Min sønn, behold mine ord, og oppbevar mine bud hos deg.

Hold mine bud og lev; betrakt min lov som øyenfrukten din.

Bind dem om dine fingre, og skriv dem på hjertet ditt.

Si til visdom: Du er min søster; og kall forstand din nær slektning.

Så skal de bevare deg mot den fremmede kvinnen, den utlendingen som lokker med sine ord.

For ved vinduet i huset mitt kikket jeg gjennom karmen min.

Og blant de enkle, blant ungdommene, så jeg en ung mann uten forstand.

Han vandret gjennom gaten ved hjørnet hennes og tok veien mot huset hennes.

Ved skumring, om kvelden, i den svarte, mørke natten.

Og se, der møtte han en kvinne ikledd en horstil, med et utspekulert hjerte.

Hun er høylytt og sta, og hennes føtter forblir ikke hjemme.

Noen ganger er hun ute, andre ganger på gatene, og lurer ved hvert hjørne.

Da tok hun ham, kysset ham, og med et frekt uttrykk sa hun til ham:

«Jeg har fredsoffer med meg; i dag har jeg innfridd mine løfter.»

Derfor kom jeg ut for å møte deg; jeg lette ivrig etter deg, og nå har jeg funnet deg.

Jeg har dekket min seng med gobeliner, utskårne verk og det fineste lin fra Egypt.

Jeg har duftet min seng med myrra, aloes og kanel.

Kom, la oss nyte kjærligheten til morgengryet; la oss trøste oss med kjærlighetens nærhet.

For husets herre er ikke hjemme; han er på en lang reise.

Han har tatt med seg en sekk med penger, og han skal komme hjem på den avtalte tiden.

Med sine smigrende ord fikk hun ham til å bøye seg, og med leppens blidhet presset hun ham til seg.

Han følger etter henne med det samme, som en okse dras til slaktingen, eller som en tåpe som går for å få sin straff.

Helt til en pil treffer hans lever, som en fugl som haster mot snaren uten å innse faren for sitt liv.

Hør nå på meg, mine barn, og lytt til ordene jeg sier.

La ikke ditt hjerte falle for hennes veier, og ikke avvike på hennes stier.

For hun har ført ned mange sårede; ja, mange sterke menn har falt for henne.

Hennes hus er veien til helvete, som fører ned til dødens haller.