ikke sendt deg?’

15 Da spurte Gideon: ‘Å, min Herre, med hva skal jeg redde Israel? Se, familien min er fattig i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.’

16 Herren svarte: ‘Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som én mann.’

17 Gideon sa: ‘Om jeg har funnet nåde i dine øyne, så vis meg et tegn på at du taler med meg.’

18 ‘Ikke dra herfra, jeg ber deg, før jeg kommer til deg med min gave og legger den fram for deg,’ svarte engelen, ‘jeg vil vente til du kommer tilbake.’

19 Så gikk Gideon inn og forberedte et geitekid og usyrede kaker av en efah mel; kjøttet la han i en kurv og buljongen i en gryte, og han tok det ut og la det foran ham under eika.

20 Herrens engel sa til ham: ‘Ta kjøttet og de usyrede kakene, legg dem på denne steinen, og hell over buljongen.’ Og han gjorde slik.

21 Da strakte Herrens engel ut enden av staven sin og rørte ved kjøttet og de usyrede kakene, og ild steg opp fra steinen og fortærte både kjøttet og kakene. Så forlot Herrens engel ham.

22 Da Gideon forsto at han hadde sett Herrens engel ansikt til ansikt, utbrøt han: ‘Å, Herre Gud, jeg er tapt, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.’

23 Herren svarte: ‘Fred være med deg; frykt ikke, du skal ikke dø.’

24 Da bygde Gideon et alter for Herren der og kalte det Jehovashalom. Til i dag ligger det i Ofra, i Abiezrittenes land.

25 Den samme natten talte Herren til ham: ‘Ta din fars unge okse, den andre okse som er syv år gammel, og kast ned din fars alter til Baal, og hug ned skogen som står ved det.’

26 ‘Bygg et alter for Herren din Gud på toppen av denne steinen, på den angitte plass, og bruk den andre oksen til et brennoffer med veden fra den nedhugde skogen.’

27 Da tok Gideon med seg ti av tjenerne sine og handlet slik Herren hadde befalt, men fordi han fryktet sin fars hus og byens folk, kunne han ikke gjøre det om dagen; derfor gjorde han det om natten.

28 Om morgenen, da byens folk sto opp, oppdaget de at Baals alter var ødelagt, at skogen ved det var hugd ned, og at den andre oksen var ofret ved det nybygde alteret.

29 De spurte hverandre: ‘Hvem har gjort dette?’ Da de undersøkte, fikk de vite at det var Gideon, Joash’ sønn, som hadde gjort det.

30 Så ropte byens folk til Joash: ‘Frembring din sønn, så han kan dø, for han har ødelagt Baals alter og hugd ned skogen ved det.’

31 Joash svarte alle som var samlet mot ham: ‘Skal dere kjempe for Baal? Skal dere redde ham? Den som prøver å forsvare ham, skal henrettes før morgengry. Om han virkelig er en gud, skal han forsvare seg selv, siden noen har ødelagt hans alter.’

32 Derfor kalte han ham den dagen Jerubbaal og sa: ‘La Baal forsvare seg selv, siden han har kastet ned sitt eget alter.’

33 Så samlet alle midjanittene, amalekittene og østlendingene seg, krysset grensene og slo leir i Jezreels dal.

34 Men Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i et horn; og Abiezer ble samlet rundt ham.

35 Han sendte budbærere gjennom hele Manasse, og de samlet seg også rundt ham. Han sendte budbærere til Asjer, Zebulun og Naftali, og de kom for å møte ham.

36 Da sa Gideon til Gud: ‘Om du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har lovet…’

37 ‘Se, jeg legger et ullteppe på bakken. Dersom dagg kun ligger på teppet og jorden ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har lovet.’

38 Slik ble det: Neste morgen sto han tidlig opp, samlet teppet og vred ut en hel bolle med dagg.

39 Gideon sa til Gud: ‘La ikke ditt vrede gå meg på hodet. Jeg ber deg, la meg bare denne ene gang prøve med teppet; la det nå være tørt kun på teppet, mens resten av jorden er dekket av dagg.’

40 Og Gud gjorde slik den natten: Teppet var tørt, og det lå dagg over hele jorden.