Så kom Israels barn, hele forsamlingen, inn i ørkenen Zin i den første måneden; og folket slo seg ned i Kadesh, og Miriam døde der og ble begravet der.

Og forsamlingen manglet vann, og de samlet seg mot Moses og Aron.

Da talte folket løst med Moses og sa: Måtte vi dødd da våre brødre omkom foran Herren!

Og hvorfor førte dere Herrens forsamling inn i denne ødemarken, at vi og våre dyr skulle omkomme der?

Og hvorfor førte dere oss opp fra Egypt, for deretter å lede oss inn i dette onde stedet? Det er verken et sted for såing, eller for fiken, eller for vinranker, eller for granatepler; og det finnes ikke noe vann å drikke.

Moses og Aron trådte bort fra forsamlingens nærvær og gikk til teltets dør, og de falt med ansiktet mot jorden; og Herrens herlighet åpenbarte seg for dem.

Da talte Herren til Moses og sa:

Ta staven, samle forsamlingen, du og din bror Aron, og tal til fjellet for deres øyne; så vil det la vann flyte ut, og du skal føre frem vann til dem fra fjellet, slik at forsamlingen og dyrene deres får drikke.

Moses tok staven fra Herrens nærvær, slik som han hadde befalt ham.

Moses og Aron samlet forsamlingen foran fjellet, og Moses sa til dem: Hør nå, opprørere, skal vi hente vann til dere fra dette fjellet?

Moses løftet hånden og slo fjellet med staven to ganger; vannet rant ut i overflod, og forsamlingen, så vel som dyrene, fikk drikke.

Og Herren talte til Moses og Aron: Fordi dere ikke trodde på meg og hyllet meg for Israels barns øyne, skal dere ikke føre denne forsamlingen inn i landet jeg har gitt dem.

Dette er vannet ved Meribah, fordi Israels barn kjempet med Herren, og han ble helliggjort blant dem.

Moses sendte budbringere fra Kadesh til Edoms konge og sa: Slik taler din bror Israel: Du kjenner all den trengsel vi har lidd.

Hvordan våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge; og egypterne plaget oss og våre fedre.

Da vi ropte til Herren, hørte han vår røst og sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesh, en by på ytterkanten av din grense.

La oss passere gjennom ditt land, ber vi deg; vi skal ikke gå gjennom markene eller vinmarkene, og vi skal ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil gå via kongens vei, uten å svinge til høyre eller venstre, inntil vi har passert grensen din.

Men Edom sa til ham: Du skal ikke passere forbi meg, med mindre jeg kommer ut og slår deg med sverd.

Da svarte Israels barn: Vi vil gå på den hovedveien, og om mine dyr og jeg drikker av ditt vann, vil jeg betale for det. Jeg vil bare passere til fots, uten annet oppstyr.

Men Edom svarte: Du skal ikke passere. Og Edom møtte dem med en stor styrke og mange folk.

Slik nektet Edom Israels barn adgang gjennom sin grense, og derfor vendte Israel om fra ham.

Da dro Israels barn, hele forsamlingen, fra Kadesh og kom til fjellet Hor.

Og Herren talte til Moses og Aron på fjellet Hor, ved kysten av Edoms land, og sa:

Aaron skal samles til sitt folk, for han skal ikke komme inn i det landet jeg har gitt til Israels barn, fordi dere gjorde opprør mot mitt ord ved vannet i Meribah.

Ta med deg Aaron og Eleazar, hans sønn, og før dem opp til fjellet Hor.

Kle Aaron av hans klær, og legg dem over Eleazar, hans sønn; og Aaron skal samles til sitt folk og dø der.

Moses gjorde som Herren hadde befalt, og de steg opp til fjellet Hor foran hele forsamlingen.

Moses tok klærne av Aaron og la dem over Eleazar, hans sønn; og Aaron døde der på fjellets topp. Moses og Eleazar kom deretter ned.

Da hele forsamlingen så at Aaron var død, sørget de over ham i tretti dager, – hele Israels hus.