1 Høysangen, som tilhører Salomo.
2 La ham kysse meg med leppens kyss, for din kjærlighet er bedre enn vin.
3 På grunn av duften av dine gode salver blir ditt navn som en utgytt salve, og derfor elsker jomfruene deg.
4 Dra meg med deg! Vi skal løpe etter deg; kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi skal fryde oss og juble over deg, og minnes din kjærlighet mer enn vin, for de rettferdige elsker deg.
5 Jeg er svart, men vakker, o døtre i Jerusalem, som Kedar-telt og Salomos gardiner.
6 Se ikke på meg fordi jeg er svart, for solen har brent meg. Mine mors barn ble sinte på meg og lot meg passe vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke holdt.
7 Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du beiter og lar din flokk hvile midt på dagen, for hvorfor skal jeg være som en som går langs sidene av flokkene til dine ledsagere?
8 Om du ikke vet det, o den vakreste blant kvinner, så gå ut i flokkens fotspor og beit dine geiter ved hyrdeteltene.
9 Jeg har sammenlignet deg, min elskede, med en gruppe hester i Faraos vogner.
10 Dine kinn er vakre med rader av juveler, og din hals prydes av gullkjeder.
11 Vi skal lage for deg rammer av gull med pyntelementer av sølv.
12 Mens kongen sitter ved sitt bord, sprer min nard sin duft.
13 Min elskede er for meg som en bunt med myrra; han skal ligge om natten mellom mine bryster.
14 Min elskede er for meg som en klase med kamfer i Engedis vingårder.
15 Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker, du har duer i øynene.
16 Se, du er vakker, min elskede, ja, behagelig; og vår seng er grønn.
17 Bjelkene i vårt hus er av sedertre, og takstolene av gran.