1 Hvor har din elskede tatt veien, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt bort, slik at vi kan lete etter ham sammen med deg?

2 Min elskede har gått ned i sin hage, til de duftende sengene, for å beite i hagene og plukke liljer.

3 Jeg er min elskedes, og min elskede er min: han beiter blant liljene.

4 Du er vakker, min elskede, som Tirzah, like staselig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med faner.

5 Vend øynene dine bort fra meg, for de har overvunnet meg; håret ditt ligner en flokk geiter som kommer fra Gilead.

6 Tennene dine er som en flokk sauer som stiger opp fra vaskingen, der hver enkelt bærer tvillinger og ingen er barren.

7 Dine tinninger, midt i ditt hår, ligner et stykke granateple.

8 Det finnes seksti dronninger, åttifire bihustruer og utallige jomfruer.

9 Min due, min rene, er bare én; hun er den eneste fra sin mor, den utvalgte av den som fødte henne. Døtrene så henne og velsignet henne; ja, dronningene og bihustruene roste henne.

10 Hvem er hun som fremstår som morgenen, vakker som månen, strålende som solen, og fryktinngytende som en hær med faner?

11 Jeg gikk ned i nøtternes hage for å se dalens frukter, og for å undre meg over om vinrankene blomstret og granateplene spirede.

12 Om jeg noen gang var oppmerksom, gjorde min sjel meg lik Amminadibs stridsvogner.

13 Vend tilbake, vend tilbake, o Shulamitt; vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil du se i Shulamitt? Som en følge med to hærer.