1 Å, dere uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere slik at dere ikke lenger adlyder sannheten? Dere som jo klart fikk malt for øynene deres at Jesus Kristus ble korsfestet.
2 Dette ene vil jeg vite av dere: Mottok dere Ånden ved lovgjerninger, eller ved å høre og tro?
3 Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånden, vil dere så fullføres ved kjøttet?
4 Har dere opplevd så mye forgjeves? Hvis det da virkelig er forgjeves.
5 Han som gir dere Ånden og gjør undergjerninger blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved å høre og tro?
6 Slik var det også med Abraham: Han trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7 Dere skal altså vite at de som lever av tro, de er Abrahams barn.
8 Og Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og forkynte på forhånd evangeliet for Abraham og sa: «I deg skal alle folkeslag bli velsignet.»
9 Så blir altså de som lever av tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
10 Men alle som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: «Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovboken, og gjør etter det.»
11 Og at ingen blir rettferdiggjort ved loven for Gud, er klart, for: «Den rettferdige skal leve ved tro.»
12 Loven bygger ikke på tro, men: «Det mennesket som holder budene, skal leve ved dem.»
13 Kristus har kjøpt oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss; for det står skrevet: «Forbannet er hver den som henger på et tre.»
14 Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen skulle få Åndens løfte.
15 Brødre, la meg bruke et bilde fra menneskelivet: Selv når en pakt bare dreier seg om en menneskelig avtale, kan ingen oppheve eller legge til noe når den først er stadfestet.
16 Nå ble løftene gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke «til ætter», som om det gjaldt mange; men til én, «Til din ætt», og dette er Kristus.
17 Dette vil jeg si: Pakten som tidligere ble stadfestet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, sette til side, slik at løftet settes ut av kraft.
18 For hvis arven beror på loven, hviler den ikke lenger på løfte; men det var ved løfte Gud gav den til Abraham.
19 Hva var da hensikten med loven? Den ble lagt til på grunn av overtredelsene, inntil ætlingen kom som løftet var gitt til, og den ble gitt ved engler, gjennom hånden til en mellommann.
20 En mellommann representerer mer enn én part, men Gud er én.
21 Står da loven i motsetning til Guds løfter? På ingen måte! For om det var blitt gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig ha kommet ved loven.
22 Men Skriften har lukket alt inn under synd, slik at løftet ved tro på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.
23 Før troen kom, ble vi holdt innestengt under loven, fengslet inntil troen som skulle åpenbares senere.
24 Derfor ble loven vår vokter fram til Kristus, slik at vi skulle rettferdiggjøres ved tro.
25 Men etter at troen har kommet, er vi ikke lenger under vokteren.
26 For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus.
27 For så mange av dere som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus.
28 Her er det verken jøde eller greker, verken slave eller fri, verken mann eller kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus.
29 Og dersom dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams ætt, og arvinger ifølge løftet.