← Back
←Previous: luke 11
Chapter 12
Next: luke 13→

Verse 1

I mellomtiden, da en ufattelig mengde mennesker hadde samlet seg, så tett at de tråkket på hverandre, begynte han å si til disiplene sine: Først og fremst, pass på fariseernes surdeig, som er hykleri.

Verse 2

For ingenting forblir skjult som ikke skal bli åpenbart, og intet skjult som ikke skal bli kjent.

Verse 3

Derfor vil alt dere har sagt i det skjulte, bli hørt i lyset, og alt dere har hvisket i øret i lukkede rom, bli forkynt på hustakene.

Verse 4

Og jeg sier dere, mine venner: Frykt ikke de som dreper kroppen, for de har ikke mer makt etterpå.

Verse 5

Men jeg skal advare dere for hvem dere virkelig skal frykte: Frykt ham som etter drapet har makt til å kaste til helvete. Ja, jeg sier dere, frykt ham.

Verse 6

Er det ikke slik at fem spurver blir solgt for to farthing, og at ikke en eneste av dem er glemt hos Gud?

Verse 7

Selv hårstråene på hodet deres er alle talt. Derfor skal dere ikke frykte; dere er mer verdt enn mange spurver.

Verse 8

Jeg sier også til dere: Den som forkjenner meg for mennesker, skal også Menneskesønnen forkjenne for Guds engler.

Verse 9

Men den som fornekter meg for mennesker, skal også bli fornektet for Guds engler.

Verse 10

Og den som taler et ord imot Menneskesønnen, skal få tilgivelse, men den som spotter Den Hellige Ånd, skal ikke få tilgivelse.

Verse 11

Når de fører dere inn i synagoger, for dommere og myndigheter, ikke bekymre dere for hvordan eller hva dere skal svare, eller hva dere skal si:

Verse 12

for Den Hellige Ånd vil lære dere det dere bør si i det øyeblikket.

Verse 13

En av dem sa til ham: «Herre, tal til min bror, så han deler arven med meg.»

Verse 14

Han svarte: «Menneske, hvem gjorde meg til din dommer eller forhandler?»

Verse 15

Og han sa til dem: «Se opp, og la dere ikke styre av grådighet; for et menneskes liv består ikke av mengden av eiendeler han eier.»

Verse 16

Han fortalte dem en lignelse: «Jorden til en rik mann ga et rikt utbytte.

Verse 17

Og han tenkte for seg selv: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke nok plass til å lagre alle mine avlinger.'

Verse 18

Da sa han: 'Dette skal jeg gjøre: Jeg river ned låvene mine, bygger større, og der skal jeg lagre all min avling og alle mine eiendeler.'

Verse 19

Og jeg skal si til meg selv: 'Selv, du har samlet mange eiendeler for mange år; hvil, spis, drikk og fryd deg.'

Verse 20

Men Gud sa til ham: 'Din tåpe, i natt skal sjelen din kreves, og etter det, til hvem skal alt det du har forberedt, komme?'

Verse 21

Slik er det med den som samler skatter for seg selv, men ikke er rik mot Gud.

Verse 22

Han sa videre til disiplene: 'Derfor sier jeg dere: Ikke bekymre dere for livet deres, hva dere skal spise, og ikke for kroppen, hva dere skal ta på dere.'

Verse 23

Livet er mer enn mat, og kroppen mer enn klær.

Verse 24

Se på kråkene; de sår ikke, høster ikke, og har verken lager eller låve, men Gud gir dem mat. Hvor mye mer verdifulle er dere enn fuglene!

Verse 25

Hvem av dere kan, ved all sin omsorg, legge til en eneste alen til kroppen sin?

Verse 26

Hvis dere ikke engang kan gjøre det minste, hvorfor bekymre dere da for alt det andre?

Verse 27

Se på liljene og hvordan de vokser! De arbeider ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: ikke engang Salomon i all sin prakt var kledd slik.

Verse 28

Om Gud så kler gresset, som i dag er på marken og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer vil han skjenke dere klær, dere med liten tro!

Verse 29

Søk ikke så bekymret etter hva dere skal spise eller drikke, og vær ikke tvilende.

Verse 30

For alle folkeslagene søker etter disse tingene, men deres Far vet at dere trenger dem.

Verse 31

Søk derimot Guds rike, så skal alt dette bli gitt dere i tillegg.

Verse 32

Frykt ikke, lille flokk; for det gleder deres Far å gi dere riket.

Verse 33

Selg alt dere har, og gi til de trengende. Skaff dere sekkvesker som ikke slites, en skatt i himmelen som aldri mister sin verdi, der ingen tyv nærmer seg, og hvor ikke en møll kan skade den.

Verse 34

For der hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.

Verse 35

Vær forberedt og hold deres liv i orden, med deres lykter tent,

Verse 36

og oppfør dere som de som venter på sin herre, mens han er borte fra bryllupsfesten, slik at når han kommer og banker, kan dere åpne umiddelbart.

Verse 37

Salige er de tjenere som, når Herren kommer, blir funnet våkne; jeg sier dere: han skal kle seg, sette dem til fellesmåltid, og selv komme og tjene dem.

Verse 38

Og om han kommer i den andre eller tredje vakten og finner dem slik, så er de salige.

Verse 39

Vær oppmerksomme på dette: Hvis husets herre hadde visst når tyven ville komme, ville han holdt vakt og ikke latt huset bli brutt inn i.

Verse 40

Vær derfor også klare, for Menneskesønnen kommer på et tidspunkt dere ikke forventer.

Verse 41

Da sa Peter til ham: «Herre, taler du denne lignelsen bare til oss, eller til alle?»

Verse 42

Herren svarte: «Hvem er den trofaste og kloke forvalteren som hans herre vil sette til leder over husholdningen, for å fordele maten til alle i rett tid?»

Verse 43

Salig er den tjener som finnes trofast når hans herre kommer.

Verse 44

Jeg sier dere: Han vil få makt over alt han eier.

Verse 45

Men om den tjeneren, i sitt hjerte, skulle si: 'Min herre utsetter sin komme', og begynner å slå tjenerne og tjenestekvinnene, og lever i fest og drukkenskap,

Verse 46

da vil hans herre komme på et uventet tidspunkt, når han minst venter det, for å kutte ham i to og tildele ham hans del sammen med de vantro.

Verse 47

Den tjener som kjente sin herres vilje, men likevel ikke forberedte seg og handlet deretter, skal bli pisket hardt.

Verse 48

Men den som ikke kjente til viljen og likevel gjorde noe som fortjener pisking, skal få lettere stryk. For til den som er gitt mye, kreves det mye, og til den som har blitt betrodd mye, vil de be om enda mer.

Verse 49

Jeg er kommet for å bringe ild over jorden; hva skal jeg da gjøre om den allerede er tent?

Verse 50

Men jeg skal døpe dere med en dåp, og for en trang situasjon jeg befinner meg i inntil det blir fullført!

Verse 51

Tror dere at jeg har kommet for å gi fred på jorden? Jeg sier dere: Nei, jeg kommer snarere for å bringe splittelse.

Verse 52

For fra nå av vil et hus være delt: fem mot én, tre mot to, og to mot tre.

Verse 53

Faren vil stå imot sønnen, og sønnen imot faren; mor mot datter, og datter mot mor; svigermor mot svigerdatter, og svigerdatter mot svigermor.

Verse 54

Og han sa til folket: 'Når dere ser en sky stige opp fra vest, si med en gang: «Det kommer et regnbyge», og slik blir det.'

Verse 55

Og når dere ser sørvestvinden blåse, si: «Det blir varmt», og det skal skje.

Verse 56

Dere hyklere! Dere kan skjelne himmelens og jordens ansikt, men hvordan kommer det at dere ikke forstår denne tiden?

Verse 57

Og hvorfor dømmer dere ikke selv hva som er rett?

Verse 58

Når du drar til dommeren med din motstander, pass nøye på underveis slik at du blir frelst fra ham; ellers kan han ta deg til dommeren, som deretter overleverer deg til embetsmannen, som fanger deg og kaster deg i fengsel.

Verse 59

Jeg sier deg: Du skal ikke slippe unna derfra før du har betalt den aller minste mynten.

←Previous: luke 11
Chapter 12
Next: luke 13→