Og jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky; en regnbue var over hans hode, hans ansikt lyste som solen, og hans føtter var som søyler av ild.

Han hadde en liten, åpen bok i hånden; han stilte sin høyre fot på havet og sin venstre fot på jorden.

Han ropte med en høy røst, slik en brølende løve, og da han hadde ropt, talte syv tordner sine stemmer.

Da de syv tordnene hadde gitt lyd, var jeg i ferd med å skrive det ned, men jeg hørte en stemme fra himmelen som sa til meg: «Forsegl det som de syv tordnene har sagt, og skriv det ikke ned.»

Engelen jeg så stå ved havet og jorden løftet sin hånd mot himmelen,

og sverget ved ham som lever evig, den som skapte himmelen og alt som der er, jorden og alt som den inneholder, og havet og alt som finnes i det, at tiden skal opphøre.

Men i den syvende engelens time, når han begynner å lyde, skal Guds mysterium bli fullendt, slik han har lovet sine tjenere, profetene.

Stemmen jeg hørte fra himmelen talte igjen til meg og sa: «Gå og ta den lille, åpne boken som er i hånden på engelen som står ved havet og jorden.»

Jeg gikk bort til engelen og sa til ham: «Gi meg den lille boken!» Og han svarte: «Ta den, spis den, for den vil gjøre magen din bitter, men den vil smake søtt som honning i munnen.»

Jeg tok boken fra engelens hånd og spiste den; den smakte søtt som honning i munnen, men straks etter å ha spist den, ble magen min bitter.

Han sa til meg: «Du skal profetere igjen for mange folkeslag, nasjoner, språk og konger.»