Dessuten, brødre, kunngjør jeg for dere det evangeliet som jeg forkynte for dere, som dere også har mottatt, og som dere står i.

Ved det blir dere også frelst, dersom dere holder fast ved det ord jeg forkynte dere, med mindre dere har kommet til tro forgjeves.

For jeg overga til dere først og fremst det som jeg selv mottok, at Kristus døde for våre synder, etter skriftene,

og at han ble begravet, og at han stod opp igjen på den tredje dagen, etter skriftene,

og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv.

Etter dette ble han sett av mer enn fem hundre brødre samtidig, hvorav de fleste fortsatt lever, men noen har sovnet inn.

Deretter ble han sett av Jakob, så av alle apostlene.

Og sist av alle ble han også sett av meg, som av et ufullbåret foster.

For jeg er den minste av apostlene, og er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.

Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle—likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.

Enten det derfor er jeg eller de andre—slik forkynner vi, og slik kom dere til troen.

Men hvis Kristus forkynnes at han er oppstått fra de døde, hvordan kan noen blant dere si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde?

For hvis det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus stått opp.

Og hvis Kristus ikke er stått opp, da er vår forkynnelse forgjeves, og deres tro er også forgjeves.

Ja, og da framstår vi som falske vitner om Gud, fordi vi har vitnet om Gud at han har oppreist Kristus, som han ikke oppreiste hvis det altså ikke er sant at de døde står opp.

For hvis de døde ikke står opp, da er Kristus heller ikke oppstanden.

Men hvis Kristus ikke er oppstanden, er deres tro forgjeves, og dere er fortsatt i deres synder.

Da er også de som er sovnet inn i Kristus, gått fortapt.

Hvis vi bare i dette livet har håp til Kristus, er vi de ynkeligste av alle mennesker.

Men nå er Kristus virkelig oppstått fra de døde, han er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn.

For siden døden kom ved et menneske, så kom også oppstandelsen fra de døde ved et menneske.

For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus.

Men hver i sin egen ordning: Kristus som førstegrøden, deretter, ved hans komme, de som tilhører Kristus.

Så kommer enden, når han overgir riket til Gud Fader, etter at han har tilintetgjort all makt, myndighet og herredømme.

For han må herske, inntil han har lagt alle fiender under sine føtter.

Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden.

For «han har lagt alt under hans føtter». Men når det sies: «alt er underlagt ham», er det klart at dette ikke inkluderer ham som underla ham alt.

Og når alt er blitt underlagt ham, da skal også Sønnen selv være underlagt ham som la alt under ham, for at Gud kan være alt i alle.

Ellers, hva skal de gjøre som lar seg døpe for de døde? Hvis døde overhodet ikke står opp, hvorfor lar de seg da døpe for døde?

Og hvorfor utsetter vi oss for fare hver time?

Jeg forsikrer, ved den ros jeg har over dere i Kristus Jesus vår Herre: Jeg dør daglig.

Om jeg kjempet mot ville dyr i Efesos på menneskelig vis, hva gagn hadde jeg da, dersom de døde ikke står opp? «La oss spise og drikke, for i morgen dør vi!»

Bli ikke forført: Dårlig omgang ødelegger gode vaner.

Våkn opp til rettferdighet og synd ikke! For noen har ikke kunnskap om Gud—dette sier jeg til skam for dere.

Men noen vil si: Hvordan står de døde opp? Og med hva slags kropp kommer de?

Du uforstandige! Det du sår blir ikke gjort levende hvis det ikke først dør.

Og det du sår, du sår ikke den kroppen som skal bli, men et nakent korn, enten av hvete eller noe annet slag.

Men Gud gir det en kropp slik han vil, hvert frø får sin egen kropp.

Ikke alt kjøtt er det samme. Ett er menneskers, et annet dyrs, et annet fiskers og et annet fuglers.

Det finnes også himmelske legemer og jordiske legemer; men annen glans har de himmelske, og annen glans har de jordiske.