Apostlenes gjerninger 14:11
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, løftet de stemmen sin og ropte på lykaonisk: «Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse!»
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, løftet de stemmen sin og ropte på lykaonisk: «Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse!»
Da folket så hva Paulus hadde gjort, hevet de stemmen og sa på lykaonisk: Gudene har kommet ned til oss i menneskeskikkelse.
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de høyt på lykaonisk: Gudene er kommet ned til oss i menneskeskikkelse!
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk: «Gudene har steget ned til oss i menneskeskikkelse!»
Og da folket så hva Paulus hadde gjort, løftet de sine stemmer og sa på lykaonisk: Gudene er steget ned til oss i menneskelig skikkelse.
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, hevet de stemmen sin og snakket på lykajonsk og sa: "Guder som har blitt mennesker har kommet ned til oss!"
Og da folket så hva Paulus hadde gjort, løftet de stemmene sine og sa på lykaonisk: Gudene har kommet ned til oss i menneskers skikkelse.
Da folket så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk: Gudene har blitt som mennesker og kommet ned til oss.
Og da folk så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk: «Guder har kommet ned til oss i menneskers skikkelse!»
Da folkemengden så det Paulus hadde gjort, ropte de opphisset på lykaonisk: "Gudene har blitt som mennesker og kommet ned til oss!"
Og da folket så hva Paulus hadde gjort, løftet de sine røster og sa på lykaonsk: Gudene har kommet ned til oss i menneskers skikkelse.
Da folket så hva Paul hadde gjort, utbrøt de på Lykaonisk: «Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse.»
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, løftet de stemmen sin og ropte på lykaonisk: «Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse!»
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk språk: "Gudene har i menneskeskikkelse kommet ned til oss!"
When the crowd saw what Paul had done, they raised their voices in the Lycaonian language, saying, 'The gods have come down to us in human form!'
Da folket så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykonisk: 'Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse!'
Men der Mængden saae det, som Paulus havde gjort, opløftede de deres Røst og sagde paa Lycaonisk: Guderne ere blevne Mennesker lige og ere komne ned til os.
And when the people saw what Paul had done, they lifted up their voices, saying in the speech of Lycaonia, The gods are come down to us in the likeness of men.
Da folket så det Paulus hadde gjort, løftet de røstene sine og sa på lykaonisk: Gudene har kommet ned til oss i menneskeskikkelse.
And when the people saw what Paul had done, they raised their voices, saying in the Lycaonian language, The gods have come down to us in the likeness of men.
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, hevet de røsten og sa på lykaonisk: "Gudene har steget ned til oss i menneskeskikkelse!"
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de høyt på lykaonisk: ‘Gudene har i menneskeskikkelse steget ned til oss.’
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonsk: Gudene har stigit ned til oss i menneskeskikkelse.
Da folk så hva Paulus hadde gjort, ropte de på sitt språk, lykonisk: Guder har kommet ned til oss i menneskers skikkelse!
And when the people sawe what Paul had done they lifte vp their voyces sayinge in the speache of Lycaonia: Goddes are come doune to vs in the lyknes of men.
But whan the people sawe what Paul had done, they lifte vp their voyce, and sayde in ye speache of Lycaonia: The goddes are become like vnto men, and are come downe vnto vs.
Then when the people sawe what Paul had done, they lift vp their voyces, saying in ye speach of Lycaonia, Gods are come downe to vs in the likenesse of men.
And when the people saw what Paul had done, they lyft vp their voyces, saying in the speache of Lycaonia: Gods are come downe to vs in the lykenesse of men.
And when the people saw what Paul had done, they lifted up their voices, saying in the speech of Lycaonia, The gods are come down to us in the likeness of men.
When the multitude saw what Paul had done, they lifted up their voice, saying in the language of Lycaonia, "The gods have come down to us in the likeness of men!"
and the multitudes having seen what Paul did, did lift up their voice, in the speech of Lycaonia, saying, `The gods, having become like men, did come down unto us;'
And when the multitude saw what Paul had done, they lifted up their voice, saying in the speech of Lycaonia, The gods are come down to us in the likeness of men.
And when the multitude saw what Paul had done, they lifted up their voice, saying in the speech of Lycaonia, The gods are come down to us in the likeness of men.
And when the people saw what Paul had done, they said in a loud voice, in the language of Lycaonia, The gods have come down to us in the form of men.
When the multitude saw what Paul had done, they lifted up their voice, saying in the language of Lycaonia, "The gods have come down to us in the likeness of men!"
So when the crowds saw what Paul had done, they shouted in the Lycaonian language,“The gods have come down to us in human form!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Og de kalte Barnabas Jupiter, og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.
13Presten i Jupiters tempel, som lå ved inngangen til byen, brakte okser og kranser til portene og ville ofre sammen med mengden.
14Men da apostlene Barnabas og Paulus fikk høre dette, flerret de klærne sine, sprang inn blant folkemengden og ropte:
15«Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også dødelige mennesker som dere, og forkynner dere det glade budskap at dere skal vende dere bort fra disse tomme avgudene til den levende Gud, som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
6merket de dette og flyktet til byene Lystra og Derbe i Lykaonia og til områdene omkring.
7Der forkynte de evangeliet.
8I Lystra satt en mann som var lam i føttene, han hadde vært ufør helt fra mors liv og hadde aldri gått.
9Denne mannen hørte på Paulus som talte; Paulus festet blikket på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet,
10sa han med høy røst: «Reis deg opp og stå på føttene dine!» Da spratt han opp og gikk.
17Hun fulgte etter Paulus og oss mens hun ropte og sa: «Disse mennene er tjenere for Den høyeste Gud og viser dere frelsens vei!»
18Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.
19Men det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium som egget opp folket; og etter å ha steinet Paulus, dro de ham utenfor byen, og trodde han var død.
20Men da disiplene stod rundt ham, reiste han seg opp og gikk inn i byen igjen; og dagen etter dro han av gårde sammen med Barnabas til Derbe.
6De ventet at han skulle hovne opp, eller plutselig falle død om; men etter at de hadde ventet lenge og så at ingenting farlig skjedde ham, forandret de mening og sa at han var en gud.
25Han samlet dem og andre med tilsvarende yrke og sa: «Menn, dere vet at vår velstand skyldes dette håndverket.
26Dere ser og hører hvordan denne Paulus har overtalt og vendt bort mange mennesker ikke bare i Efesos, men nesten overalt i Asia, idet han sier at guder som er laget med hender, ikke er virkelige guder.
22Folket ropte da til ham: «Dette er en guds røst og ikke et menneskes!»
29For tidligere hadde de sett Trofimus fra Efesos sammen med ham i byen, og trodde at Paulus hadde tatt ham med inn i templet.
30Hele byen kom i opprør, og folket stimlet sammen. De grep Paulus, dro ham ut av templet, og straks ble templets porter stengt.
34Men da de skjønte at han var jøde, ropte alle i kor i omkring to timer: «Stor er Diana, efesernes gudinne!»
35Til slutt stillet bysekretæren folket og sa: «Efesere, hvem vet vel ikke at byen Efesos vokter tempelet til den store Diana og det bildet som falt ned fra himmelen?
11Og Gud gjorde helt spesielle under ved Paulus' hender,
28Da de hørte dette, ble de grepet av sinne og ropte høyt: «Stor er Diana, efesernes gudinne!»
29Og hele byen kom i forvirring; de grep Gaius og Aristarkus, makedoniere som reiste sammen med Paulus, og stormet samstemmig av sted inn i teatret.
12Da tidde hele folkemengden og lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
11kretere og arabere — vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk.»
12De ble alle forbauset og forvirret og sa til hverandre: «Hva betyr dette?»
22Paulus stilte seg da midt på Areopagos og sa: «Atenske menn, jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse.
23For da jeg gikk omkring og betraktet deres helligdommer, fant jeg et alter med denne innskriften: «FOR EN UKJENT GUD.» Den Gud som dere altså dyrker uten å kjenne ham, han forkynner jeg nå for dere.
18Noen epikureiske og stoiske filosofer begynte også å diskutere med ham. Noen sa: «Hva ønsker denne pratmakeren å si?» Andre sa: «Det ser ut som han forkynner fremmede guder,» fordi han forkynte Jesus og oppstandelsen.
19Og de tok ham med seg og førte ham til Areopagos og sa: «Kan vi få vite hva slags ny lære dette er som du forkynner?
12Da Peter så det, talte han til folket: «Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette, eller hvorfor stirrer dere på oss, som om det er ved vår egen kraft eller fromhet at vi fikk denne mannen til å gå?
6Da denne lyden ble hørt, samlet en stor folkemengde seg, og de ble forvirret, fordi hver enkelt hørte disiplene tale på sitt eget språk.
7De ble ute av seg av undring og sa til hverandre: «Er ikke alle disse som taler galileere?
26Alle ble slått av undring, og de priste Gud og ble fylt av frykt, og sa: «I dag har vi sett utrolige ting!»
19Etter at han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
15Og etter opplesning av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem, og sa: «Brødre, dersom dere har noe trøstens ord til folket, så tal nå!»
16Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere gudfryktige, hør på meg:
27Da de kom dit og hadde samlet hele menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
17Dette ble kjent for alle jødene og grekerne som bodde i Efesos, og frykt kom over alle, og Herren Jesu navn ble opphøyd.
29Da ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
1Og det skjedde i Ikonium at de begge gikk sammen inn i jødenes synagoge, og de talte slik at en stor mengde, både av jødene og av grekerne, trodde.
21Etter at de hadde truet dem enda mer, lot de dem gå; for de fant ikke hvordan de kunne straffe dem, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
6Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte i tunger og profeterte.
12Da landshøvdingen så det som skjedde, kom han til tro, undrende over Herrens lære.
39Deretter kom de og ba dem unnskylde, førte dem ut og ba dem forlate byen.
19Men da hennes herrer så at deres håp om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget foran myndighetene.
9Og alt folket så ham gå omkring og prise Gud.
20Men noen av dem var menn fra Kypros og Kyréne. Da disse kom til Antiokia, begynte de å tale også til grekerne og forkynte budskapet om Herren Jesus.