← Back
←Previous: luke 17
Chapter 18
Next: luke 19→

Verse 1

Og han fortalte dem en lignelse med den hensikt å vise at mennesker alltid skal be og ikke miste motet.

Verse 2

Han sa: I en by fantes det en dommer som verken fryktet Gud eller tok hensyn til menneskene.

Verse 3

Det var også en enke i den samme byen, og hun henvendte seg til ham og sa: 'Ta hevn over min motstander.'

Verse 4

Han ville ikke hjelpe henne med en gang, men sa til seg selv: 'Selv om jeg ikke frykter Gud eller tar hensyn til mennesker...'

Verse 5

Likevel, fordi denne enken stadig plager meg, vil jeg ta hevn på hennes vegne, for at hennes vedvarende anmodninger ikke skal trette meg.

Verse 6

Og Herren sa: 'Hør hva den urettferdige dommeren sier.'

Verse 7

Skal ikke Gud hevne sine utvalgte, som roper til ham dag og natt, selv om han er tålmodig med dem?

Verse 8

Jeg sier dere at han vil ta hevn for dem raskt. Men når Menneskesønnen kommer, skal han da finne tro på jorden?

Verse 9

Han fortalte denne lignelsen til noen som stolte på sin egen rettferdighet og foraktet andre.

Verse 10

To menn gikk opp i tempelet for å be; den ene var fariseer, og den andre var toller.

Verse 11

Fariseeren sto og ba for seg selv: 'Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som alle andre – utpressere, urettferdige, utroske, eller i det minste som denne tolleren.'

Verse 12

Jeg faster to ganger i uken, og jeg betaler tiende av alt jeg eier.

Verse 13

Tolleren, som sto langt borte, løftet ikke engang blikket mot himmelen; han slo seg på brystet og sa: 'Gud, ha miskunn med meg, en synder.'

Verse 14

Jeg sier dere: Denne mannen dro hjem rettferdiggjort i motsetning til den andre, for enhver som opphøyer seg selv, skal bli nedverdiget, og den som ydmyker seg, skal bli opphøyd.

Verse 15

De førte også små barn til ham slik at han kunne legge hendene på dem, men da disiplene så det, befalte de at de skulle få være i fred.

Verse 16

Men Jesus kalte dem til seg og sa: 'La små barn komme til meg, og forby dem ikke! For slik hører Guds rike til.'

Verse 17

Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike med et barns tillit, skal på ingen måte komme inn der.

Verse 18

En hersker spurte ham: 'Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?'

Verse 19

Jesus svarte: 'Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, bortsett fra én – Gud.'

Verse 20

Du kjenner budene: Du skal ikke begå utroskap, du skal ikke drepe, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, og du skal hedre din far og din mor.

Verse 21

Han svarte: 'Jeg har holdt alt dette siden jeg var ung.'

Verse 22

Da Jesus hørte dette, sa han til ham: 'Du mangler likevel én ting: selg alt du eier og gi det til de fattige, så vil du få en skatt i himmelen. Kom, følg meg!'

Verse 23

Da mannen hørte dette, ble han svært bedrøvet, for han var meget rik.

Verse 24

Da Jesus så at han var fylt av sorg, sa han: 'Hvor vanskelig er det for dem som har rikdom å komme inn i Guds rike!'

Verse 25

For det er lettere for en kamel å gå gjennom en nåleøye enn for en rik mann å komme inn i Guds rike.

Verse 26

De som hørte dette, spurte: 'Hvem kan da bli frelst?'

Verse 27

Han svarte: 'Det som er umulig for mennesker, er mulig hos Gud.'

Verse 28

Så sa Peter: 'Se, vi har gitt opp alt og fulgt deg.'

Verse 29

Og han sa til dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Ingen har gitt opp sitt hus, sine foreldre, sine søsken, sin kone eller sine barn for Guds skyld,

Verse 30

uten å få mange ganger mer, både i dette livet og evig liv i den kommende verden.'

Verse 31

Deretter tok han de tolv med seg og sa til dem: 'Se, vi drar til Jerusalem, og alt som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.'

Verse 32

For han skal utleveres til hedningene, hånes, mishandles og bli spyttet på.

Verse 33

Han skal bli pisket og henrettet, og på den tredje dag skal han stå opp igjen.

Verse 34

Men de forsto ingenting av dette, for disse ordene var skjult for dem; de forsto ikke det som ble sagt.

Verse 35

Da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veikanten og tigget.

Verse 36

Da han hørte folkemengden passere, spurte han hva alt dette handlet om.

Verse 37

De fortalte ham at Jesus fra Nasaret var på ferden.

Verse 38

Han ropte: 'Jesus, du Davidsønn, vis miskunn med meg!'

Verse 39

De som gikk foran, befalte ham å tie, men han ropte enda høyere: 'Du, Davidsønn, vis miskunn med meg!'

Verse 40

Jesus stoppet og befalte at han skulle hentes. Da mannen kom nærmere, spurte han:

Verse 41

«Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?» Mannen svarte: «Herre, jeg ønsker å få synet tilbake.»

Verse 42

Jesus sa til ham: «Motta ditt syn; din tro har frelst deg.»

Verse 43

Straks fikk han synet tilbake, og han fulgte Jesus og lovprisede Gud. Alle som så dette, ga Gud ære.

←Previous: luke 17
Chapter 18
Next: luke 19→