Da de nærmet seg Jerusalem og ankom Bethphage ved Oljeberget, sendte Jesus to av sine disipler.

Han sa til dem: «Gå til landsbyen rett overfor dere, og straks vil dere finne et bundet esel med en ung esel. Løs dem, og før dem til meg.»

«Og om noen skulle spørre dere om dem, skal dere si: 'Herren har behov for dem'; og han vil straks sende dem.»

Alt dette ble gjort for at det skulle oppfylle det som profeten hadde sagt:

«Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, saktmodig og ridende på et esel – et ungt esel.»

Disiplene dro og gjorde som Jesus befalte dem.

De hentet eselet og den unge eselen, la klærne sine over dem, og satte ham oppå.

En meget stor folkemengde bredte ut sine klær på veien, mens andre kappet grener fra trærne og la dem der.

Folka som gikk foran og fulgte etter ropte: «Hosanna til Davids Sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosanna i det høyeste!»

Da han kom inn i Jerusalem, ble hele byen forundret og spurte: «Hvem er han?»

Folkemengden svarte: «Dette er Jesus, profeten fra Nasaret i Galilea.»

Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle som solgte og kjøpte der, omstyrtet bordene til vekterne og setene til dem som solgte duer.

Han sa til dem: «Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus, men dere har gjort det om til en røverhule.»

De blinde og lamme kom til ham i tempelet, og han helbredet dem.

Da de øverste prestene og de skriftlærde så de forunderlige tingene han gjorde, og hørte barna rope i tempelet: «Hosanna til Davids Sønn!», ble de sterkt misfornøyde.

De spurte ham: «Hører du hva de sier?» Jesus svarte: «Ja, har dere aldri lest: 'Av små barns munn og av ammende barns munn har du gjort lovsang fullkommen'?»

Deretter forlot han dem, dro ut av byen til Betania, og overnattet der.

Om morgenen, da han vendte tilbake til byen, ble han sulten.

Da han så et fikentre langs veien, gikk han bort til det og fant bare blader, ingen frukt. Han sa til det: «La ingen frukt vokse på deg heretter, for evig tid!» Og med en gang visnet fikentreet.

Da disiplene så dette, undret de seg og sa: «Hvor raskt har fikentreet visnet bort!»

Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier dere, om dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare gjøre det som ble gjort mot fikentreet, men også, om dere sier til dette fjellet: 'Bli borte og kast deg i havet,' så skal det skje.»

Og alt dere ber om i bønn, med tro, skal dere få.

Da han kom inn i tempelet, kom de øverste prestene og folkets eldste til ham mens han underviste, og spurte: «Med hvilken myndighet gjør du disse tingene, og hvem ga deg den?»

Jesus svarte: «Jeg vil stille dere et spørsmål; om dere svarer meg, vil jeg fortelle dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene.»

«Johans dåp – hvor kommer den fra? Er den av himmelen, eller er den av mennesker?» De overveide blant seg: «Om vi sier 'av himmelen', vil han spørre: 'Hvorfor trodde dere ikke ham?'

Men hvis vi sier 'av mennesker', frykter vi folket, for alle anser Johannes som en profet.»

De svarte Jesus: «Vi kan ikke si det.» Og han sa: «Da skal jeg heller ikke fortelle dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene.»

«Men hva synes dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: 'Sønn, gå og jobb i vingården min i dag.'

Han svarte: 'Jeg vil ikke,' men etterpå omvendte han seg og dro.

Deretter gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Jeg skal gå, herre,' men han dro ikke.

Spurte dere om noen av dem gjorde det som faren ønsket? De svarte: 'Den første.' Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere, tollere og horer vil komme inn i Guds rike før dere.»

For Johannes kom til dere på rettferdighetens vei, men dere trodde ikke på ham; mens tollerne og horene trodde på ham, og selv etter at dere så dette, omvendte dere dere ikke for å tro på ham.

Hør en annen lignelse: En husfar plantet en vingård, gjerdet den inn, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn. Deretter leide han den ut til jordbrukere og dro til et fjernt land.

Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere for å kreve inn avlingens frukter.

Jordbrukerne tok imot hans tjenere; den ene slo de, den andre drepte, og den tredje steinet.

På nytt sendte han flere tjenere, men de ble behandlet på samme måte.

Til slutt sendte han sin sønn og sa: «De vil vise min sønn respekt.»

Men da jordbrukerne så sønnen, sa de til hverandre: «Dette er arvingen! La oss drepe ham og ta arven hans.»

De tok ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.

«Når vingårdsherren kommer, hva skal han gjøre mot disse jordbrukerne?»

De svarte: «Han vil straffe de onde hardt og leie ut vingården til andre jordbrukere, som skal gi ham fruktene i sin tid.»

Jesus sa til dem: «Har dere aldri lest i Skriftene at den steinen som murerne forkastet, er blitt hjørnestenen? Dette er Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne.»

Derfor sier jeg dere: Guds rike skal tas fra dere og gis til et folk som bærer fruktene derav.

Og den som denne steinen faller på, skal knuses; men den som den rammer, skal den gjøre til støv.

Da de øverste prestene og fariseerne hørte hans lignelser, innså de at han talte om dem.

Men da de prøvde å gripe ham, fryktet de folkemengden, for de regnet ham for å være en profet.