Senere dro han gjennom alle byer og landsbyer for å forkynne og vise de glade nyhetene om Guds rike, og tolv var med ham.

Blant ham var også enkelte kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer, blant annet Maria som ble kalt Magdalene, hos hvem syv onde ånder hadde forvist henne.

Også Joana, hustru til Chuza, Herodes’ forvalter, og Susanna, samt mange andre, tjenestegjorde ham med sine midler.

Da store folkemengder samlet seg og kom til ham fra hver by, talte han i en lignelse.

En såer dro ut for å så sitt frø, og mens han sådde, falt noe ved veikanten. Det ble tråkket ned, og fuglene fra himmelen kom og spiste det opp.

Noe frø falt på steinete jord, og så snart det spirede, visnet det bort fordi jorda manglet fuktighet.

Noe frø falt blant torner, og torner vokste opp sammen med det og kvalte det.

Men noe frø falt på god jord, spirte opp og brakte avling i hundrefold. Da han hadde fortalt dette, ropte han: «Den som har øre, skal høre.»

Disiplene spurte ham: «Hva betyr denne lignelsen?»

Han svarte: «Dere er de som har fått åpenbaring om mysteriene i Guds rike, men for andre blir alt fortalt i lignelser, for at de med sine øyne ikke skal se og med sine ører ikke forstå.»

Lignelsen lyder slik: Frøet er Guds ord.

De som hører ordet ved veikanten, er de som straks mister det, for djevelen kommer og river det bort fra hjertene deres, slik at de ikke skal tro og bli frelst.

De som hører på steinlaget, mottar ordet med fryd, men de har ingen dyp forankring. De tror et øyeblikk, men når prøvelsens tid kommer, faller de fra.

Det som falt blant torner, er de som hører, men som lar livets bekymringer, rikdom og lyst kvele ordet, slik at det ikke bærer full frukt.

Men de som mottar det på god jord, de med et oppriktig og godt hjerte, hører ordet, bevarer det og bringer frem frukt med tålmodighet.

Ingen lyser en telys og dekker den med et kar eller setter den under sengen, men plasserer den på en lysestake slik at de som kommer inn, kan se lyset.

For ingenting kan forbli skjult som ikke til slutt blir kjent; og alt som er holdt hemmelig, skal en dag bli åpenbart.

Vær derfor nøye med hvordan dere hører: for den som har, skal få enda mer, mens den som ikke har, vil få selv det han tror han eier tatt fra seg.

Så kom hans mor og hans brødre, men de kunne ikke trenge seg frem til ham på grunn av folkemengden.

Noen sa til ham: «Din mor og dine brødre står utenfor og ønsker å møte deg.»

Han svarte: «Min mor og mine brødre er de som hører Guds ord og gjør det.»

En dag gikk han ut med disiplene i en båt og sa: «La oss krysse til den andre siden av sjøen.» Så satte de seil.

Mens de seilte, la han seg til å sove, og en voldsom storm brøt ut over sjøen. Båten fyltes med vann, og de var i stor fare.

Disiplene gikk til ham og vekket ham: «Mester, mester, vi går til grunne!» Han reiste seg, gjenklaget vinden og bølgene, og straks stilnet de, slik at det ble rolig.

Han spurte dem: «Hvor er deres tro?» De ble forbauset og sa til hverandre: «Hva slags mann er han? Han befaler vinden og bølgene, og de adlyder ham.»

De kom da til landet Gadarenes, som ligger rett overfor Galilea.

Da han gikk i land, møtte han en mann fra byen som hadde vært plaget av onde ånder i lang tid. Han hadde ingen klær, bodde ikke i noe hus, men levde i gravkamrene.

Da mannen så Jesus, ropte han ut, falt ned for ham og sa med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, høyeste Guds Sønn? Fornærm meg ikke.»

For Jesus hadde beordret den urene ånden til å forlate ham. Ofte hadde den tatt ham, og han var bundet med lenker og jern, men han brøt seg fri, og djevelen kastet ham ut til ørkenen.

Da spurte Jesus: «Hva heter du?» Mannen svarte: «Legion», for mange ånder hadde tatt bolig i ham.

Disiplene ba ham at han ikke skulle sende dem ut i dypet.

Der, på en fjelltopp, beitet en stor flokk med svin. De ba Jesus la åndene gå inn i svinene, og han lot dem det.

Åndene forlot mannen og gikk inn i svinene. Flokken stormet ned en bratt skrent inn i sjøen, og svinene druknet.

De som passet på svinene, så det som hadde skjedd, flyktet og spredte nyheten om det i byen og på landet.

Folk kom for å se hva som hadde skjedd, og de fant Jesus. Mannen som tidligere hadde vært besatt, satt nå ved Jesu føtter, kledd og av sunn forstand, og de ble redde.

De som hadde vært vitne, forklarte hvordan han som var besatt, var blitt helbredet.

Hele folkemengden i Gadarenes-landet ba ham om å dra, for de var sterkt redde. Da gikk Jesus ombord i båten og dro tilbake.

Mannen som hadde blitt befriet, ba om å få bli hos Jesus, men han sendte ham bort med ordene:

«Gå hjem og fortell hvordan Gud har gjort store ting for deg.» Og mannen gikk sin vei og forkynte i hele byen hvor store gjerninger Jesus hadde utført for ham.

Da Jesus kom tilbake, ble han varmt mottatt av folket, for alle hadde ventet på ham.

Se, en mann ved navn Jairus, en leder i synagogen, kom fram og falt ned for Jesu føtter. Han ba ham komme til sitt hus,

for han hadde en eneste datter, omtrent tolv år gammel, som lå og døde. Men mens han var på vei, strømmene av mennesker presset seg på ham.

Samtidig kom en kvinne som i tolv år hadde hatt en vedvarende blødning. Hun hadde brukt alt hun eide på leger uten at hun ble helbredet,

hun kom stille bakfra og rørte ved kanten av Jesu kledning. Med en gang opphørte blødningen.

Da spurte Jesus: «Hvem rørte ved meg?» Alle benektet det, men Peter og de andre sa til ham: «Mester, mengden trengte seg om deg og presset deg; og de lurer på hvem som har rørt deg.»

Jesus sa: «Noen har rørt ved meg, for jeg merker at kraft har forlatt meg.»

Da kvinnen så at hun ikke lenger var gjemt, kom hun skjelvende fram, falt ned for ham og forklarte foran alle hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.

Jesus sa til henne: «Datter, vær oppmuntret. Din tro har frelst deg; gå i fred.»

Mens han ennå talte, kom en budbringer fra lederen i synagogen og sa til ham: «Din datter er død; bry deg ikke om Mesteren.»

Men da Jesus fikk høre dette, svarte han: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli helbredet.»

Da han kom inn i huset, lot han ingen andre komme inn bortsett fra Peter, Jakob, Johannes og datterens far og mor.

Alle gråt og sørget over henne, men Jesus sa: «Gråt ikke, hun er ikke død, hun sover.»

Folk lo hånlig av ham, for de visste at hun var død.

Da befalte han alle om å gå ut, tok henne i hånden og ropte: «Jente, stå opp!»

Hennes ånd vendte tilbake, og hun sto straks opp. Deretter befalte han at hun skulle gis noe å spise.

Hennes foreldre ble forbløffet, men Jesus advarte dem om at de ikke skulle fortelle noen hva som var skjedd.